Innhold

Droneregler

Her finner du de viktigste reglene for å fly drone trygt, sikkert og lovlig.

Illustrasjonsbilde. Foto: Unsplash.com/Bryan-p

Introduksjon

Det finnes mange regler for lovlig og trygg droneflyging og det er nødvendig at du setter deg inn i dem før du letter fra bakken. Under følger en beskrivelse av de fem viktigste reglene.

De fem viktigste reglene

Flyr du drone, må du ta dronelappen
De aller fleste som flyr drone må registrere seg på flydrone.no og ta nødvendige kurs og eksamen.

Unntak: Dersom dronen din enten 1) både veier under 250 gram og ikke har kamera, eller 2) er CE-merket som leketøy, er du ikke pålagt å registrere deg, ta nettkurs og eksamen. Veier dronen din under 250 gram og har kamera, må du registrere deg, men er ikke pålagt å ta kurs og eksamen.
Du skal alltid kunne se dronen
Det er viktig å ikke stole blindt på det skjermen viser – det kan være personer og lignende i nærheten som må tas i betraktning under flyging. Derfor må du alltid vite hvor dronen befinner seg i lufta, og ha kontroll på omgivelsene.
Vit hvor du ikke har lov til å fly
Det finnes flere steder det er forbudt å fly over eller i nærheten av. Du må blant annet respektere sikkerhetsavstandene til flyplasser hvis du ikke har tillatelse fra tårnet. Det er også forbudt å fly over eller i nærheten av verneområder og nasjonalparker, militære områder, bysentrum, gassterminaler, fengsler og ambassader, oljeplattformer og områder hvor det pågår innsats fra nødetater.
Ikke fly høyere enn 120 meter
Du kan ikke fly lenger enn 120 meter unna nærmeste punkt på bakken.
Ikke fly over folkeansamlinger
Det er ikke lov å fly over arrangementer med store folkemengder, for eksempel konserter, festivaler og idrettsarrangementer.

Noen unntak for leketøydroner

Dronereglene slik som høyde, forbudssoner, synsrekkevidde og overflyging gjelder også ved bruk av leketøydroner. Men når man flyr leketøydrone gjelder ikke reglene om 16 års grense, dronelappen (registrering/kurs) og forsikring.

Registrering i flydrone.no

Mann som fører drone. Når du flyr drone er du kaptein.

Når du flyr drone er du kaptein. Foto: Riktig Spor

For å fly drone i Norge må du registrere deg på flydrone.no. Her forklarer vi hvordan du registrerer deg.

Unntak: Dersom dronen din enten 1) både veier under 250 gram og ikke har kamera, eller 2) er CE-merket som leketøy, er du ikke pålagt å registrere deg, ta nettkurs og eksamen. Veier dronen din under 250 gram og har kamera, må du registrere deg, men er ikke pålagt å ta kurs og eksamen.

Registrer deg som:
Privatperson: Du flyr bare for deg selv.

Organisasjon: Du er hovedkontaktperson for droneoperasjoner i en virksomhet. Du vil bli bedt om å oppgi organisasjonsnummeret. Det skal bare være én registrering per organisasjonsnummer.

Dersom du registrerer et enkeltpersonforetak på flydrone.no, kan du benytte samme operatørnummer til privat flyging. Du behøver derfor ikke registrere organisasjon og privatperson.

Pilot for en organisasjon: Du flyr for en organisasjon og skal bare ta kurs og eksamen.
Logg deg inn på flydrone.no:
Innlogging skjer via ID-porten på flydrone.no.
Fyll inn informasjon:
Som privatperson blir du bedt om å legge inn forsikringsnummer. Har du ikke dette klart, kan du la feltet stå tomt og fylle dette inn senere.

For organisasjoner skal du oppgi organisasjonsnummeret fra Brønnøysundregisteret (9 siffer uten mellomrom).
Betal gebyr:
Privatpersoner og organisasjoner betaler et gebyr iht. gebyrforskriften § 32 for registrering som droneoperatør.

Det er kun mulig med elektronisk betaling via din profil i flydrone.no.

Kvittering for betaling finner du på "min side", både for deg selv og for organisasjonen du sitter som hovedkontaktperson for.
Ta kurs og eksamen:
For å fly i underkategori A1 og A3 som pilot eller privatperson trenger du et kompetansebevis. Lenke til vårt nettkurs finner du inne på din profil i flydrone.no. Du får tilgang til eksamen etter fullført nettkurs. (Husk å klikke igjennom alle sider inklusive kontrollspørsmål for at kurset skal bli merket som fullført.)

Etter bestått eksamen er kompetansebeviset ditt tilgjengelig på "Min side" på flydrone.no.

Ønsker du å fly i A2, kreves ytterligere kompetanse. Nettkurset for A2 finner du også på flydrone.no. Selve eksamen for A2-teori tas på trafikkstasjonen.
På flydrones "Min side" kan du:
- Laste ned ditt kompetansebevis.

- Laste ned kvittering under "betaling". Merk at kvitteringen for organisasjonen finner du i nedtrekksmenyen ved organisasjonsnavnet.

- Knytte deg til en organisasjon som pilot (klikk på +tegnet ved siden "Fly for en organisasjon" i venstremenyen).

- Opprette en ny organisasjon (klikk på +tegnet ved siden av "Registrer organisasjon" i venstremenyen).

- Oppdatere kontaktinformasjon.

- Legge til eller oppdatere forsikringsnummer.

- Finne lenke til A1/A3 og A2-kurset under "Pilotkompetanse".

Kategorier for ulike typer flyging

Drone- og modellflyging skjer i én av tre kategorier:

Åpen kategori omfatter lavrisiko-operasjoner med mindre droner og modellfly innenfor faste rammer. Er du ny drone-/modellflyger, anbefaler vi deg å begynne der.
Spesifikk kategori er for operasjoner med høyere risiko som faller utenfor åpen kategori.
Sertifisert kategori omfatter høyrisiko operasjoner sammenlignbar med bemannet luftfart.

I neste kapittel finner du mer informasjon om de ulike kategoriene og krav til deg som pilot eller organisasjon.

Åpen kategori

Åpen kategori omfatter lavrisiko-operasjoner med mindre droner innenfor faste rammer. Åpen kategori deles inn i tre underkategorier, A1, A2 og A3. Ta vår interaktive veileder nedenfor for å finne ut hvilken underkategori du havner i.

Lenker til nyttige veiledere

Guide til droneregelverket

Interaktiv veileder – finn ut hvilken underkategori du havner i

Hvor kan du fly drone og modellfly?

For alle operasjoner innen åpen kategori gjelder:

Registrer deg på flydrone.no.
Ta eksamen tilsvarende underkategorien du skal fly i. A1/A3-eksamen er en netteksamen som du tar i flydrone.no. A2-eksamen må du ta på en trafikkstasjon.
Dronen må veie mindre enn 25 kg.
Flygingen skjer med maks 120 meter høyde over bakken eller vannet.
Det flys innenfor synsrekkevidde (Visual Line Of Sight/VLOS). FPV-flyging er tillatt hvis piloten har en observatør ved siden av seg.
Det fraktes ikke farlig gods og det slippes ikke noe frakt under flygingen.
Det skal ikke flys over folkemengder.
Du må ha ansvarsforsikring.
Du må merke dronen med operatørnummer.

Merk: Den nye STS-eksamen dekker også kravene til A2. Det er derfor ikke behov for A2-sertifikat så lenge STS-eksamen er bestått.

Høydebegrensningen på 120 meter er oppgitt som «avstand fra nærmeste punkt på jordoverflaten». Altså kan man fly mer enn 120 meter høyde vertikalt i nærheten av fjell eller klipper.

Du må være minst 16 år for å kunne fly. Aldersgrensen gjelder ikke for selvbygde droner mindre enn 250 gram og som flyr saktere enn 19 m/s, og heller ikke for C0-droner som er klassifisert som leketøy. Hvis du er yngre enn 16 år og har tatt kurs og eksamen, kan du fly under veiledning fra en person som er 16 år eller eldre og har tatt kurs og eksamen. Operatøren du flyr under, må også ha betalt gebyr for registrering på flydrone.no for å få operatørnummeret som dronen skal merkes med.

A1 – «Over folk»

I denne underkategorien kan du fly med:

C0- eller C1-merkede droner.
Selvbygde droner opp til 250 g som flyr saktere enn 19 m/s.
Droner opp til 250 g som kom på markedet før 1. januar 2024.

Med C1-droner og droner over 250 gram skal du ikke fly over andre personer.

A2 – «Nærme folk»

I denne underkategorien kan du kun fly med C2-merkede droner.

Med C2-droner skal du holde 30 meter horisontalt avstand fra andre personer og 5 meter avstand når du flyr i saktemodus.

I tillegg gjelder 1:1 regelen: Dronen skal ha minst like stor horisontal avstand fra andre som dronens vertikale høyde over bakken. For eksempel hvis dronen er på 100 meters høyde skal den ha minst 100 meter avstand fra utenforstående personer.

A2-eksamen

For å fly underkategori A2, må du bestå A2-eksamen. Nettkurs for A2 kan tas via din bruker på flydrone.no, mens eksamen må tas ved en trafikkstasjon. OBS: Trafikkstasjonen tilbyr også den droneeksamen som er for piloter av RO2/RO3-operatører som flyr på statsluftfart. For å fly i A2 må du ta "A2-eksamen".

Etter at du har bestått A2-eksamen på trafikkstasjonen må du gjennomføre praktisk egentreningen i trygge omgivelser. Formålet med egentreningen er at du skal fly trygt i nærheten av andre. For å gjøre dette må du være kjent med hvordan dronen fungerer. Du bør øve på svinger, endring av fart, endring av høyde og endring av retning, returnere hjem og landing. Du bør også trene på unormale situasjoner som tap av GPS, tap av radiosignaler og hvordan du bør reagere hvis et ubemannet luftfartøy kommer inn i operasjonsområdet.

Følg denne lenken for å lese regelverket for egentrening.

Når du har gjennomført egentrening må du bekrefte dette ved å levere inn en egenerklæring. Du finner et valg for dette på siden pilotkompetanse inne i flydrone.no etter at du har bestått A2-eksamen (over pilotbeviset).

A3 – «Unna folk»

I denne underkategorien kan du fly med:

C2-, C3-, og C4-merkede droner.
Med droner opp til 25 kg som er selvbygd eller tilgjengelig på markedet før 1. januar 2024.
Man kan også fly C0 og C1 merkede droner etter reglene i A3. Det er allikevel enklere å fly disse i A1.

Innen A3 må du holde minst 150 meter avstand til bolig-, nærings-, industri- eller rekreasjonsområder. Det skal ikke være andre personer til stede enn de som er involvert i droneflygingen. Hvis det kommer noen inn i området der du flyr, skal du holde minst 30 meter avstand og følge 1:1 regelen.

VLOS-kravet

VLOS betyr at piloten hele tiden skal kunne se dronen, slik at man kan styre i forhold til andre luftfartøy, folk og hindringer for å unngå kollisjon.

Dronesystemer med kamera har gjerne en skjerm på fjernkontrollen som gir piloten informasjon, som batterinivå og mulighet til å styre kameraet.

Om farten på dronen er lav, og man har god kontroll på dronen og omgivelsene, kan det være ok å kikke på skjermen sin i korte perioder av gangen for å sjekke status og justere kamera.

Dersom piloten må bruke mye tid med blikket på skjermen, kan han ha en utkikksperson ved siden av seg som holder øye med dronen. Da regnes det fortsatt som VLOS.

Dersom du flyr i A1, trenger du ikke å ha dronen i VLOS når følg-meg eller "follow-me" modus brukes. Avstand mellom dronen og piloten kan da maksimalt være 50 meter.

Prosedyrer/operasjonsmanual

Det er krav til prosedyrer tilpasset aktiviteten. Ved én pilot (der pilot og operatør er samme person) er det ikke krav til at prosedyrene er skriftlige dersom man for eksempel bruker prosedyrer definert av produsenten i operasjonsmanualen. Ved flere piloter i organisasjonen, skal operatøren:

utarbeide operasjonsprosedyrer for å koordinere droneoperasjonene blant ansatte
lage og vedlikeholde en liste over personell og deres oppgaver.

FPV-flyging

Regelverket tillater kun VLOS-flyging i åpen kategori. Det åpnes allikevel for at piloten kan fly ved hjelp av videobriller, såkalt FPV (First Person View). Følgende krav må da tilfredsstilles:

Piloten må ha en observatør ved siden av seg som hele tiden kan se dronen.
Observatøren skal kunne gi piloten instruksjon om å lande dersom det er fare på ferde. Eksempel på det kan være luftfartøy eller utenforstående personer på vei inn i området.

Dersom du flyr i A1, trenger du ikke å ha dronen i VLOS når følg-meg eller "follow-me" modus brukes. Avstand mellom dronen og piloten kan da maksimalt være 50 meter.

FPV-flyging gjennom modellflyklubb

Norges Luftsportsforbund (NLF) har et sikkerhetssystem som åpner for FPV-flyging også uten observatør. Da bruker man en sjekkliste for å vurdere om det er trygt å fly. For å gjøre dette må man være medlem i en modellflyklubb gjennom NLF, følge sikkerhetssystemet deres, og være registrert på flydrone.no.

Modellflyging

Modellflyging må du enten gjøre i åpen kategori, eller i regi av en modellflyklubb med et sikkerhetssystem som er godkjent av Luftfartstilsynet. I dag er det kun Norges Luftsportsforbund (NLF) som har et slikt system.

Uavhengig om du flyr i åpen kategori eller i regi av en modellflyklubb, må du gå på flydrone.no og registrere deg som privatperson som droneoperatør. Husk å merke modellen med operatørnummeret ditt.

Skal du fly i en modellflyklubb vil det også være egne krav til kurs og opplæring avhengig av størrelse og motortype på modellflyet. Reglene kan også være forskjellig for hva som gjelder i åpen kategori. Alt dette vil være beskrevet i sikkerhetssystemet til klubben.

Dersom du flyr etter sikkerhetssystemet til modellflyklubben er det ikke krav til at man skal ta kursene på flydrone.no. Du forholder deg da til opplæringskravene i det godkjente sikkerhetssystemet.

Dersom du ønsker å vite mer om flyging i modellflyklubb, kan du ta kontakt med Norges Luftsportsforbund.

Spesifikk kategori

Droneoperasjoner med høyere risiko som faller utenfor åpen kategori.

Lær mer om kravene i spesifikk kategori

Veileder for droneoperasjoner i spesifikk kategori

Regelverket åpner for tre muligheter hvordan du kan operere innenfor spesifikk kategori:

Søke om tillatelse: Du sender en søknad til oss der du beskriver operasjonen, dronetypen, kompetansen til piloten(e) og foretar en risikovurdering. Risikovurderingen skal bruke SORA-metodikken (Specific Operation Risk Assessment). Basert på dette kan du få tillatelse fra oss til å utføre denne typen operasjon. Vær oppmerksom på at det alltid er en type operasjon som godkjennes, ikke bare operatøren.

For raskere saksbehandling kan du fylle ut sjekklister på forhånd.

En annen måte å søke på er ved hjelp av en predefinert risikovurdering (PDRA).
Deklarere standardscenario (STS): For å forenkle søknadsprosessen er det definert noen «standardscenarioer». Disse inneholder operasjonsbeskrivelsen og risikovurderinger til noen vanlige type droneoperasjoner som faller utenfor åpen kategori. Standardscenarioer vil også definere kravene til dronen, kompetanse til pilotene og hvordan operasjonen skal utføres for å ivareta sikkerheten. Hvis du velger å følge et slikt standardscenario, deklarerer du dette til oss. Du trenger bare å vente på en kvittering at deklareringen er mottatt og fullstendig.

Også her, vær oppmerksom på at det alltid er en type operasjon som deklareres. En operatør kan velge å deklarere og utføre flere typer operasjoner.

Les mer om STS på EASA sine sider.
Operatør med «Light UAS Operator Certificate» (LUC): For større, erfarne operatører åpner regelverket for at de kan få autorisasjon til å godkjenne sine egne operasjoner. Siden dette er en ganske omfattende fullmakt, vil søknadsprosessen være mer krevende enn for en vanlig spesifikk-operasjon.

Hvis du er en norsk operatør og vil fly i et annet europeisk land, må du først søke om tillatelse i Norge. Deretter sender du denne tillatelsen sammen med søknaden din til det landet du vil fly i.

For godkjenning som operatør i spesifikk kategori skal det betales gebyr etter regning og årsgebyr iht. gebyrforskriften.

Oversiktsfigur over hvordan en kan få tillatelse i spesifikk kategori

SORA

SORA (Spesific Operation Risk Assessment) er en risikoanalysemetodikk tilpasset operasjoner med ubemannede luftfartøy utviklet av den internasjonale ekspertgruppen JARUS (Joint Authorities for Rulemaking on Unmanned Systems).

SORA er laget for å vurdere risikoen av droneoperasjoner på en helhetlig og standardisert måte. Målet er å få en fullstendig oversikt over mulige sikkerhetsrisikoer og finne gode tiltak for å forebygge ulykker og skader.

Kort forklart består SORA av følgende steg:

Lage en ConOps. En ConOps er et omfattende dokument som beskriver dronesystemet og operasjonen.
Bestemme "intrinsic Ground Risk Class" (GRC). Dette er en klassifisering av risikoen for at dronen treffer en person på bakken. Og indikeres med en tallverdi.
Bestemme "final GRC" etter risikoreduserende tiltak. Tiltak kan for eksempel være spesielle lokale forhold, buffersoner, utstyr som fallskjerm og om det eksisterer en ERP (Emergency Response Plan). Hvis GRC-verdien er for stor havner man i sertifisert kategori.
Bestemme "initial Air Risk Class" (ARC). Dette er en klassifisering av risikoen for å treffe et annet luftfartøy. Og spesifiseres med en bokstav fra a til d.
Bestemme "residual ARC". Dette gjelder kun om man kan vise at luftrommet er mindre trafikkert enn hva luftromskategorien skulle tilsi.
Sørge for at "Tactical Mitigations Performance Requirements" (TMPR) tilfredsstilles. Dette er tiltak for å sørge for at man ikke kolliderer med andre luftfartøy. Kravene bestemmes ut fra ARC.
Bestemme "Specific Assurance and Integrity Level" (SAIL). Denne verdien gir en samlet vurdering av risikonivå og bestemmes av final GRC og residual ARC.
Identifisere Operational Safety Objectives (OSOs). Disse bestemmes av SAIL-verdien og definerer krav til tekniske systemer, trening og prosedyrer.
Dette steget går ut på å vurdere risikoen for nærliggende områder og luftrom, i tilfelle man taper kontroll over dronen, og man får en såkalt "fly-away". Her må man se nærmere på hvilke krav som gjelder i lovverket.
Lag en sikkerhetsportefølje som beskriver:
1. Hvordan man reduserer risikoen for GRC og ARC
2. Hvordan man oppfyller krav til TMPR
3. Hvordan man oppfyller OSO-ene

I steg 10 kan det være ryddig å henvise til ConOps og operasjonsmanual.

For å søke om operasjonstillatelse, skal følgende dokumenter sendes til postmottak@caa.no:

Utfylt søknadsskjema NF-1145
SORA (vi anbefaler denne malen)
Operasjonsmanual
Fartøyliste
Forsikringsbevis

PDRA

Det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA har publisert fem forhåndsdefinerte risikovurderinger som du kan basere søknaden din på:

PDRA-S01: VLOS-flyging over et kontrollert bakkeområde, som kan ligge inne i et tett befolket område
PDRA-S02: BVLOS-flyging over et kontrollert bakkeområde innenfor et tynt befolket område. Det kan flys opp til 1 km fra piloten. 2 km ved bruk av luftromsobservatør.
PDRA-G01: BVLOS-flyging i et tynt befolket område i ukontrollert luftrom og opp til 120 meters høyde. Det kan flys ubegrenset avstand fra piloten, men maks 1 km fra nærmeste luftromsobservatør.
PDRA-G02: BVLOS-flyging over et tynt befolket område. Ubegrenset høyde, men må være i et restriksjons- eller fareområde. Innenfor direkte radiorekkevidde.
PDRA-G03: BVLOS-flyging over et tynt befolket område. Innenfor radiorekkevidde. Tilpasset linjeinspeksjon. PDRA-G03 kan kun utstedes for presist definerte områder.

Her er en oversiktstabell over hva som gjelder i de forskjellige PDRA-ene.

For å søke om operasjonstillatelse, skal følgende dokumenter sendes til postmottak@caa.no:

Utfylt søknadsskjema NF-1145
PDRA-samsvarsmatrise
Operasjonsmanual
Fartøyliste
Forsikringsbevis

Vi legger ut uoffisielle norske oversettelser av PDRA samsvarsmatriser. De som mangler må hentes ut fra EASA sin side.

STS

For å kunne fly i STS stilles det krav til at piloten skal ha et bevis på gjennomføring av praktisk flyging i aktuell kategori, samt bestått STS-eksamen ved en trafikkstasjon. Det finnes foreløpig to publiserte standardscenarioer, STS-01 og STS-02.

For STS-01 gjelder følgende:

VLOS
maks 120 m fra nærmeste punkt til bakken
C5-merket drone
kontrollert bakkeområde (ingen uinvolverte personer innenfor bakkerisikobufferen)

For STS-02 gjelder følgende:

BVLOS (opptil 1 km avstand eller 2 km dersom det brukes luftromsobservatør)
maks 120 m fra nærmeste punkt til bakken
C6-merket drone
kontrollert bakkeområde i et spredt befolket område (ingen uinvolverte personer innenfor bakkerisikobufferen)

For å sende inn en deklarasjon må du benytte skjemaet NF-1172.

Dette må du ha på plass før du sender inn en deklarasjon

Operasjonsmanual (se Appendix 5 i Easy Access Rules)
Gjennomført praktisk trening hos en droneskole
Bestått STS-eksamen
Forsikring

Les mer om STS på EASA sine sider og i Easy Access Rules for Unmanned Aircraft Systems.

STS-eksamen

STS-eksamen må tas ved en av Statens vegevesens trafikkstasjoner. Denne prøven inneholder 40 spørsmål, og kravet er minst 30 korrekte svar for å få et bestått resultat.

Dersom du allerede har bestått teorieksamen i A2, kan du velge å ta en STS-eksamen med færre spørsmål (denne versjonen inneholder ikke spørsmål som dekkes i A2-eksamen). Eksamenssettet inneholder 30 spørsmål, og det kreves minst 23 korrekte svar for å bestå prøven. Koden til dette settet blir «DRONEA2STS» og navnet blir «Utvidelse av A2 til STS». Det anbefales å oppgi dette til betjeningen ved trafikkstasjonen for å være sikker på å få forelagt den riktige prøven. Ønsker du å ta den fulle prøven, er koden «DRONESTS» og navnet «Drone standard scenario».

LUC

Operatører med en større organisasjon kan vurdere å søke om en LUC. Følgende dokumenter skal sendes til postmottak@caa.no:

Utfylt søknadsskjema NF-1144
LUC manual, inkludert safety management manual (SMM)
Operasjonsmanual
SORA(er)
Fartøyliste
Forsikringsbevis

For raskere saksbehandling, gjerne fyll ut sjekklisten for LUC Manual (SMM), OM og SORA. Skriv inn konkrete referanser slik at det er enkelt å finne fram i dokumentene dine.

Man bør også spesifisere hvilke LUC-rammer det søkes om. Man kan se mer veiledning om dette i AMC1 og GM1 til UAS.LUC.060 i Easy Access Rules for Unmanned Aircraft Systems.

LUC-rammene vil gjerne begrenses av hva som tillates for de forskjellige operasjonstypene dere søker om, som for eksempel:

Hvilke droner som brukes
Høyeste SAIL verdi
Høyeste GRC
Hvilke områdetyper som kan overflys
Høyeste M1, M2 og M3 som tillates
Høyeste ARC som tillates
Om BVLOS tillates

Vi anbefaler at du tar kontakt med oss før du sender søknaden hvis du vurderer å søke om en LUC.

Opplæring i spesifikk kategori

Informasjon om opplæringskrav i EU-regelverket for spesifikk kategori

Veileder for opplæring av dronepiloter i spesifikk kategori

Samarbeidsavtale mellom droneskoler og Luftfartstilsynet

Som en forberedelse på kommende krav i regelverket vil Luftfartstilsynet legge til rette for et frivillig samarbeid med droneskoler. Samarbeidet skal fremme opplæring i luftfart med droner og bidra til erfarings- og kunnskapsutveksling.

Det er mange tilbydere av droneutdanning i Norge og dette området av bransjen står uregulert per i dag. Det nye felleseuropeiske regelverket ble innført 1. januar 2021 og fra 2. desember 2021 vil det bli et krav for operatører som skal deklarere etter et standardscenario at de får sin praktiske utdanning kontrollert av en tredjepart, «recognised entity». Luftfartstilsynet legger derfor til rette for et frivillig samarbeid, hvor hensikten er å etablere et rammeverk for å fremme bruk av skoler til opplæring i luftfart med droner.

Samarbeidsavtalen

Samarbeidsavtalen skal også medvirke til erfarings- og kunnskapsutveksling med mål om å forbedre partenes arbeid innenfor området. For å oppnå dette etablerer avtalen et sett rettigheter og plikter beskrevet i avtalens punkt 2. Samarbeidsavtalen vil dessuten forberede skolene på de kommende krav til skoler i det felleseuropeiske regelverket. I første rekke krav i forordning (EU) 2020/639 til «Recognised Entities» som skal gjelde fra 2. desember 2021. Vedlegget til denne avtalen er basert på krav i dette regelverket.

Samarbeidsforum

Samarbeidsforum for droneskoler inngår som en del av samarbeidet mellom Luftfartstilsynet og skoler som har inngått samarbeidsavtale. Samarbeidet skal medvirke til erfarings- og kunnskapsutveksling med mål om å forbedre partenes arbeid innenfor området. Samarbeidet vil dessuten forberede skolene på de kommende krav til skoler i det felleseuropeiske regelverket som beskrevet i samarbeidsavtalen med vedlegg.

Samarbeidet med droneskoler skal fremme standardisering av skoling i dronesegmentet.
Samarbeidet med droneskoler skal bidra til erfaringsutveksling og bedring av sikkerheten i opplæring og skoling i dronesegmentet.
Samarbeidet med droneskoler vil være kompetansebyggende for Luftfartstilsynet og skolene som driver opplæring i dronesegmentet.

Samarbeidende skoler

Disse droneskolene inngår i samarbeidsavtalen med Luftfartstilsynet:

Airwatch AS
Andøya Space AS
Drone AS
Droneakademiet AS
Veidekke Entreprenør AS

Skoler som har deklarert for opplæring i Standardscenario (STS)

Droneakademiet AS - NO.REC.0001
Tiepoint AS - NO.REC.0003
Airwatch AS - NO.REC.0004

Ta kontakt

I vedleggene nedenfor finnes samarbeidsavtalen med vedlegg. Ved interesse skal driftshåndboka, oversikt over skolens ledelse og personell og eventuell annen relevant informasjon sendes til postmottak@caa.no.

Vedlegg

Samarbeidsavtale med droneskole (pdf)

Vedlegg til samarbeidsavtale med droneskole (pdf)

Mandat samarbeidsforum for droneskoler (pdf)

Informasjon om samarbeidsavtale og samarbeidsforum for droneskoler (pdf)

Opptak fra informasjonsmøte til droneskoler

Sertifisert kategori

Sertifisert kategori omfatter høyrisiko droneoperasjoner sammenlignbar med bemannet luftfart. Reglene for dette er ikke på plass ennå. Foreløpig vil det gamle regelverket benyttes for alle som kommer til å havne i sertifisert kategori.

Det er for tiden ennå ikke klart hvordan reglene for sertifisert kategori kommer til å bli. Mer informasjon fra EASA kommer. Foreløpig vet vi bare at en operasjon faller inn under sertifisert kategori hvis den innebærer:

flygning over folkemengder med en drone lengre enn 3 m i en retning,
transport av personer, eller
transport av farlig gods.

I tillegg er en operasjon i sertifisert kategori hvis risikoanalysen tilsier at risikoen blir for høy for spesifikk kategori. I alle disse tilfellene må dronen bli sertifisert og piloten må få en dronelisens. Informasjon om hvordan dette skal gjøres kommer på et senere tidspunkt.

Så lenge reglene til sertifisert kategori ennå ikke er på plass må alle som faller inn under sertifisert kategori søke om RO3-godkjenning i henhold til det gamle regelverket.

Konseptskisse for sertifisert kategori

Søknad R102 – over Oslo sentrum

Det er et restriksjonsområde over hele Oslo sentrum. Hvis du har behov for å fly i restriksjonsområdet er du nødt til å søke om spesiell tillatelse. Finn søknadsskjema, søknadsprosedyre i beskrivelsen under.

Søke om dispensasjon for å fly i Oslo sentrum

For å søke om dispensasjon for å fly drone i R102 - Oslo sentrum, må du fylle ut og sende inn skjema NF-1129. Dette gjøres enten ved å sende inn det digitale skjemaet, eller ved å sende inn skjemaet til postmottak@caa.no.

Når Luftfartstilsynet mottar en søknad på å fly drone i R102, vurderes denne ut i fra innspill fra politiet, risiko på operasjonen, formål og tidsbegrensning.

Innspill fra politiet

Innspill fra politiet vektlegges i saksbehandlingen. Av sikkerhetshensyn vil politiet som regel ikke tillate flyging på disse dagene:

31. desember-1. januar (nyttårsaften/1. nyttårsdag)
17. mai hele døgnet (Norges nasjonaldag)
Stortingets åpningsdag
10. desember - hele døgnet (Nobels fredspris)

Risiko

All flyging må skje med akseptabel risiko. I vurderingen av risiko vektlegges:

vekten på dronen
om aktuelle avstandsregler kan overholdes
omfanget av operasjonene
operatørens kompetanse

Formål

Det skal ligge til grunn et samfunnsnyttig formål før det kan innvilges dispensasjon fra flygeforbudet. Næringsvirksomhet blir ansett som samfunnsnyttig her.

Samfunnsnytten kan vurderes opp mot ulempe eller støy som eventuelt påføres tredjepart.

Tidsbegrensning

Det gis normalt ikke dispensasjoner utover 31 dager. Unntak kan vurderes opp til 6 kalendermåneder etter en skjønnsmessig vurdering. Da vektlegges følgende:

om operatøren tidligere har hatt dispensasjon i R102
om operatøren har klart å overholde vilkår
om det ikke har vært grunn til å sette kompetanse i tvil
om operatøren har et reelt behov
risiko for tredjepart
samt innspill fra pilotiet

Tillatelser inntil et år kan vurderes for operatører som er underlagt tilsyn. I praksis betyr det spesifikk kategori, sertifisert kategori, eller statsluftfart. I tillegg vurderes søknaden etter de overnevnte kriteriene.

Gebyr

Søknad om flyging i restriksjonsområde ilegges gebyr iht. gebyrforskriften §31. For søknad om forlengelse av dispensasjon betales gebyr etter regning.

Behandlingstid er to uker.

Sensorforbudsområder

I tillegg til restriksjonsområdet finnes det også områder med sensorforbud. Dette er områder hvor det er forbudt å fotografere, filme eller bruke andre sensorer fra luften.

Du finner mer informasjon om sensorforbud nettsidene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), eller gå direkte til kart over sensorforbudsområder.

Kart og satellittfoto over restriksjonsområdet

Kart over restriksjonsområdet (R-102) over Oslo sentrum. Klikk for større kart. Foto: Google

Satellittfoto over restriksjonsområdet (R-102) over Oslo sentrum. Klikk for større foto. Foto: Google

Statsluftfart

Denne informasjonen er for deg som skal fly sivil statsluftfart, som for eksempel politi eller brannvesen. Flyr du i åpen eller spesifikk kategori skal du se bort fra informasjonen på denne siden.

Krav for statsluftfart (RO2 og RO3)

Du må sørge for at fartøyet ditt kan gjennomføre den flygingen du har planlagt. Skal du fly om natta må du være godkjent som RO2- eller RO3-operatør og luftfartøyet må ha markeringslys. Dag vil si når senter av solen er 6° under horisonten eller høyere. I «Almanakk for Norge» kan du finne tussmørketabell for hele Norge.

Skal du som er RO2- eller RO3-operatør fly utenfor synsrekkevidde (BLOS) må fartøyet være utrustet med lavintense lys som lyser hvitt og med minst 10 candela lysstyrke. Dette lyset må også rotere eller blinke (strobelys) og ha minst 20 blink i minuttet.

Du må også sørge for at luftfartøyet har høydemåler eller lignende slik at du sikrer at flyging skjer under 120 meter. Fartøyet må også ha et sikkerhetssystem som automatisk setter det på bakken hvis du mister kontrollen.

Flyr du fly (faste vinger) skal også du ha et tilleggssystem som sørger for at flyet kan lande kontrollert hvis en nødsituasjon oppstår. En alternativ løsning er at en annen pilot kan kontrollere flyet med en sekundærradio hvis den du har mister forbindelsen.

Krav til organisasjon: Du som er ansvarlig leder eller operativ leder må sette deg inn i og opparbeide kunnskap om de faktorer som kan være av betydning når du skal operere RO2 og RO3. Dette vil eksempelvis være emner som sikkerhet, luftrom, kommunikasjon, signaltetthet eller annen relevant informasjon innen luftfart (NOTAM, AIC, AIP, lokale luftromsbegrensninger med mer). Teknisk leder må kunne dokumentere eller godtgjøre nødvendig kompetanse innenfor fagområdet. Ansvarsområdet for ledende personell bør beskrives i operasjonsmanual.

Les mer kravene i forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. (statsluftfart med ubemannet luftfartøy).

Søke om tillatelse (Statsluftfart)

Dersom det skal gjennomføres operasjoner som faller utenfor RO1-kategorien, må operatøren ha operasjonstillatelse fra Luftfartstilsynet.

Først og fremst må det utarbeides en tilpasset operasjonsmanual. Mal for dette dokumentet er tilgjengelig nedenfor.

Operasjoner i kategori RO2 og RO3 kan ikke påbegynnes før operatøren har fått tillatelse.

Innsending av skjema

Søknadsskjema NF-1113 med vedlegg sendes enten per post til

Luftfartstilsynet
Postboks 243
8001 Bodø
eller til postmottak@caa.no med vedlegg.

Filformater

Luftfartstilsynet kan importere følgende filformater til vårt saksbehandlingssystem; PDF, Microsoft Office, Open Office og vanlige bildefiler som JPG, PNG og TIFF. Tilsendte minnepinner, og e-post som har vedlegg som ikke kan importeres, vil bli returnert til avsender.

Mal for RPAS operasjonsmanual (Statsluftfart)

Nettkurs for statsluftfart med drone

Modul A
Kort og generell innføring

Modul B
Operative og tekniske tema

Modul C
Luftrom, landingsplasser og lufttrafikktjenesten

Modul D
Menneskelige faktorer

Modul E
Regelverk for statsluftfart

Modul F
Utenfor synsrekkevidde - BVLOS

Merking av droner

Alle droner må merkes med operatørnummer.

Eksempel på merking av drone med QR-kode.

Operatørnummeret skal være på utsiden av dronen, og være leselig når dronen står på bakken. Dersom merkingen vil spolere realismen til et modellfly, eller dronen er for liten for merking på utsiden, kan man plassere merkingen på innsiden der batteriet sitter.

Man kan også konvertere operatørnummeret sitt til en QR-kode og merke dronen sin med denne i stedet. QR-koden må du selv lage ved å lime operatørnummeret ditt inn i en QR-kodegenerator.

Operatørnummeret ditt finner du på flydrone.no under «operatørinformasjon» når du har registrert deg. Dette må ikke forveksles med nummeret på pilotbeviset eller QR-koden der.

De tre siste symbolene i nummeret er hemmelige, og skal ikke brukes til merkingen. Disse symbolene må brukes for å kunne legge nummeret ditt inn i systemet for fjernidentifikasjon (remote ID).

Ut over merking med operatørnummer, kan dronen merkes som man vil. Det kan være lurt å merke med navn og telefonnummer også. Man kan også fortsette å bruke sin LN-merking hvis man har hatt det som RO-operatør, så lenge det nye operatørnummeret også er med.

Skjermdump fra flydrone som viser et fiktivt operatørnummer. Foto: Luftfartstilsynet

Remote ID

Remote ID, eller fjernidentifikasjon, er et system som kringkaster dronens posisjon og høyde. Systemet vil bidra til bedre oversikt over droner i luftrommet for både tilskuere og andre dronepiloter.

Ved hjelp av fjernidentifikasjon kan hvem som helst, også myndighetene, bruke en smarttelefon til å få mer informasjon om droner som måtte befinne seg i nærheten. Systemet fungerer ved hjelp av Bluetooth eller WiFi.

Alle droner som flys i spesifikk kategori må være utstyrt med fjernidentifikasjon.

C1, C2 og C3 droner må være utstyrt med fjernidentifikasjon av produsenten. I åpen kategori er det ikke krav om dette for:

hjemmebygde droner
C0- og C4-droner
gamle droner uten C-merking

I fremtiden kan det bli krav om å ha fjernidentifikasjon når man skal fly i visse områder. For droner som ikke er utstyrt med dette er det mulig å skaffe en modul man kan feste på dronen.

Dersom du har en drone utstyrt med fjernidentifikasjon må du legge operatørnummeret ditt inn i systemet før du flyr.

De tekniske detaljene rundt løsningen er spesifisert i standarden ASD-STAN prEN 4709-002 P1.

C-merking av droner

Nye droner som produseres for åpen kategori vil komme med en merking for å vise hvilken klasse dronen tilhører. Merkingen gjøres av produsenten, og skal være et bevis på at dronen tilfredsstiller visse krav i forhold til regelverket.

En oversikt over droner som er godkjent til å kunne få C-merking er publisert nede på denne siden.

I åpen kategori kan du fly droner merket fra 0 til 4:

C0 og C1 er ment for underkategori A1.
C2 kan flys i underkategori A2 eller A3.
C3 og C4 kan bare flys i underkategori A3.
C5 og C6 er droner som vil bli brukt i standardscenarioene (STS).

Hvordan vet jeg om C-merkingen er gyldig?

Selv om dronen har et eller flere slike merker, er det ikke nødvendigvis gyldig. Dette kan du gjøre for å hindre at du blir lurt:

Kjøp dronen i en butikk du stoler på.
Sjekk at dronen har et eller flere av C-klassemerkene som vist på bildet over.
Sjekk at dronen er CE-merket, og at det følger med en samsvarserklæring etter EU direktiv 2019/945.
Sjekk at dronen har relevant funksjon i tabellen:

C-merking oversikt

Ettermerking av droner

Har dronen din ikke C-klassifisering? Da havner dronen din i "legacy"-klassen. Alle "legacy" droner som veier mellom 250 gram og 25 kg må flys i underkategori A3 eller spesifikk kategori fra og med 2024. Droner under 250 gram kan fortsatt flys i A1.

Regelverket åpner for å ettermerke droner. Du må kontakte produsenten av dronen din for informasjon om dette.

I løpet av 2024 må alle droner som selges i butikker være C-merket. Dette gjelder droner som er ment for åpen kategori.

Hvordan får droner en C-merking?

For å få en C-klassemerking må dronen samtidig få en CE-merking etter (EU) 2019/945.
Generell fremgangsmåte for CE merking er beskrevet her.

Det er seks punkter produsenten må gjennom:

Identifisere direktivene og de harmoniserte standardene.

Standarden for droner er under utarbeidelse av ASD-STAN og vil bli publisert i løpet av 2023. Det er mulig å få til merking uten å følge en standard, men det krever mer arbeid fra produsenten sin side.
Sjekke kravene til produktet. Disse er spesifisert i (EU) 2019/945.
Identifisere om en uavhengig conformity assessment av en "notified body" trengs. Notified bodies for 2019/945 er publisert her.
Teste produktet og sjekke om det tilfredsstiller kravene.
Produsere og holde tilgjengelig all teknisk dokumentasjon.
Feste CE-merkingen og lage en EU Declaration of Conformity.

Denne artikkelen på engelsk forklarer mer rundt prosessen for C-merking av droner.

Hva er forskjellen på CE og C merking?

Forordning 2019/945 stiller tekniske krav (produktkrav) til droner som omsettes på markedet. For å kunne operere i åpen kategori eller STS i spesifikk kategori, må dronene oppfylle kravene i 945-forordningen. Dette indikeres med CIL (Class Identification Label, populært kalt C-merke el.). CIL er derfor koblingen mellom de tekniske kravene i 945-forordningen, og de operative kravene i 947.

En drone som plasseres på markedet er ikke kun underlagt produktkrav som fremgår av 2019/945, den er også underlagt annet regelverk som eksempelvis maskindirektivet, radio equipment-direktivet, mv. Der 945 ikke er utfyllende, må dronen derfor oppfylle kravene etter andre forordninger.

CE-merke er derfor noe annet en CIL. CE-merket indikerer samsvar med produktreglene, mens CIL pålegger samsvar med forordning 2019/945.

Importere en dronemodell til markedet

Hvis du derfor skulle plassert en drone ment for spesifikk kategori på markedet, utenom STS, så må den alltid oppfylle kravene i henhold til annet regelverk som eksempelvis radio equipment-direktivet, og CE-merkes.

Luftfartstilsynet er tilsynsmyndighet etter forordning 2019/945, men ikke etter de øvrige produktreglene. For veiledning rundt de øvrige produktreglene, kan du ta kontakt med de relevante tilsynsmyndighetene for veiledning på annet regelverk for å oppnå CE-merke.

Skal du være en leverandør eller importør av tjenester i EU/EØS må du forholde deg til EU-regelverket. Vi anbefaler å se til generelt produktregelverk som:

EØS-vareloven Søkeresultat - Lovdata Pro
Forordning 2019/1020 Regulation - 2019/1020 - EN - EUR-Lex (europa.eu)
DSB har en god oversikt over importørens forpliktelser: Importørens forpliktelser | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no), eller dersom de er distributør: Distributørens forpliktelser | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)

Forsikring

Alle droner og modellfly, unntatt leketøy, skal være ansvarsforsikret.

I Norge er det krav til at alle luftfartøy under 500 kg er ansvarsforsikret for minimum 750 000 SDR (Special Drawing Rights). Dette er forankret i Forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret § 4. Dersom forsikringsbeløpet oppgis i NOK, bør det overskride SDR-kursen med god margin.

Kravet til at det skal foreligge godkjent forsikring etter luftfartsloven § 11-2 første ledd gjelder ikke ubemannet luftfartøy som veier mindre enn 250 gram inkludert nyttelast og som brukes i åpen kategori. Det samme gjelder statlige virksomheter hvor bruk av ubemannet luftfartøy er dekket av statens selvassuranse. Krav til forsikring gjelder heller ikke hvis dronen er CE-merket som leketøy etter direktiv 2009/48/EF.

Kravet til forsikring kommer av at eieren av et luftfartøy er uansett skyld, ansvarlig for skade som oppstår under flyging. Forsikringskravet er forankret i Forskrift om ubemannede luftfartøyer (BSL A 7-2). Operatøren er ansvarlig for å kontrollere dokumentasjonen på at eieren har etablert forsikring. Dette er i samsvar med forordning (EU) 2019/947 (pdf).

Ta kontakt med forsikringsselskap for mer informasjon om forsikringssummer og pris. Organisasjoner for luftsport og droner kan også tilby sine medlemmer ansvarsforsikring, mer informasjon får du hos dem.

Rapportering av hendelser

Enhver fartøysjef for ubemannede luftfartøy (droner og modellfly) har plikt til å rapportere tilfeller eller andre sikkerhetsrelaterte opplysninger som førte til dødelig eller alvorlig personskade, eller involverte andre luftfartøyer enn et ubemannet luftfartøy.

Rapportering til Luftfartstilsynet skal gjøres gjennom portalen aviationreporting.eu.

Bruk vår veileder for hjelp til å fylle ut rapporten

Rapportering - Hendelser med droner

Rapporter om luftfartstilfeller er unntatt offentligheten og kan ikke deles utenfor Luftfartstilsynet. Du kan lese mer om dette her.

Informasjon som rapporteres til Luftfartstilsynet kan ikke brukes til å straffe den som rapporterer eller er involvert i hendelsen, med unntak av grovt uaktsomt og forsettlig overtredelser. Rapportering er til for at vi skal lære av hendelsen og i luftfarten står prinsippet om «just culture» meget sterkt.

For ubemannede luftfartøy som er sertifisert eller deklarert etter forordning (EU) 2018/1139 artikkel 56 (1) og (5) (dvs. sertifiserte droner som flys i spesifikk eller sertifisert kategori) gjelder samme rapporteringsplikt som for bemannet luftfart. Se mer om rapporteringsplikten som beskrevet her.

Kjøp av dronetjenester

Vurderer du å kjøpe inn dronetjenester? Da er det flere ting som er lurt å sjekke for å sikre seg at operatøren har alt i orden.

Ved å sjekke at dronetjenesten du kjøper inn er innenfor lovlige rammer, bidrar du til at flyginger skjer på lovlig måte. Slik minsker du risikoen for ulykker og unngår fare for å bli straffet etter straffeloven § 15 om medvirkning.

Registrering og tillatelse

Først og fremst er det krav til at operatøren er registrert. Organisasjoner som er registrert som en operatør kan du sjekke at har gyldig operatørstatus her.
Vurder om droneoperasjonen du trenger kan gjøres i åpen kategori. Lær mer her.
Hvis operasjonen ikke kan gjøres i åpen kategori bør du sjekke at operatøren har tillatelsene som kreves i spesifikk kategori. Spør operatøren om å få se tillatelsen, eller gå til einnsyn.no, filtrer på "Stat" og "Luftfartstilsynet" og søk etter navnet på operatøren. Her kan du be om innsyn i driftstillatelsen til operatøren.

Det er lurt å sjekke selve tillatelsen som viser hvilke operasjoner operatøren kan fly, og med hvilke droner. Hver operatør har nemlig sine egne spesifikke begrensninger i hver tillatelse.

Enkelte operatører har en LUC - Light UAS Operator Certificate. Disse har krav til et sikkerhetsstyringssystem, men har fortsatt sine begrensninger de må forholde seg til. Derfor bør du også sjekke hva som står i tillatelsen deres.

Pilotkompetanse

Du bør spørre etter hvilken kompetanse pilotene til operatøren har. I åpen kategori er det krav om piloten har tatt A1/A3 eksamen på flydrone.no, hvis dronen er tyngre enn 249 gram. Bestått eksamen merkes med en rød firkant oppe til høyre på pilotsertifikatet. Alle piloter bør minimum ha denne eksamen, selv om dronen veier under 250 gram.

For operasjoner i spesifikk kategori anbefaler vi at pilotene har tatt "STS-eksamen". Dette er en god indikasjon på at pilotene har nødvendig kompetanse for å fly trygge operasjoner. Slik ser sertifikatet ut, med et gult merke på høyresiden hvor det står "STS":

Bilde av dronesertifikat

Annet

Flyging over folkemengder er forbudt i åpen kategori. De færreste i spesifikk kategori har lov til dette, så sjekk tillatelsen om du vurderer slike operasjoner.
Operatøren skal være kjent med personvernregelverket.
Operatøren må ha ansvarsforsikring for droneoperasjonene

Spesifikk kategori

Operatøren skal utarbeide en beredskapsplan (Emergency Response Plan - ERP). Du som oppdragsgiver skal være involvert i planen hvis du selv er involvert i operasjonen, eller hvis operasjonen foregår over et område der du har aktiviteter.
Operatøren bør kunne redegjøre for risikovurderingen (Specific Operations Risk Assessment - SORA) og eventuelt mitigerende tiltak.
Bruk av fjernidentifikasjon på dronene er et krav.

Informasjonsmateriale

Digitale veiledere

Her finner du oversikt over våre digitale veiledere:

Veileder om droneregelverket

Finn din underkategori
Usikker på hvilken kategori du kan fly i med dronen din? Da kan denne veilederen hjelpe deg!

Fly drone trygt
Enkel oversikt over de viktigste reglene for droner under 25 kg i åpen kategori.

Hvor kan jeg fly drone og modellfly?
Informasjon om områder med flyforbud for droner og modellfly, og hvordan du kan søke om flytillatelse i disse områdene. Husk at gjeldene regelverk alltid går foran veilederen.

Krav i spesifikk kategori
Veileder for hva som kreves for å operere i spesifikk kategori.

Elektronisk synlighet
En introduksjon til hvordan luftfartøy kan dele posisjonen sin ved hjelp av forskjellige typer elektronisk synlighet.

Rapportering - Hendelser med droner
En veileder for å hjelpe deg fylle ut skjema i ECCAIRS2.

Sikkerhetsbrev

Luftfartstilsynet sender jevnlig ut informasjon til registrerte drone- og modellflygere i form av sikkerhetsbrev. Her kan du registrere deg for å motta sikkerhetsbrevene, og lese tidligere publikasjoner.

Plakater og brosjyrer

Her finner du informasjonsmateriale om droneregelverket. Disse kan brukes på nettsider eller skrives ut og henges opp. Ved ønske om andre formater, hjelp til utskrift og produksjon, eller andre henvendelser om informasjonsmateriale om droner kan du sende e-post til postmottak@caa.no.

Brosjyre droneregler norsk bokmål.
Brosjyre med droneregler for nedlasting