Hopp til innhold

Endringer i forskrift om helikopter offshoreoperasjoner og forskrift om luftfartsoperasjoner

Luftfartstilsynet vedtok den 23. november 2020 forskrift om endring av forskrift om helikopter offshoreoperasjoner og forskrift om luftfartsoperasjoner.

Forskriften er publisert her på lovdata.no.  

Endringer i forskrift om helikopter offshore operasjoner (BSL D 2-3)

  1. Det innføres en ny § 3a for å tydeliggjøre kravet til trening i bruk av nødpusteutstyr (EBS). EBS er påbudt i forordning (EU) nr. 965/2012. Regelen for offshore helikopteroperasjoner i forordning (EU nr. 965/2012, SPA.HOFO.165 (c) spesifiserer ikke at instruksjonen i bruk av slikt utstyr også skal bestå av praktisk trening. Slik praktisk trening er viktig for å effektivt kunne gjøre bruk av utstyret ved en evakuering
  2. Forskriften inneholder videre en endring i BSL D 2-3, § 6 om krav til høyttaleranlegg i helikoptre som brukes til offshoreflyging. Endringen i 6 gjøres for å tillate at kravet om høyttaleranlegg kan oppfylles ved at fartøyets internkommunikasjonsanlegg (intercom) benyttes slik at besetningen skal kunne kommunisere med passasjerene.

 

Endringer i forskrift om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1)

  1. I forskriftens § 2a tas det inn en definisjon av uttrykket kystlinje. Definisjonen av kystlinje er nødvendig for å trekke en klar grense for hvilke flyginger som skal omfattes av reglene for helikopter offshore operasjoner i forordning (EU) nr. 965/2012, Part-SPA.HOFO. I forordningen er definisjonene av «offshore operation» og «open sea areas» avhengig av betydningen av kystlinje jf. pkt. 86a i definisjonslisten i forordningens vedlegg I.
  2. Det tas også inn en ny bestemmelsen i § 4a som gir hjemmel for å kunne dispensere fra kravet om at offshoreoperatører må ha særskilt tillatelse utstedt av Luftfartstilsynet. Bakgrunnen for forslaget er at Luftfartstilsynet tidvis mottar henvendelser fra utenlandske operatører om flyging av begrenset varighet på helidekk for ulike formål, hvor hensynene bak kravet om særskilt tillatelse ikke slår inn. Den nye bestemmelsen gir mulighet for å dispensere for slike offshoreflyginger av begrenset varighet forutsatt at flygingen anses særlig samfunnsnyttig. Dispensasjon vil også kunne gis for flyging på skip i forbindelse med forskning og turisme.
  3. Bestemmelsen om flyge- og hviletidsregler i BSL D 1-1, § 5, fjerde ledd er endret. For det første legges NCC-operatører (operatører som driver ikke-ervervsmessig flyging med av komplekse motordrevne luftfartøyer) til i gruppen av operatører som må ha et nasjonalt godkjent flyge- og hviletidssystem.

    I tillegg inneholder den nye bestemmelsen krav om at alle disse luftfartsoperatørenes flyge- og hviletidssystem skal benytte begrepene i ORO.FTL.105 og ivareta de grunnleggende kravene i ORO.FTL.110. I den tidligere § 5 var det fastsatt at operatørene skulle ha et arbeids- og hviletidssystem etter bestemmelsen i forskrift 25. april 1974 nr. 4166 driftsforskrift for ervervsmessig luftfart med fly, punkt 4.2.8.3. Denne bestemmelsen stiller imidlertid få krav til innholdet i flyge- og hviletidssystemet, noe som medfører variasjoner mellom operatørene. Fra et sikkerhetsperspektiv er det ikke ønskelig med for store variasjoner. Regelen medførte dessuten uforutsigbarhet om hva Luftfartstilsynet kan godkjenne som godt nok. Ved å kreve at systemene skal ivareta de grunnleggende sikkerhetskravene i ORO.FTL.110 og benytte begrepene i ORO.FTL.105, vil det oppnås en viss standardisering av operatørenes flyge- og hviletidssystemer. I tillegg gir dette Luftfartstilsynet noen klare, overordnede kriterier å vurdere systemene ut fra.

    Bestemmelsen vil kreve at de aktuelle operatørene gjør en gjennomgang av sitt flyge- og hviletidssystem, for å sikre at de nye kravene er ivaretatt. For å gi de aktuelle operatørene nødvendig tid for å gjøre dette er det fastsatt at bestemmelsen ikke trer i kraft før 1. mars 2021.
Publisert: 25.11.2020