Oppheving av forskrifter på luftfartsområdet

Forskriften medfører opprydding av en rekke eldre forskrifter som er erstattet av nye, oppdaterte forskrifter. Denne oppryddingen vil bidra til å gjøre det enklere å skaffe oversikt over hvilke regler som gjelder.

De opphevede forskriftene gjaldt på operativt område. Endringene vil dermed i hovedsak vil berøre de som opererer luftfartøyer, enten som privatflygere eller luftfartsselskaper.

Her er forskriften er publisert i Lovdata

Informasjon om de opphevde forskriftene og bakgrunnen for dette:

I: BSL A 1-1: forskrift 5. januar 2001 nr. 11 om kvalitetssystemer i ervervsmessige luftfartsvirksomhet.
Forskriften gjaldt krav til etablering og drift av kvalitetssystem i ervervsmessige luftfartsforetak. Regler om dette er tatt inn i de felleseuropeiske reglene på luftfartsområdet. I de felleseuropeiske reglene er konseptet med kvalitetssystem utvidet til også å dekke bl.a. system for sikkerhetsstyring av virksomheten. Systemet kalles derfor «management system». Disse reglene er gjennomført i norsk rett og gjelder for alle aktuelle ervervsmessige luftfartsforetak. De eneste som ikke ble omfattet, er virksomheter som driver sivil statsluftfart. Kravet til kvalitetssystem (management system) i slike virksomheter er imidlertid nå ivaretatt av forskrift 26. mai 2020 om sivil statsluftfart med offentligrettslig formål. BSL A 1-1 er derfor blitt overflødig.

II: BSL D 1-2: forskrift 17. desember 2001 nr. 1488 om bruk av flyplasser (BSL D 1-2).
Regler for bruk av flyplass er i det store og hele dekket av felleseuropeiske regler, noe som gjenspeiles i forskriftens virkeområderegel. De eneste delene av forskriften som har fortsatt å gjelde er bestemmelsene i forskriftens pkt. 4.2, 4.4 og 4.5, jf. virkeområderegelen i pkt. 2. Dette ble imidlertid vurdert på nytt i høringen.

Bestemmelsen i pkt. 4.2 har krevd at bruk av flyplass til ikke-allmenn bruk skal være avtalt med flyplassens innehaver. Det samme gjelder for bruk av flyplass til allmenn bruk utenom åpningstid. Retten til å forby bruk av et område eller stille vilkår for bruk av et område følger av imidlertid også av tingsrettslige forhold (eiendomsretten). At en må avtale bruk av et område som noen har rådighet over (her flyplasseier/konsesjonsinnehaver) er et privatrettslig forhold, og behøver ikke å stå i en flysikkerhetsforskrift. Bestemmelsen kan dermed oppheves, og at kravet om slikt samtykke kan heller informeres om i sikkerhetsinformasjon eller i informasjon om den enkelte flyplass (f.eks. i AIP).

Bestemmelsen i punkt 4.4 har krevd at man innhenter politiets tillatelse før man kan benytte en naturlig landingsplass dersom inn- og utflyging må foregå i lav høyde i nærheten av område hvor en må forvente større folkeansamling (f.eks. ulike publikumsarrangementer, badestrender, campingplass etc.).

Punkt. 4.5 forbød start, landing og annen flyging under brospenn, kraftledninger eller lignende.

Fra et flysikkerhetsmessig ståsted var innholdet i bestemmelsene 4.4 og 4.5 fornuftig. Det finnes imidlertid mange eksempler på flyging som er farlig, og det er ikke hensiktsmessig å ha et system som er basert på at det skal være forskriftsregler om alle slike tilfeller. Det er derfor isteden tatt inn et generelt forbud mot uforsvarlig flyging i lufttrafikkreglene, forordning (EU) nr. 923/2012, SERA.3101, jf. forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer (BSL F 1-1). Denne bestemmelsen vil også kunne ramme flyging som nevnt i pkt. 4.4 og 4.5. Å unngå farlig og uforstandig flyging er dessuten en vesentlig del av det å ha et godt flygerskjønn (airmanship). Å skape slikt airmanship hos flygere er et sentralt mål med flygerutdanningen. At flyging under brospenn og kraftledninger etc. medfører fare, bør derfor alle med kunnskap om flyging forstå. Likeledes det å fly i lav høyde i nærheten av folkemengder mv. Holdningsskapende arbeid, sammen med informasjon for å øke kunnskapen om risiko, er viktige virkemidler i flysikkerhetsarbeidet. Luftfartstilsynet har derfor økende fokus på slik sikkerhetsfremmende arbeid. Et eksempel på dette er den årlige publiseringen av VFR-guiden. Farene som BSL D 1-2 pkt. 4.4 og 4.5 omhandler kan dermed også tas opp i dette sikkerhetsarbeidet. En samlet vurdering av disse virkemidlene sammen med regelen i SERA.3101, førte til at forskriften BSL D 1-2 nå ble opphevd.

III: BSL D 1-4: forskrift 12. februar 2003 nr. 169 om ytelseskrav og driftsbegrensninger for fly.
Området som denne forskriften regulerte er dekket av de felleseuropeiske reglene i forordning (EU) nr. 965/2012 som er gjennomført i norsk rett ved forskrift om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1). Forskriften ble imidlertid beholdt for å gjelde for sivil statsluftfart, og for luftfartøyer som fortsatt skal opereres etter nasjonale regler (såkalte Annex II fartøyer). Nå som særskilte forskriftsregler om statsluftfart er vedtatt (BSL A 8-1) sammen med forskrift 15. februar 2021 nr. 524 om luftfartsoperasjoner med nasjonalt sertifiserte luftfartøyer, har behovet for BSL D 1-4 falt bort, og den er derfor opphevd.

IV: BSL D 1-5: forskrift 11. januar 2003 nr. 39 om standardmasse og balanse til bruk ved planlegging av flyging.

V: BSL D 1-6: forskrift 11. januar 2003 nr. 40 om befordring av passasjerer i luftfartøy.

VI: BSL D 1-9: forskrift 9. oktober 1975 nr. 3206 om førstehjelpsutstyr i luftfartøy.
Områdene som reguleres i disse tre forskriftene er dekket av reglene i forordning (EU) nr. 965/2012, forskrift om sivil statsluftfart (BSL A 8-1), samt forskrift 15. februar 2021 nr. 524 om luftfartsoperasjoner med nasjonalt sertifiserte luftfartøyer. Forskriftene er derfor opphevet.  

VII:BSL D 1-10: Forskrift 21. mars 1975 nr. 3205 om tanking av luftfartøy.
Forskriften har regulert krav til tankingspersonell, tankingsområdet, tankingskjøretøy og utstyr og forholdsregler i forbindelse med tanking. Disse områdene dekkes i nødvendig grad av nyere felleseuropeiske- og nasjonale forskriftsregler:

1. Forordning (EU) nr. 965/2012, ORO.MLR.100 jf. 1 ORO.MLR.100 som krever at luftfartsoperatøren etablerer sikkerhetsprosedyrer for tanking, og NCO.OP.145 og 155 som gjelder visse sikkerhetskrav for privatflygere ved tanking. Det europeiske luftfartsbyrået EASA har også i Opinion 02/2020 foreslått ytterligere regler om tanking mv. blant annet regler for tanking av helikoptre med rotor i gang.
2. Forordning (EU) nr. 139/2014 som krever at flyplassoperatør etablerer visse sikkerhetsprosedyrer for tanking av luftfartøyer.
3. Forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Sikkerhetsreglene i denne forskriften gjelder generelt ved all håndtering og tanking, og vil derfor dekke det som ikke er omfattet av de nevnte felleseuropeiske reglene.

I tillegg til disse forskriftsreglene vil Luftfartstilsynet også utarbeide sikkerhets-formidlingsmateriale om tanking. De ovennevnte reglene, samt publiseringen av sikkerhetsinformasjon, gjør at BSL D 1-10 anses overflødig og er derfor oppheved.

VIII: BSL D 1-11: Forskrift 15. mars 1974 nr. 3203 om værminima for fly (operative begrensninger for start og landing ved IFR-flyging). Innholdet i denne forskriften dekkes av de felleseuropeiske reglene i forordning (EU) nr. 965/2012, men unntak av for sivil statsluftfart og luftfart med annex II luftfartøyer. Nå er imidlertid nye nasjonale forskrifter etablert på de to sistnevnte områdene. BSL D 1-11 er derfor opphevd.

IX: BSL D 1-12: Forskrift 19. april 2003 nr. 547 om flygeregistrator og taleregistrator.
Reglene om flyge- og taleregistrator i luftfartøyer finnes i dag i forordning (EU) nr. 965/2012. BSD D 1-12 var derfor avgrenset mot disse reglene. Den resterende delen av virkeområdet for BSL D 1-12 har nå blitt erstattet av reglene i forskrift om sivil statsluftfart (BSL A 8-1). BSL D 1-12 er derfor opphevd.

X: BSL D 1-14: Forskrift 3. februar 1998 nr. 113 om medføring og bruk av radionavigasjonsutstyr og SSR-transponder i luftfartøy.
Forskriften har stilt krav om at luftfartøyer skal være utrustet med SSR-transponder når de benyttes til flyging i nærmere angitte luftrom, samt regler om bruk og installasjon og vedlikehold av slikt utstyr. De felleseuropeiske reglene i forordning (EU) nr. 965/2012 inneholder slike regler som gjelder de aller fleste luftfartøyene. BSL D 1-14 var derfor avgrenset fra å gjelde disse fartøyene. Det resterende virkeområdet for forskriften har blitt avløst av forskrift om sivil statsluftfart (BSL A 8-1) og forskrift 15. februar 2021 nr. 524 om luftfartsoperasjoner med nasjonalt sertifiserte luftfartøyer. BSL D 1-14 er derfor opphevd.

XI: BSL D 2-1: forskrift 25. april 1974 nr. 4166 driftsforskrift om ervervsmessig luftfart.
Driftsreglene for ervervsmessig luftfart er i dag i all hovedsak å finne i forordning (EU) nr. 965/2012. BSL D 2-1 har derfor vært avgrenset mot reglene i denne forordningen. BSL D 2-1 har vært beholdt for ha regler for sivil statsluftfart, samt som hjemmel for at Luftfartstilsynet skal godkjenne visse operatørers flyge- og hviletidssystem.

Det er imidlertid nå etablert egen forskrift om sivil statsluftfart (BSL A 8-1), og nødvendige regler om godkjenning av flyge- og hviletidssystem er tatt inn i BSL D 1-1 § 5 fjerde ledd. BSL D 2-1 er derfor opphevd.

XII: BSL D 2-6: forskrift 16. april 1986 nr. 2996 om vilkår for ervervsmessig luftfart med flermotors luftfartøy med komponenter eller systemer ute av funksjon (Minimum Equipment List – MEL).
For alle områder unntatt sivil statsluftfart ble forskriften i 2012 erstattet av forordning (EU) 965/2012. Vedtakelsen av forskrift om sivil statsluftfart (BSL A 8-1) gjorde BSL D 2-6 overflødig. Forskriften er derfor opphevd.

XIII: BSL D 2-8: forskrift 20. mars 2003 nr. 356 om organisasjonsplan og flygesjef i luftfartsforetak.
På samme måte som nevnt over dekkes denne forskriften av de felleseuropeiske reglene i forordning (EU) 965/2012, men har blitt beholdt for å ha regler for sivil statsluftfart (BSL A 8-1). Dette behovet er nå borte, og forskriften er derfor opphevd.

XIV: BSL D 2-10: forskrift om oppheving av 19. april 2016 om krav til sporing av helikoptre på norsk kontinentalsokkel
Hovedformålet med BSL D 2-10, nemlig å sikre sporing av offshore helikoptre, er ivaretatt i forordning (EU) 965/2012, SPA.HOFO. Det øvrige innholdet i BSL D 2-10 om utrusting av aktuelle helikoptre med ADS-B transpondere, anses nå å være ivaretatt av forordning (EU) 1207/2011 som er gjennomført i norsk rett. Forskriften er derfor opphevd.

XV: BSL D 4-4: forskrift 10. mars 1983 nr. 4635 om slepeflyging.
Reglene for slepeflyging finnes i forordning (EU) 965/2012 Part SPO og Part NCO.SPEC. Slepeflyging ved bruk av annex II luftfartøy ivaretas nå av forskrift 15. februar 2021 nr. 524 om luftfartsoperasjoner med nasjonalt sertifiserte luftfartøyer. BSL D 4-4 er derfor opphevd.

XVI: BSL D 5-2: forskrift 15. mars 1974 nr. 3149 om brann og sikkerhet (BSL D 5-2).
Krav til brannsikkerhet er ivaretatt i felleseuropeiske regler, spesielt forordning (EU) 965/2012 samt forordning (EU) 748/2012, Part 21 som er gjennomført i Norge i sertifiseringsforskriften (BSL B 4-2). BSL D 5-2 er derfor opphevd som overflødig.

XVII: BSL D 5-5 forskrift 1. oktober 1975 nr. 3147 om løfteinnretninger og løfteredskap for helikopter (BSL D 5-5).
Forskriften har regulert tekniske krav til utstyr og bruk av utstyr til helikopterflyging med underhengende last. På dette området er det senere vedtatt felleseuropeiske regler. Krav til løfteredskaper/utstyr er nå i regulert forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner (maskinforskriften) som gjennomfører EUs maskindirektiv (2006/42/EF). Bruken av slikt utstyr er regulert i forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Disse forskriftene gjelder ikke selve luftfartøyet, men løfteutstyr som benyttes sammen med luftfartøyet. Også bruken av slikt utstyr er regulert av denne forskriften. De nevnte forskriftene dekker derfor det som har vørt regulert i BSL D 5-5. Ettersom disse forskriftene gjennomfører harmoniserte felleseuropeiske regler, har statene i utgangspunktet ikke anledning til å ha nasjonale tilleggsregler. Luftfartstilsynet har derfor kommet til at det ikke er grunnlag for å opprettholde reglene i BSL D 5-5. Forskriften er derfor opphevd.

XVIII: BSL D 5-6: forskrift 26. juni 2003 nr. 863 om fotoflyging m.m.
Forskriften har regulert operative krav (SOP), krav til flybesetning og krav til luftfartøyet ved fotoflyging. Dette ivaretas i dag av de felleseuropeiske reglene i forordning (EU) 965/2012, Part SPO og Part NCO.SPEC, samt forordning (EU) 2018/395 om luftfart med ballong og forordning (EU) 2018/1976 om luftfart med seilfly. Forskriften er derfor opphevd.

Forskrifter som var foreslått opphevd i høringen, men hvor dette likevel er utsatt:

I: BSL D 2-2: forskrift 6. september 1976 nr. 4054 om ervervsmessig luftfart med helikopter.

Driftsreglene for ervervsmessig luftfart med helikopter finnes i dag i forordning (EU) nr. 965/2012. Da denne forordningen ble innført i Norge ble det besluttet at bestemmelsene i BSL D 2-2 pkt. 5.4 og pkt. 6.2 skulle beholdes for offshore helikopteroperasjoner. I tillegg har BSL D 2-2 vært gjeldende som regler for sivil statsluftfart. Siden den gang har forskrift om nye særregler for offshore helikopteroperasjoner kommet på plass i Norge, nærmere bestemt forordning SPA.HOFO[1] og BSL D 2-3. Bestemmelsen i BSL D 2-2 pkt. 5.4 anses nå å være ivaretatt av SPA.HOFO.120(b)(1). På grunn av en oversettelsesfeil er imidlertid ikke pkt. 6.2 ivaretatt helt av den tilsvarende bestemmelsen i SPA.HOFO.120(a)(2). Det forventes at dette vil bli korrigert i senere oppdatering av forordning 965/2012. Inntil det skjer beholdes BSL D 2-2.

---

[1] Forordning 2016/1199, jf. BSL D 1-1, § 1 a