Rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

Hinderlys
Hinderlys. Foto: Colourbox.com

For å redusere antall ulykker forårsaket av kollisjoner mellom luftfartøy og luftfartshinder har Luftfartstilsynet fastsatt en forskrift.

Dette er forskrift, om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1) og trådte i kraft 1. september 2014.

Alle luftfartshinder i Norge skal være innrapportert til Statens kartverk som fører databasen over Nasjonalt register over luftfartshinder (NRL).

Data fra NRL benyttes i flysikkerhetsmessige sammenheng ved at luftfartshinder som er innført i NRL vil dukke opp som hinder på elektroniske kart (Moving map) som enkelte fly- og helikopterselskap benytter.

I forskriften er det krav om at alle objekter (bygninger, konstruksjoner eller anlegg, eksempelvis kraner, tårn, master, vindturbiner, taubaner, luftspenn, zipliner mv.) med en høyde over bakken eller vannet på 15 meter eller mer (utenfor tettbygd strøk) eller 30 meter eller mer (innenfor tettbygd strøk) skal rapporteres til Statens kartverk for registrering i NRL. Fullstendig informasjon finner du i forskriften.

Registrering i nasjonalt register

Senest 30 kalenderdager før igangsetting av oppføring av et luftfartshinder, eller før igangsetting av endring, flytting eller riving av et luftfartshinder, skal opplysninger om luftfartshinderet rapporteres til Statens kartverk.

Rapporteringsplikten gjelder ikke bare for oppføring av et nytt hinder, like viktig er det endret informasjon om hindereier rapporteres inn til Statens kartverk.

Endringer i forskriften fra 1. juli 2022

Luftfartstilsynet har 16. oktober 2020 fastsatt forskrift om endring av forskrift 15. juli 2014 nr. 980 om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1). Endringsforskriften er publisert på Lovdata og trer i kraft 1. juli 2022. Her finner du den fullstendige, fremtidige forskriften sammenlignet med dagens forskrift.