Luftdyktigheit for luftfartøy som skal nasjonalt sertifiserast

BSL B 3-2 fastset krava for å oppnå luftdyktigheit for eit luftfartøy, dvs. utferding av luftdyktigheitsbevis. Forskrifta omfattar alle luftfartøy som ikkje blir regulerte av det felleseuropeiske regelverket. Det er eit stort spenn i kva luftfartøy som kan komma inn under BSL B 3-2. Forskrifta inneheld derfor fleksible føresegner slik at ulike typar luftfartøy kan vurderast ut frå dei same føresegnene.

BSL B 3-2 speglar i størst mogleg grad det systemet som er innført gjennom det felleseuropeiske regelverket for EASA-sertifiserte luftfartøy. Dette inneber at dei same omgrepa blir nytta. For å kunna skilja dei to systema frå kvarandre, er det innført omgrepa N-ARC, N-CAMO, N-CAO og N-Part-145, dvs. nasjonal ARC, nasjonal CAMO, nasjonal CAO og nasjonal Part-145.

Luftfartstilsynet vil utskriva 3 typar luftdyktigheitsbevis:

 Det er innført eit krav om at luftfartøy i eksperimentalklassen skal vera merkt med eit varselskilt. Plikta til merking må sjåast i samanheng med føresegna i forskrift om luftfartsoperasjonar med nasjonalt sertifiserte luftfartøy § 5, om plikt til å informera passasjerar om at luftfartøyet ikkje oppfyller internasjonale krav til teknisk standard. Det er teke inn ein overgangsregel som inneber at varselskilt ikkje må vera på plass før 1. januar 2023.

Det er laga ei rettleiing til forskrifta. Rettleiinga vil bli vidareutvikla etter kvart som me får erfaring med kvar det trengst forklaring til forskrifta.