Forskrift om luftfart med droner i åpen og i spesifikk kategori

Samferdselsdepartementet har vedtatt forskrift om droner i åpen og i spesifikk kategori. Forskriften gjennomfører forordning (EU) 2019/947 i norsk rett, i tillegg til forordning (EU) 2020/746 som utsatte opprinnelig dato for ikrafttredelse og overgangsreglene med 6 måneder.

Forskriften kan leses på lovdata.no her.

Forordning (EU) 2019/947 inneholder sikkerhetsreglene for bruk av droner i åpen og i spesifikk kategori, dvs. små og mellomstore droner. Reglene trer i kraft 1. januar 2021. For enkelte av endringene er det imidlertid gitt lengre frister.

Moderne sikkerhetsregler og enklere å fly mellom landene

Formålet med reglene er først og fremst å etablere felles sikkerhetsregler for bruk av droner i EU- og EØS-landene. Luftfarten er i stor grad en del av det indre markedet i EU/EØS, og med felles sikkerhetsregler blir også luftfart med droner del av dette. Reglene gjør at droneoperatører, både privatpersoner og virksomheter, kan fly etter de samme reglene i alle EU- og EØS-landene, samt i Sveits.

I tillegg til å ivareta sikkerheten skal reglene også bidra til å ivareta personvernhensyn og motvirkning av samfunnsskadelig bruk av droner. Dette gjøres blant annet gjennom krav til registering av droneoperatører og innføring av system for elektronisk identifisering av droner som flyr.

Regler for bruk av droner i åpen og i spesifikk kategori

De nye reglene er inndelt ut fra om selve dronen eller bruken av den gjør at den skal opereres etter reglene for spesifikk kategori, eller om den kan opereres etter de enklere reglene for åpen kategori.

Åpen kategori

Reglene for åpen kategori dekker bruk av droner som er ansett å utgjøre minst risiko. Reglene gjelder uavhengig av om dronen brukes i privat eller profesjonell sammenheng.

Sikkerhetskravene for flyging i åpen kategori følger direkte av reglene. De viktigste begrensningene er at operasjonene kun kan finne sted når dronen flys innenfor synsrekkevidde til flygeren, og at den kun kan flys opp til 120 meter. Begrensningene er også ulike alt etter hvor du skal fly (f.eks. over folk eller langt vekk fra folk) og hvor stor dronen er. Dette er gjort gjennom en inndeling av reglene i underkategorier (A1, A2 og A3). Disse reglene finnes i part A til vedlegget (annex) i forordningen.

De som skal operere droner som veier over 250 gram eller droner som har kamera, må registrere seg som droneoperatør hos Luftfartstilsynet. Registreringskravet gjelder imidlertid ikke droner som anses som leketøy ref. EU direktiv 2009/48/EC. Videre må den som skal fly en drone på 250 gram eller mer måtte gjennomføre et e-læringskurs og gjennomføre en e-eksamen tilsvarende dagens ordning. Terskelen for å måtte gjennomføre elektronisk prøve vil dermed ligge lavere enn etter dagens norske regler. Ettersom prøven vil gjelde de nye reglene, må man avlegge ny prøve selv om man fra før har avlagt e-eksamen etter de tidligere reglene.

Enkelte dronepiloter vil dessuten måtte gjennomgå ytterligere teoriopplæring, avlegge en tilleggsprøve og gjennomføre praktisk trening for å få utstedt et særskilt kompetansebevis fra Luftfartstilsynet. Dette kompetansebeviset kreves for dronepiloter som ønsker å kunne operere i underkategori A2. I underkategori A2 kan man under visse forutsetninger fly inntil 5 meter fra andre folk som ikke er involvert i operasjonen og med droner som veier inntil 4 kg.

Produktkravene til droner i åpen kategori vil etterhvert kreve utskifting av dronen.

Overgangsreglene jf. artikkel 20 og artikkel 22 innebærer at droner som ikke tilfredsstiller disse produktkravene vil kunne opereres i åpen kategori i en periode på minst tre år.

Spesifikk kategori og LUC

Reglene for spesifikk kategori gjelder droneoperasjoner med middels risiko. Dette vil være droneoperasjonen som enten på grunn av dronens størrelse eller hvor man ønsker å fly, ikke kan flys etter reglene i åpen kategori. Operatører i denne kategorien skal autoriseres av luftfartsmyndigheten og føres tilsyn med. Reglene om flyging i spesifikk kategori finnes særlig i part B i vedlegget (annex) til forordningen.

Søknad om autorisering for å operere drone etter disse reglene vil som utgangspunkt kreve at operatøren gjennomfører en risikoanalyse etter fremgangsmåten som er beskrevet i forordningens artikkel 11. Operatøren må dessuten ivareta enkelte ansvarsroller og utarbeide en operasjonsmanual som skal vedlegges søknaden. En autorisasjon vil ikke automatisk dekke alle typer flyging man ønsker å utføre. Dersom operasjonene man ønsker å utføre er forskjellige, for eksempel flyging over tettbebyggelse og flyging utenfor tettbebyggelse og utenfor synsrekevidde, vil man måtte søke autorisasjon som dekker de ulike typene flyging. For å forenkle søknads- og godkjenningsprosessen har EU i forordning (EU) 2020/639 vedtatt såkalte standardscenarioer som vil dekke de vanligste operasjonene i spesifikk-kategori. Reglene om disse standardscenarioene vil imidlertid først gjelde fra 2. desember 2021.

De som skal fly etter reglene for spesifikk kategori vil også ha mulighet til å søke Luftfartstilsynet om å bli sertifiserte operatører etter reglene om Light UAS Operator Certificate (LUC) i forordningens part C. En slik sertifisering vil gi operatøren mulighet til å slippe å søke Luftfartstilsynet om autorisering av de enkelte typene flyging som man har behov for å utføre. Kun selskaper vil kunne få LUC-sertifisering.

Sertifisert kategori

De nevnte reglene skal på sikt suppleres med felleseuropeiske regler for operasjoner i såkalt sertifisert kategori, som skal dekke droneoperasjonene med størst iboende risiko. Hvilke typer droneflyging dette er fremgår av forordningens artikkel 6. Inntil disse reglene kommer på plass, vil slike droneoperasjoner eventuelt måtte skje etter reglene i dagens nasjonale droneforskrift (BSL A 7-1).

Videre informasjon

Mer informasjon om de nye felleseuropeiske dronereglene finnes på Luftfartstilsynets nettside her.

I tillegg har EUs luftfartsbyrå EASA utarbeidet informasjon som finnes her.