Luftdyktighet for luftfartøy som skal nasjonalt sertifiseres

BSL B 3-2 fastsetter kravene for å oppnå luftdyktighet for et luftfartøy, dvs. utstedelse av luftdyktighetsbevis. Forskriften omfatter alle luftfartøy som ikke reguleres av det felleseuropeiske regelverket. Det er et stort spenn i hvilke luftfartøy som kan komme inn under BSL B 3-2. Forskriften inneholder derfor fleksible bestemmelser slik at ulike typer luftfartøy kan vurderes ut fra de samme bestemmelsene.

BSL B 3-2 speiler i størst mulig grad det systemet som er innført gjennom det felleseuropeiske regelverket for EASA-sertifiserte luftfartøy. Dette innebærer at de samme begrepene benyttes. For å kunne skille de to systemene fra hverandre, er det innført begrepene N-ARC, N-CAMO, N-CAO og N-Part-145, dvs. nasjonal ARC, nasjonal CAMO, nasjonal CAO og nasjonal Part-145.

Luftfartstilsynet vil utstede 3 typer luftdyktighetsbevis:

 
Det er innført et krav om at luftfartøy i eksperimentalklassen skal være merket med et varselskilt. Plikten til merking må ses i sammenheng med bestemmelsen i forskrift om luftfartsoperasjoner med nasjonalt sertifiserte luftfartøy § 5, om plikt til å informere passasjerer om at luftfartøyet ikke oppfyller internasjonale krav til teknisk standard. Det er tatt inn en overgangsbestemmelse som innebærer at varselskilt ikke må være på plass før 1. januar 2023.

Det er laget en veiledning til forskriften. Veiledningen vil bli videreutviklet etter hvert som vi får erfaring med hvor det trengs forklaring til forskriften.