Prøveflyging av sjølvbygde luftfartøy

Denne teksten var tidlegare publisert som AIC-N 02/18 9 FEB Ny praksis for prøveflyging av sjølvbygde luftfartøy. 

Om prøveflyging

Prøveflyging blir gjennomført etter at luftfartøyet har gjennomgått ein teknisk inspeksjon av Luftfartstilsynet. Det er alltid godkjent byggjeleiar som er ansvarleg for at luftfartøyet er bygd og utrusta i tråd med fabrikanten til byggjesettet/byggjedokumentasjon og byggjehandboka. Før prøveflyginga blir gjennomført skal byggjeleiar utarbeida eit utkast til flygehåndbok der mellom anna forventa eigenskapar, ytingar, normale og nødprosedyrar og dessutan sjekklister skal beskrivast.

For å starta prøveflygingsperioden må prøveflyging vera godkjent og luftfartøyet må ha særskilt flygetillatelse utskrive av Luftfartstilsynet etter § 13 i forskrifta. Formålet med prøveflyginga er å verifisera at luftfartøyet har ytingar, eigenskapar og driftstryggleik som forventa. Normalt blir det kravd at luftfartøyet skal flygast minimum 25 timar (avhengig av kategori luftfartøy), men byggjeleiar er ansvarleg for å gjennomføra ytterlegare prøveflyging, dersom det blir kravd.

Når prøveflygingsperioden er gjennomførd med tilfredsstillande resultat, utskriv Luftfartstilsynet eit særskilt luftdyktigheitsbevis som dokumenterer at luftfartøyet er luftdyktig.

Prøveflyging

Basert på tilbakemelding frå sjølvbyggjarmiljøet og dokumentasjon frå FAA (Federal Aviation Administration, amerikanske luftfartsstyresmakter) AC 90-109A og AC 90-116 har Luftfartstilsynet etablert praksis for gjennomføring av prøveflygingsperioden for sjølvbygde luftfartøy. Les gjerne meir om trening i småfly i vår elektroniske rettleier som er tilgjengeleg her

Dette inneber at prøveflyginga blir delt opp i to fasar og at det blir gitt føringar for kompetansen for rollene prøveflygar, prøveflygar 2 og observatør. I tillegg blir det stilt krav om at det blir utarbeidd ein risikoanalyse før prøveflyginga blir gjennomført.

For sjølvbygde helikopter blir det kravde særskilt løyve til tenestegjering.

Prøveflygingsprogram

Før prøveflyging blir påbyrja skal det utarbeidast eit prøveflygingsprogram som beskriv kva som skal prøvast i heile prøveflygingsperioden. Det er viktig at programmet blir tilpassa det aktuelle luftfartøyet, slik at eigenskapane og ytingane til luftfartøyet grundig blir kartlagde og blir registrerte.

Risikoanalyse

Det må gjennomførast ein risikoanalyse med kompenserande tiltak, før prøveflyginga blir påbyrja. Denne skal tilpassast det aktuelle luftfartøyet og forholda der prøveflyginga skal gjennomførast. Risikoanalyse skal vedleggjast søknad om prøveflyging.

Prøveflygar

Prøveflyger er den som skal fungera som fartøysjef i samband med prøveflyging av sjølvbygd luftfartøy. Prøveflygar må minimum ha gyldig LAPL og relevante rettar/privilegium. I tillegg må han eller ho tilfredsstilla krav til relevant erfaring som beskrive i tabell 1.

Erfaringa til prøveflygar skal sjekkast av ein organisasjon som har byggjehandbok for sjølvbygging av luftfartøy.

Prøveflygar 2

Byggjar kan velja å ha med prøveflygar 2 under heile eller deler av prøveflygingsperioden som eit tryggingstiltak. Formålet med å ha ein prøveflygar 2 er å heva tryggingsnivået i samband med prøveflyging og det blir derfor stilt strengare krav til denne rolla, dersom prøveflygar 2 blir nytta.

Prøveflygar 2 må minimum ha LAPL og må tilfredsstilla krav til relevant erfaring som beskrive i tabell 1 og 2. Hen har òg høve til å fungera som sjølvstendig prøveflygar dersom byggjar ser dette som formålstenleg. Det er svært viktig at samarbeidsmetode og arbeidsoppgåver mellom prøveflygar og prøveflygar 2 blir avklart før flyginga blir påbyrja. Dette skal beskrivast i prøveflygingsprogrammet.

Prøveflygar 2 sitt erfaringsnivå skal sikras av ein organisasjon som har etablert byggjehandbok for sjølvbygging av luftfartøy.

Observatør

Observatør er ein person som kan vera om bord i luftfartøyet etter at prøveflygingsfase 1 er gjennomførte. Vedkommande har ikkje høve til å føra luftfartøyet, men kan takast med for å vurdera ytingane og eigenskapane til luftfartøyet, i tillegg til registrering av data. Oppgåvene til observatør skal beskrivast i prøveflygingsprogrammet. Observatør bør minimum ha LAPL, eller vera fagspesialist innanfor eit konkret område, dersom dette blir vurdert som formålstenleg av prøveflygar. Vedkommande skal godkjennast av byggjar og prøveflygar før flyginga blir påbyrja.

Vedlagt artikkelen er oversikt over ny inndeling av prøveflygarperioden, prøveflygarfase 1 og 2. Sjå vedlegg 1.

Vedlagt finn du òg skåringstabell for relevant erfaring for prøveflygar og skåringstabell for relevant erfaring for prøveflygar 2. Sjå vedlegg 2.

Forklaring til skåringstabellane

Med «kategori» blir meinte «category of aircraft» som definert i orordning (EU) nr 1178/2011 anneks I (Part-FCL) FCL.010, til dømes seglfly eller motorfly.

Med «klasse» blir meint «class of aeroplane» som definert i forordning (EU) nr 1178/2011 anneks I (Part-FCL) FCL.010, til dømes énmotors sjøfly eller landsfly.

For at ein klasse eller kategori skal vera relevant, må klassa og kategori i erfaringsgrunnlaget samanfalla med klassen og kategorien til det aktuelle luftfartøyet. Sertifiseringsbasis og type dokumentasjon for luftdyktigheit for luftfartøy som erfaringa er samla med har inga betydning for vurderinga. Dette inneber at erfaring på luftfartøy med EASA-luftdyktigheitsbevis, ICAO-luftdyktigheitsbevis, nasjonalt særskilt luftdyktigheitsbevis og flygetillatelse for motor- og mikrofly vil telja med same vekt.