Passasjer i småfly?

Det er naturlig at du er spent på å være passasjer i et småfly. Det er da også større risiko ved å bli med i et privat småfly. Hvorfor er det sånn og hva er risikoen?

Luftfartstilsynet stiller generelt krav til to flygere for alle kommersielle operasjoner. Å være to innebærer at den ene kan sjekke den andre og at arbeidsbelastningen kan fordeles. Operasjon i krevende forhold blir vesentlig sikrere med to flygere.

For private operasjoner stilles det ikke noe krav om to flygere. Det vanlige er at det bare er en flyger om bord.

Utdannelse

Yrkesflygere har en mer omfattende utdannelse enn de som flyr på hobbybasis. Det kan for eksempel bety at de vil kunne håndtere dårlig vær bedre enn en hobbyflyger.

Erfaring

Innen luftfart anser vi erfaring som ferskvare. Her er forskjellen stor mellom profesjonelle og private. De som har flyging som jobb har i gjennomsnitt naturlig nok lengre erfaring enn de private. Viktigere er det kanskje at de har mye nylig erfaring. Hvis man ikke bruker flykunnskapen man har, «ruster» den. Mange private flyr lite om vinteren og begynner våren med «rustbanking».

Utstyr

Små luftfartøyer har mindre kraftressurser, mindre avisingsutstyr og mindre elektronikk enn de store. Små luftfartøy kan generelt ikke tåle så mye vær og vind som de store.

Sertifisering

EASA-fly

«Småfly» er ikke noe definert begrep. I vår del av verden, Europa, typegodkjennes noen fly av det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA. EASA stiller strenge krav til konstruksjonen, men også vedlikeholdet, for at fartøyet skal opprettholde sin «luftdyktighet». Veldig mange vanlige fireseters småfly er EASA-sertifiserte.

Sportsfly

Sportsfly, tidligere kalt mikrofly, er ikke EASA-sertifiserte, men er luftdyktige etter enklere sertifiseringsregler og vesentlig enklere vedlikeholdsregler. Flygeren behøver ikke noe ordinært EASA-flysertifikat. I Norge behøver man en lisens utstedt av Norges Luftsportforbund.

Eksperimentelle fly

Ikke typesertifiserte fly kan få luftdyktighetsbevis basert på beregninger, antakelser og tester, men altså uten at noen fullstendig typesertifisering er foretatt. I noen tilfeller er dette prototyper som skal typesertifiseres, men oftest er det fly som man ikke har noen intensjon om noensinne å typesertifisere. Det kan dreie seg om et fly som eieren har bygget hjemme i garasjen.

Hvor sikkert er det?

Basert på europeiske tall for de siste ti år, finnes følgende sannsynlighet for å dø, målt i antall dødsulykker per hundre tusen flyginger:

  • I varmluftsballong 0,1
  • I kommersielt opererte fly 0,3
  • I kommersielt helikopter 0,8
  • I privat helikopter 1,3
  • I seilfly 2,8

Basert på norsk statistikk er tilsvarende tiårs gjennomsnitt for småfly:

  • EASA-sertifiserte private småfly: 1,3
  • Sportsfly (mikrofly): 4,6
  • Hjemmebygde/eksperimentelle fly: 24,4

Avveiing

Til sammenligning måles dødelighet i biltrafikk i personkilometer. Legges den samme metoden til grunn for alle småfly samlet, er det tre ganger farligere å kjøre bil enn å fly småfly. Kun for illustrasjon kan en si at bilturen til flyplassen gir en tilsvarende dødsrisiko på 24,6.
Du som passasjer bør vite at det er farligere å fly i et privatoperert luftfartøy enn et vanlig rutefly.

Det er stor forskjell i risiko mellom ulike typer småfly.

Til sist må du vurdere i hvilken grad du stoler på den som har invitert deg ut på flytur. Alt avhenger av fartøysjefens vurderinger.

Statistisk har du større sjanse for å dø i trafikken enn ved å fly. Dette gjelder selv de kategoriene luftfartøy med høyest risiko.