Ny § 26 i forskrift om luftromsorganisering (BSL G 4-1)

Selv om forskriften i stor grad viderefører tidligere regler om luftromsorganiseringen, så er det også gjort en del nye grep. En av nyvinningene i forskriften er § 26. Denne bestemmelsen gir operatøren av en flyplass (den som innehar konsesjon for landingsplassen, eller den ansvarlige operatøren for landingsplassen etter gjeldende konsesjonsvedtak), anledning til å fastsette områder i luftrommet rundt flyplassen der flyging til og fra flyplassen ikke er tillatt. Formålet med bestemmelsen er i hovedsak å beskytte områdene rundt flyplassen mot støy.

Bakgrunn for bestemmelsen

Noe av bakgrunnen for utarbeidelse av § 26 i forskrift om luftromsorganisering har vært å klargjøre hvor langt flyplassoperatørens handlingsrom i luftrommet rundt flyplassen strekker seg. Det har lenge vært uklart nettopp hvor langt ut fra flyplassen en flyplassoperatør kan «styre» lufttrafikken, basert på andre hensyn enn flysikkerhet.

Bestemmelsens omfang

Den nye § 26 slår fast at flyplassoperatøren kan fastsette områder rundt en flyplass der flyging for ankomst til og avgang fra flyplassen ikke er tillatt.

Bestemmelsen retter seg mot operatøren av enhver landingsplass som har konsesjon – så vel større lufthavner, mindre flyplasser som helikopterplasser.

Flyplassoperatørens myndighet etter § 26 strekker seg i bredden (horisontalt) ut til 5 nautiske mil fra flyplassen senterpunkt. I høyden (vertikalt) strekker myndigheten seg opp til det som er minstehøyder for flyging etter gjeldende flygeregler (se forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer, BSL F 1-1).

Formålet med fastsettelsen av områdene må være å verne miljøet eller beskytte omgivelsene mot støy. Fastsettelse av områder ut fra andre formål vil følgelig ikke kunne gjøres med hjemmel i § 26.

Områder etter § 26 kan bare fastsettes så langt flysikkerheten ivaretas. Dette betyr eksempelvis at man ikke kan fastsette områder som tvinger de som flyr til og fra landingsplassen til å fly traseer som i vesentlig grad øker risikoen for ulykker.

Det er ellers viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer en plikt for flyplassoperatøren til å fastsette områder der flyging ikke er tillatt. Bestemmelsen gir flyplassoperatøren en rett til å gjøre det, så lenge formålet er å verne miljøet eller beskytte omgivelsene mot støy.

Praktisk gjennomføring

Flyplassoperatøren må selv vurdere om lokale forhold tilsier at det er grunn til å vurdere om det finnes områder rundt flyplassen, eksempelvis boligområder eller dyrevernområder, som bør skjermes fra overflyging. Flyplassoperatøren må i så fall samarbeide med kommune og statsforvalter før områdene fastsettes. Dersom det er etablert lufttrafikktjeneste for flyplassen, skal fastsettelse av områdene også skje i samarbeid med lufttrafikktjenesten. Hvordan dette samarbeidet skal skje i praksis er opp til flyplassoperatøren selv å avgjøre. Som et minimum bør det sendes et skriftlig varsel til kommune/statsforvalter/lufttrafikktjeneste i god tid før slike restriksjoner planlegges innført, og med en rimelig frist til å komme med innspill. Flyplassoperatøren tar den endelige beslutningen (fastsettelsen).

Dersom flyplassoperatøren fastsetter områder der flyging ikke er tillatt, skal han så langt det lar seg gjøre sørge for å få publisert områdene i AIP-Norge og i landingsplassens driftshåndbok. Det forutsettes at eventuelle flyforbudsområder respekteres av de som flyr. Flyging i strid med forbudet kan medføre ileggelse av overtredelsesgebyr for den som flyr, se forskrift om luftromsorganisering § 34. Det følger også av bestemmelsen at flyplassoperatøren har anledning til å instruere lokal lufttrafikktjeneste om å tilpasse tjenesteutøvelsen slik at de fastsatte områdende respekteres.

Forholdet til andre miljøtiltak

Et vesentlig poeng med den nye bestemmelsen er at den ikke er kommet til som erstatning for andre miljøtiltak knyttet til landingsplasser. Bestemmelsen er et supplement til andre tiltak, slik som støyforskrift (Oslo lufthavn, Gardermoen), krav om fastsettelse av inn- og utflygningstraseer i konsesjonsvedtaket og lokale avtaler mellom flyplassoperatør og myndigheter om støyreduserende tiltak.