Endringer i språkkrav for flyging i Norge

 I. Norsk fraseologi fjernes

Luftfartstilsynet fjerner norsk fraseologi og dermed tilbudet om norsk språk fra lufttrafikktjenesten. Kommunikasjonen mellom luftfartøy og lufttrafikktjenesten skal nå foregå på engelsk. Det vil fortsatt være norskspråklige flygeledere og AFIS/HFIS-fullmektiger tilgjengelig, slik at norsk hverdagsspråk kan benyttes i nødsituasjoner og i kommunikasjon med bakkepersonell.

Regelendringene ble vedtatt 28. februar 2018 og medfører endringer i en rekke forskrifter. Forskriftsendringene trer i kraft straks.

II. Betydning for lufttrafikktjenesten

For lufttrafikktjenesten innebærer forskriftsendringene at tjenesteyter ikke trenger å opprette test- og treningsregime for norsk fraseologi. For flygeledere og flygelederelever i tårntjenesten vil det fortsatt være krav til kunnskaper i norsk. Kravet er knyttet til hverdagsspråk, og språkferdighetene må dokumenteres enten med en norsk CEFR-språktest (f.eks. Bergenstesten) eller med minimum karakterer 3 i norsk fra videregående skole. Tilsvarende vil gjelde for AFIS/HFIS-fullmektige. I underveis- og innflygningskontrolltjenesteenheter er det ikke knyttet krav til norsk til hver flygeleder, men det vil fortsatt være krav til at det skal være tilgjengelig norskspråklige flygeledere slik at kommunikasjon med luftfartøy kan foregå med norsk hverdagsspråk ved behov.

Forskriftsendringene gjelder § 5 i forskrift 17. juni 2016 nr. 710 om utdanning og sertifisering av flygeledere (BSL C 3-1) og § 5 og § 5 a i forskrift 19. desember 2008 nr. 1574 om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS (BSL C 3-3).

III. Betydning for piloter

For pilotene innebærer endringene at man må ha engelsk språkpåtegning i sitt sertifikat for å kunne fly i kontrollert luftrom og i radiopåbudssoner (Radio Mandatory Zones – RMZ). Lufttrafikkreglene krever bruk av fraseologi, og når lufttrafikktjenesten kun tilbys på engelsk, må pilotene ha dokumenterte engelskkunnskaper enten i flygersertifikatet eller i eget flytelefonistsertifikat. Piloter som ikke har engelsk språkpåtegning i dag må avlegge engelsk språkprøve for å kunne fly i kontrollert luftrom og radiopåbudssoner (RMZ), med mindre flygningen kan omfattes av unntaksbestemmelsen beskrevet nedenfor.

Ettersom norsk fraseologi fases ut vil det ikke lenger være mulig å få utstedt flytelefonistsertifikat med norsk språkpåtegning. For å få utstedt nytt flytelefonistsertifikat må engelsk språkprøve være bestått, Dette gjelder selv om piloten ikke planlegger å fly i kontrollert luftrom eller radiopåbudssoner. Endringene i reglene om flytelefonistsertifikat framkommer i § 5 i forskrift 18. november 2009 nr. 1383 om flytelefonistsertifikat (flytelefonistforskriften) BSL C 5-2a.

For å lette overgangen for seilfly-, ballong- og mikroflypiloter som i dag ikke har engelsk i sitt sertifikat eller flytelefonistsertifikat og som har behov for å fly i kontrollert luftrom eller i radiopåbudsoner (RMZ), er det innført en unntaksbestemmelse. Fører av seilfly, ballong eller mikrofly som mangler engelsk språkpåtegning, kan for enkeltflygninger og etter forhåndsgodkjenning fra relevant lufttrafikktjenesteenhet benytte norsk hverdagsspråk i kommunikasjonen med lufttrafikktjenesten. Denne muligheten er aktuell for de som i dag ikke har engelsk verken i flygersertifikatet eller i flytelefonistsertifikatet.

Unntaksbestemmelsen framkommer i forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer (BSL F 1-1) § 23 a og § 23 b.

Generelt om krav til språkprøve

For å kommunisere på radio i luftfarten, i det aeronautiske frekvensbånd brukt til tale, kreves det opplæring og bestått prøve. Rettigheten til å benytte radio kan enten utstedes som et separat flytelefonistsertifikat eller som en integrert rettighet i et flygersertifikat (for eksempel LAPL eller PPL). I tillegg til rettighet for å benytte radio kreves det bestått språkprøve for å benytte radio i områder hvor det er krav til toveis radiokommunikasjon. Hensikten med språkprøven er å kontrollere om kandidaten har tilstrekkelig språkferdigheter til å kommunisere på radio. Språkprøven dokumenteres med en egen språkpåtegning i sertifikatet. Kravet om separat språkprøve ble introdusert av ICAO på bakgrunn av at mange ulykker og hendelser var relatert til kommunikasjon og språk.

I. Harmonisering av krav

Krav til språkferdigheter for flygere er regulert i forordning (EU) nr. 1178/2011 av 3. november 2011. Forordningen gjelder som norsk rett, jf. forskrift 28. november 2015 nr. 1365 (BSL C 1-1) § 1.

I bestemmelsen FCL.055 er det beskrevet at flygere på fly, helikoptre, VTOL-fly og luftskip som må bruke radiotelefoni, ikke skal utøve privilegiene knyttet til sine sertifikater og rettigheter med mindre de har en påtegning for språkferdighet i sine sertifikater, enten på engelsk og/eller på det nasjonale språket som brukes til radiokommunikasjon. Påtegningen skal angi språk, ferdighetsnivå og gyldighetsdato. Dette innebærer i praksis at under flyging i luftrom hvor det kreves toveis radiokommunikasjon, må flygeren ha dokumentert gyldig språkprøve i sitt sertifikat.

Når norsk fraseologi er faset ut, er det kun engelsk språk som kan benyttes. Aktuell fraseologi er beskrevet i forskrift 1. juli 2011 nr. 733 om radiotelefoniprosedyrer (BSL G 5-1) og forskrift 1. juli 2011 nr. 732 om lufttrafikkledelse (BSL G 8-1). Disse er endret ved at § 3 i BSL G 5-1 er opphevet og de norsk oversettelsene i § 14 i BSL G 8-1 er tatt ut.

Oversikt på luftrom hvor det er krav til toveisradiokommunikasjon er beskrevet i forordning (EU) nr. 923/2012 av 26. september 2012 - Tillegg 4 – klassifisering av ATS-luftrom – tjenester som tilbys og krav til flyging (jf. SERA 6001 og SERA.5025 (b)).

II. Ikke krav til språkprøve

Kravet til språkprøve gjelder ikke i luftrom hvor det ikke er krav til toveis radiokommunikasjon.

Kravet gjelder heller ikke for elever under opplæring til sertifikat eller flygebevis. Soloflyging under oppsyn av instruktør kan gjennomføres uten flytelefonistsertifikat og språkprøve dersom eleven er kjent med relevante radiotelefoniprosedyrer og har tilstrekkelig trening og ferdigheter for å kunne utføre tydelig radiokommunikasjon. Om eleven er kvalifisert til slik soloflyging med instruktør skal vurderes av instruktør eller skolesjef i tråd med godkjent skolehåndbok eller gå frem av godkjent prosedyre i relevant sikkerhetssystem.

For blindsendinger eller kommunikasjon med andre enheter hvor det ikke er krav til toveis kommunikasjon, for eksempel FIS, er det tilstrekkelig med flytelefonistsertifikat. Nye flytelefonistsertifikat utstedes imidlertid ikke uten avlagt språkprøve i engelsk.

Oversikt på frekvenser er tilgjengelig i AIP.

III. Krav til språkprøve

Flygere som skal benytte radio i luftrom der det er krav til toveisradiokommunikasjon må ha gyldig språkprøve. Før eller under oppflyging (ferdighetsprøve/Skill Test) til sertifikat (LAPL, PPL og CPL) eller flytelefonistsertifikat skal det også gjennomføres språkprøve, med mindre språkprøven allerede avlagt og kandidaten har gyldig språkpåtegning.

IV. Veiledningsmateriale

EASA har gitt signaler om at veiledningsmaterialet til FCL.055 vil bli oppdatert slik at kravene forstås likt i alle medlemsland.

Forkortelser

AIP = Aeronautical Information Publication
CPL = Commercial Pilot License
FIS = Flight information Service
ICAO = International Civil Aviatioin Organization
LAPL = Light Aircraft Pilot Licence
PPL = Privat Pilot Licence
RMZ = Radiopåbudssoner/Radio Mandatory Zones
VHF = Very High Freqency
VTOL = Vertical Take Off and Landing