Forskrift om luftfart med seilfly og oppdatering av regler om EFB for annen luftfart

Colourbox.com

Samferdselsdepartementet har vedtatt forskrift om luftfart med seilfly. Forskriften gjennomfører forordning (EU) 2018/1976 og forordning (EU) 2018/1975 i norsk rett. Forskriften er publisert som BSL D 3-3 på luftfartstilsynets regeloversikt.

Reglene trer i kraft 9. juli 2019, jf. artikkel 2 i forordning (EU) 2018/1975 og artikkel 4 i forordning (EU) 2018/1976

Nye regler om seilflyging (forordning (EU) 2018/1976)

Forordning (EU) 2018/1976 samler reglene for luftfartsoperasjoner med seilfly, som tidligere sto
spredt i forordning (EU) nr. 965/2012, i et eget regelsett for seilflyoperasjoner. Hovedhensikten med denne endringen er å gjøre reglene lettere tilgjengelig for brukerne. På sikt er ønsket å samle alle reglene om seilflyging. Forordningen vil derfor senere bli supplert med regler for flygersertifikater for seilfly og regler om luftdyktighet for seilfly.

Forordningen har to vedlegg, et vedlegg I (Part DEF) som inneholder definisjoner, og et vedlegg II (Part SAO) som inneholder de utfyllende reglene for seilflyoperasjoner. Reglene i Part SAO er hentet fra forordning 965/2012 Part NCO. Enkelte av reglene er samtidig blitt forenklet og tydeliggjort.

De viktigste endringene er:

  • Kommersielle seilflyoperatører skal ikke lenger behøve å inneha AOC. I stedet skal disse skal sende en selverklæring (declaration) som deretter danner grunnlag for luftfartsmyndighetens virksomhetstilsyn. I tillegg gjelder det nå ingen operative særregler for kommersielle seilflyoperatører. Grunnen til dette er dels at EASA ikke har kunne se at slike kommersielle operasjoner er mer risikofylte enn privatflyging med seilfly. Skaderisikoen er dessuten lavere enn ved annen passasjerflygning, ettersom det ved seilfly kun er mulig å medbringe en passasjer av gangen. Antall kommersielle operatører er dessuten svært lavt. Kravet om AOC-sertifisering anses således som en uforholdsmessig over-regulering av disse aktørene. 
  • For privatflygere inneholder forordning (EU) 2018/1976 en regel som tillater at pilot og passasjer kan dele på kostnaden ved flygingen. Dette kostnadsbidraget skal også kunne dekke deler av de årlige kostnadene ved å eie og operere et seilfly. Dette gjøres bl.a. for å stimulere til økt seilflyaktivitet, som er en kostnadskrevende og liten aktivitet.
  • I motsetning til reglene for motorflyging i forordning (EU) nr. 965/2012, fastslår forordning (EU) 2018/1976 at slepeflyging-, konkurranseflyging- og akro-flyging med seilfly ikke skal anses som spesialiserte luftfartoperasjoner. Begrunnelsen for dette er at slike operasjoner inngår i normalaktivitetene med seilfly.
  • Forordningen letter også reglene for bruk av PEDs (bærbare elektroniske enheter) om bord. Begrunnelsen er blant annet at slike enheter ikke har samme potensial til å forårsake en ulykke i et seilfly som i et motorfly.
  • Reglene for frakt av farlig gods i fly er forenklet ettersom slikt gods i praksis ikke transporteres med seilfly.
  • Kravene til hvilke fartøydokumenter som skal medbringes ombord er også forenklet. Dette skyldes i hovedsak at et seilfly har begrenset med oppbevaringsplass, og at løse gjenstander, slik som håndbøker, kan komme i veien og dermed utgjøre et sikkerhetsproblem.
  • I motsetning til de tidligere reglene inneholder ikke forordning (EU) 2018/1976 særregler for seilfly av kategorien touring motor gliders (TMG), ettersom en nærmere gjennomgang har fått EASA til å konkludere at slike særregler er overflødige.

EASA har utarbeidet en regelsamling som inneholder de nye reglene for luftfartsoperasjoner med seilfly.

En norsk oversettelse av reglene vil bli publisert og gjort tilgjengelig i forskrift om luftfart med seilfly. Andre språkversjoner, inkludert svensk og dansk, finnes her.

Regler om EFB (forordning (EU) 2018/1975)

I tillegg til fjerne reglene om seilflyging fra forordning (EU) nr. 965/2018, inneholder forordning (EU) 2018/1975 enkelte nye regler om bruk av elektroniske manualer i luftfartøyer (EFB), og som tas inn i forordning (EU) nr. 965/2012. Disse endringene innebærer innføring av krav om at det skal foreligge en Part-SPA godkjenning fra luftfartsmyndigheten ved bruk av type B EFB applikasjoner i ervervsmessig lufttransport (CAT operasjoner). Kravene som må tilfredsstilles for å få en slik godkjenning finnes i et nytt underkapittel: Part-SPA, subpart M til forordning (EU) nr. 965/2012. I tillegg oppdateres reglene om bruk av EFB ved SPO-operasjoner (arbeidsflyging) og ved privatflyging (NCC og NCO). Endringen av reglene gjøres for å gi klarere regler for bruk av EFB og annet portabelt elektronisk utstyr (PED) om bord i fly. Endringen medfører også at reglene blir i samsvar med de seneste standardene om EFB i ICAOs Annex 6. Forordningen gjør også enkelte andre mindre rettelser i forordning (EU) nr. 965/2012.

Bortsett fra en endring i ett tillatelsesdokument (operations specifications) som må innehas av luftfartsselskaper som utfører CAT operasjoner, ventes ikke reglene å medføre større praktiske endringer. Dette skyldes at EASA tidligere har publisert disse standardene som veiledning (AMC), som igjen har blitt fulgt av norske luftfartsoperatører og av Luftfartstilsynet.

Ny operations specifications etter søknad.
Endringen innebærer at CAT-operatører som omfattes av kravet til Part-SPA godkjenning ved bruk av type B EFB applikasjoner, må søke Luftfartstilsynet. Etter behandling av søknaden vil oppdatert operations specifications bli utstedt.

Forordning (EU) 2018/1975 kan leses her.