Privat arbeidsflyging

Arbeidsflyging innebærer enhver operasjon i privat eller ikke-ervervsmessig sammenheng, hvor luftfartøyet benyttes til spesielle oppdrag. For eksempel landbruk, konstruksjon og montering, fotografering, observasjon og patruljering eller reklamering. I regleverket benyttes begrepet spesialiserte operasjoner om arbeidsflyging.

Denne type flyging skiller seg fra normal flyging der et økt risikonivå er en styrende faktor. Derfor gjelder det spesielle krav. Tidligere ble begrepet «aerial work» benyttet for det vi i dag kaller spesialiserte operasjoner.

For å vurdere om flygingen vurderes som arbeidsflyging må flygeren vurdere følgende kriterier:

  1. Vil flygingen foregå i lav høyde?
  2. Vil den kreve unormal manøvrering?
  3. Vil den kreve spesiell utrustning eller utstyr, og vil dette utstyret påvirke flygingen?
  4. Vil det være nødvendig å slippe noe fra flyet, og vil slipp påvirke flygingen?
  5. Skal det flys med underhengende last eller slep?
  6. Vil personer komme om bord eller forlate luftfartøyet under flyging?

Dersom du som fartøysjef kan svare ja på ett av disse spørsmålene, skal flygingen foregå etter BSL D 1.1 Forskrift om luftfartsoperasjoner og EU-forordning 965/2008, Part NCO, underkapittel E. En samling av dette regelverket er tilgjengelig på hjemmesiden til EUs flysikkerhetsbyrå (EASA), også kjent som «Easy Access Rules for Air Operations».

Eksempler på typisk arbeidsflyging er flyging med helikopter med ekstern eller underhengende last, slipp av fallskjermhoppere, slepeflyging, akroflyging eller søk etter savnede personer. Du finner en mer utfyllendeliste i regelverket under GM1 NCO.SPEC.100 Scope. Legg merke til at listen ikke er uttømmende.

Felles for alle typer arbeidsflyging er at flygeren skal gjennomføre en risikovurdering før flyging som omfatter kompleksiteten av operasjonene, i tillegg til hvilke farer operasjonene innebærer. Flygeren må ha en plan for hvordan de forskjellige farene skal håndteres

Det skal utarbeides en sjekkliste for  operasjonene som er planlagt. Denne sjekklisten må ta høyde for eventuelle farer oppdraget innebærer, hvilken type luftfartøy som benyttes og kravene som er beskrevet i underkapittel E. Sjekklisten skal være tilgjengelig under flyging for den av besetningen som skal bruke den. Husk at sjekklisten til enhver tid skal være oppdatert. Det er derfor lurt å påføre sjekklisten et versjonsnummer og navn på den som har laget den. Du finner en mal for utarbeidelse av sjekklister i regelverket.

For flyging med ekstern og underhengende last, slipp av fallskjermhoppere og akroflyging finnes det særskilte krav i regelverket.