Bruk av forankret ubemannet luftfartøy i Norge

BSL A 7- 1 Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. gjelder også i de tilfeller hvor det ubemannede luftfartøyet er festet til bakken ved hjelp av sikringsline, wire eller strømførende kabel. Det stilles således de samme krav til operatør og luftrom som for ubemannede fartøy som ikke er forankret.

Forankret ubemannet luftfartøy – endret risikobilde?

Forankring kan være et tiltak som reduserer faren for tap av det ubemannede luftfartøyet i form av såkalte fly-aways. Samtidig introduserer forankringen nye risikomomenter og Luftfartstilsynet ber derfor om at operatørene vurderer følgende momenter i sin risikoanalyse:

Planlagte flyhøyder og betydning for luftrommet det er planlagt å operere i.
Hvorvidt det ubemannede fartøyet er egnet for forankring.
Failsafes og prosedyrer ved brudd i forankring.
Dersom forankringen er strømførende, skal eventuelle tredjeparter innenfor radiusen av forankringen sikres mot skader som følge av at forankringen er strømførende.

Merking av forankringen.

Forankret ubemannet luftfartøy ansees av Luftfartstilsynet som et potensielt luftfartshinder og ved flyhøyder høyere enn 400ft AGL bør forankringskabelen og luftfartøyet merkes på hensiktsmessig måte.

Flyhøyder over 400ft AGL.

Ved bruk av forankret ubemannet luftfartøy hvor flyhøyden er høyere enn 400ft AGL skal det vurderes om det er hensiktsmessig å utstede NOTAM for å varsle andre luftromsbrukere. Det skal også vurderes hvorvidt det bør etableres et midlertidig eller permanent fareområde. Kun godkjente RO3 operatører kan operere forankret drone høyere enn 400ft AGL.

Installasjoner av varig karakter.

Dersom det planlegges installasjoner av mer varig karakter som er å anse som betydningsfull for sikkerheten, skal Luftfartstilsynet kontaktes for å vurdere om installasjonen skal publiseres i Nasjonalt register over luftfartshindre.