07/19 Endring av forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten (BSL sec)

Europaparlaments - og Rådsforordning (EF) nr. 300/2008 etablerer felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. På securityområdet er de detaljerte tiltakene for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet fastsatt i forordning (EU) 2015/1998 og i beslutning C(2015) 8005.

Det er gjort endringer i beslutningen, men ettersom beslutningen inneholder den konfidensielle delen av de detaljerte gjennomføringsbestemmelsene i securityregelverket vil de ikke bli nevnt her. 

Kommisjons forordning (EU) 2019/103 medfører endringer i forordning (EU) 2015/1998 kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 11 og 12. Disse kapitlene omhandler sikkerhet ved lufthavner, sikkerhet knyttet til luftfartøyet, passasjerer og håndbagasje, innsjekket bagasje, frakt og post, ansettelse og opplæring av personale og sikkerhetsutstyr.

De mest sentrale endringene gjort i medhold av kommisjonsforordning (EU) 2019/103 omhandler det som følger av forordning (EU) 2015/1998 kapittel 1 og 11 som omfatter bakgrunnssjekk og personkontroll. Disse reglene trer i kraft 31. desember 2020. 

I kapittel 1 punkt 1.2.3 gjøres det endringer i bestemmelser med hensyn til bakgrunnssjekk av de personer som skal ha id-kort til lufthavn eller såkalte CCIC-kort. Slike kort kan kun utstedes til personer som har et operasjonelt behov og som har bestått en utvidet bakgrunnssjekk gjort i samsvar med krav i 11.1.3.

Bakgrunnssjekk består av vandelskontroll av uttømmende politiattest, id-kontroll og opplysningsplikt om utdannelse- og ansettelsesforhold de siste fem år. I tillegg ble det i Norge i 2016 innført krav om akkreditering fra politiet av alle personer som skal ha id-kort til lufthavn. 

Bakgrunnssjekk deles inn i to kategorier kalt «standard» og «utvidet» bakgrunnssjekk. Standard bakgrunnssjekk tilsvarer de krav som gjelder fra dagens bakgrunnssjekk, men uten kravet til akkreditering fra politiet. Utvidet bakgrunnssjekk tilsvarer kravene for dagens bakgrunnssjekk, inkludert kravet til akkreditering fra politiet. Hvert medlems land må ha på plass et system som sikrer øyeblikkelig underretning til kompetent myndighet, operatør eller utstedende enhet, om enhver hendelse som kan ha betydning for en persons pålitelighet mht. bakgrunnssjekk. Forhold som avdekkes fra politiet og etterretning skal meddeles kompetent myndighet slik at vedkommendes bakgrunnssjekk kan vurderes. Dersom et land ikke er i stand til å få på plass et system som sikrer slik kontinuerlig underretning, må bakgrunnssjekk gjentas med jevne mellomrom, men ikke overstige 12 måneder for utvidet bakgrunnssjekk eller tre år for standard bakgrunnssjekk.

Bakgrunnssjekk som er gjennomført før 31. desember 2020, vil fortsatt være gyldig inntil de utløper eller maksimalt frem til 30. juni 2023, avhengig av hvilken dato som kommer først. Endringen knyttet til kravene om utvidet bakgrunnssjekk vil gjelde for alle personer som skal ha CCIC eller id-kort til lufthavn. Personene må både ha et operasjonelt behov for tilgang samt ha bestått kravene til utvidet bakgrunnssjekk. Kontrollen av de nevnte personene må foregå med jevne mellomrom, men ikke overstige 12 måneder. Kravene til utvidet bakgrunnssjekk gjelder også for personer som er ansvarshavende security, personer som ansettes til å gjennomføre eller være ansvarlige for å gjennomføre screening, adgangskontroll eller annen sikkerhetskontroll i et security-beskyttet område.

Forordningens bestemmelser om adgang for arbeidsgivere til å gjøre kontroll før ansettelse bortfaller i sin helhet fra 31. juli 2019. Personer som tidligere har vært underlagt kontroll før ansettelse skal nå kontrolleres ut fra kravene til standard bakgrunnssjekk i henhold til forordningens punkt. 11.1.4. Kontroll før ansettelse har som regel vært benyttet for personell som ikke har trengt tilgang til sikkerhetsbegrenset område på en lufthavn, men som av andre årsaker har befatning med det som skal inn på området.

Personer som har vært underlagt kontroll før ansettelse må bestå kravene til standard bakgrunnssjekk etter pkt. 11.1.4 innen 30. juni 2020.

EU-Kommisjonen har gjort disse endringene for å styrke bekjempelsen av innsidetrusselen i luftfarten. En rekke trusselvurderinger trekker frem innsidetrusselen som den største trusselen mot transportnæringen. Skjerping av kravene for personkontroll og bakgrunnssjekk er et av de strategiske tiltakene EU-kommisjonen gjør for å imøtekomme innsidetrusselen og hindre at «utro tjenere» har kjennskap, kunnskap og på noen som helst måte har tilgang til sikkerhetsbegrenset område på en
lufthavn.

Kapittel 11 omhandler også krav til opplæring av personell. I punkt 11.2.2, 11.2.3.2, 11.2.3.3, 11.2.3.6 til 11.2.3.10, 11.2.6.2 og 11.2.7 er det innført nye  obligatoriske krav til opplæring av personell som skal sørge for kunnskap og bevissthet om relevante bestemmelser og elementer som bidrar til en robust og mer motstandsdyktig securitykultur på arbeidsplassen og luftfartsområdet. Det vises til blant annet innsidetrusselen og radikalisering. Dette er nye presiseringer som er inntatt i eksisterende bestemmelser som gjelder opplæring og trening av personell. Endringen i kravene til opplæring av personell skal styrke securitykulturen på arbeidsplasser og luftfartsområdet med henblikk på å fange opp utro tjenere, noe som har direkte betydning for innsidetrusselen. Kravene skal også bidra til å
sørge for at personer i luftfarten kan avdekke det dersom en eller flere personer fremstår som radikalisert, endrer sentrale holdninger og har ideer eller synspunkter som kan munne ut i terrorhandlinger.

Det er inntatt en definisjon av hva som betegnes som radikalisering i forordningens pkt. 11.0.8.

Øvrige endringer

I kapittel 4 er det gjort endringer i pkt. 4.0.3 og det er tilføyd endringer i pkt. 4.0.6 i form av at lufthavnene må ha et system for å sikre at luftfartøy som ankommer fra tredjeland registreres i en database. 

Kravene til screening av LAGs (liquids, aerosol and gels) i STEBs (secure tamper evident bags) er endret. Bestemmelsen i pkt. 4.1.3.1 om at LAGs som er plassert i STEBs og som er solgt innenfor en tidsramme på tre timer ikke trenger være underlagt screening, bortfaller. Betydningen av endringen er at alle LAGs i STEBs vil inngå i grunnlaget for det som skal screenes i sikkerhetskontrollen. 

Videre har Kommisjonen funnet at Ben Gurion International Airport, Israel, oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 272/2009 del E, som omhandler kriterier for anerkjennelse av likeverdighet vedrørende sikkerhetsstandarder i tredjeland.

Ben Gurion International Airport i Israel omfattes av forordningens vedlegg 5-A. Gjennom denne endringen gjøres visse forenklinger av sikkerhetstiltakene for flyginger fra Ben Gurion International Airport til EU/EØS-land når det gjelder sikkerhet knyttet til innsjekket bagasje. Det foreligger per i dag enkelte ukentlige direkteflyginger fra Ben Gurion International Airport til Norge.

I kap. 6.8 er det inntatt presiseringer som omhandler frakt og post som transporteres inn til EØS-landene fra et tredjeland. Det er blant annet gjort endringer i pkt. 6.8.3.8 som gjelder når cargo skal anses high-risk cargo og håndteres deretter.

I kap. 12 er det endringer som gjelder supplement til screening. Pkt. 12.12 åpner for at shoe explosive detection (SED) nå kan brukes som supplement til screening. Det samme gjelder nye bestemmelser om bruk av «explosive vapour detector».

Bestemmelsene er nye og området har ikke tidligere vært regulert. Felles for endringene i kap. 12 er at det ikke dreier seg om krav til bruk av screening, men supplement til screening og bruken av utstyret må ses i sammenheng med bestemmelser i kap. 4 om hvordan det skal benyttes. Formålet med å gi flere alternativer til screeningmetoder er økt mulighet for detektering av sprengstoff på personer eller i håndbagasje. Dette gir økt security og kan i prinsippet benyttes ved enhver anledning hvor det anses formålstjenlig.

Endringsforordningen i sin helhet finnes her.