Arbeidsmiljøet i norsk luftfart

Rundt 2.500 besetningsmedlemmer (piloter og kabinansatte) svarte på undersøkelsen i 2015, noe som tilsvarte om lag halvparten av de ansatte i norsk sivil luftfart. Det var første gang hele bransjen innen sivil luftfart ble kartlagt, noe som gjorde at man kunne sammenligne arbeidsmiljøet i luftfarten med andre yrkesgrupper i Norge.

− Vi ønsket å høre hva de ansatte selv mener om sitt arbeidsmiljø. Selv om ikke alle har svart, gir undersøkelsen oss en god indikasjon på arbeidsmiljøet i luftfarten, fortellerer sjeflege og leder for Human factor i Luftfartstilsynet, Trond-Eirik Strand.

Undersøkelsen viste at det er forskjeller mellom sektorene i luftfarten. Det var sektoren med de store kommersielle flyselskapene som hadde de største utfordringene innen arbeidsmiljø i 2015. Både piloter og andre besetningsmedlemmer oppga at de ofte var slitne, og at arbeidet gikk ut over egen helse. Andelen var større enn gjennomsnittet for norske arbeidstakere.

Fysisk og psykisk utmattet

Besetningsmedlemmer har strenge hviletidsbestemmelser. Samtidig viser svarene at kun 19 prosent av pilotene og 12 prosent av kabinbesetningen daglig opplevde at de fikk tilstrekkelig hvile og avkobling mellom arbeidsdagene, når en ser bort fra søvn. Tilsvarende tall for gjennomsnittet av norske arbeidstakere var 71 prosent i 2015.

Totalt 72 prosent av pilotene og 85 prosent av kabinbesetningen i de store kommersielle flyselskapene svarte at de at de «av og til» eller «ofte» følte seg fysisk eller psykisk utmattet etter endt arbeidsperiode.

Luftfartstilsynet har bedt flyselskapene om å jobbe mer med «fatigue risk management». Det vil si systemer som skal hindre fatigue (tretthet/utmattelse) blant piloter og kabinbesetning. Luftfartstilsynet følger opp med tilsyn og kontrollerer hvordan selskapene selv håndterer dette gjennom deres egne flysikkerhetssystem.

Det er selskapene som har ansvaret for å sikre arbeidstakerne et godt arbeidsmiljø og ivareta flysikkerheten. Selv om en del av funnene i undersøkelsen skiller seg negativt ut, er ikke Luftfartstilsynet bekymret for flysikkerheten per i dag.

− Denne undersøkelsen sier ingenting om at prestasjonene går ned. Vi har heller ikke registrert flere uønskede hendelser eller ulykker knyttet til fatigue eller sykdom i denne sektoren de siste årene. Likevel følger vi opp med blant annet mer spissede tilsyn og målrettede tiltak. Luftfartstilsynet vil bidra til at de ansattes arbeidsmiljø blir ivaretatt, og at ikke dette påvirker flysikkerheten negativt, sier Trond-Eirik Strand.

Syke på jobb

Undersøkelsen fra 2015 viste videre at mange gikk på jobb selv om de var så syke at de egentlig burde ha holdt seg hjemme. Totalt 39 prosent av pilotene og 59 prosent av kabinbesetningen i fast jobb rapporterte at de hadde gått på jobb to ganger eller mer i løpet av en periode på 12 måneder, selv om de var syke.

− Dette resultatet er vi ikke fornøyde med, og det er ikke bra at spesielt piloter møter syke på jobb. Piloter skal være friske og opplagte når de starter sin arbeidsdag, sier sjeflege Strand, som samtidig peker på at både den enkelte arbeidstaker og flyselskapene har et ansvar her.

− Vi har ikke indikasjoner på at dette har gått utover flysikkerheten. Vi har som nevnt ikke observert flere uønskede hendelser i denne sektoren de senere årene. Det er derfor ikke holdepunkter for å si at flysikkerheten er påvirket. Vi følger likevel dette opp med flere tiltak, poengterer Strand.

Resultatene fra undersøkelsen er tatt inn i Luftfartstilsynets totale vurdering av risikofaktorene som påvirker sikkerheten i luftfarten. Mer spissede tilsyn og tettere oppfølging av flyselskapene er viktig. I tillegg har Luftfartstilsynet spilt inn disse resultatene til Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA). EASA skal evaluere – og eventuelt forbedre – dagens regelverk om fly- og hviletidsbestemmelser.

Andre funn

Arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2015 viste også at en høy andel av besetningsmedlemmene at de har et meningsfylt arbeid, når vi ser på alle sektorene i norsk luftfart svarer. På spørsmål om de blir godt tatt vare på av selskapene, kom gruppen som helhet godt ut, sammenlignet med andre referanseundersøkelser om arbeidsmiljø i Norden.

Disse var med i undersøkelsen:

• «Fixed wing» betyr kommersielle selskaper med passasjertrafikk.
• «Store fixed wing» betyr at disse har den største passasjertrafikken i Norge.
• «Små fixed wing» har en mindre andel av passasjertrafikken i Norge.
• «Offshore helikopter» er selskapene som flyr til og fra norsk sokkel.
• «Innenlands helikopter» er selskapene som flyr på fastlandet.