14 dager fengsel for flyging med ulovlig ombygget flymotor
En mann ble i desember 2021 i Hordaland Tingrett dømt til 14 dagers ubetinget fengsel for at han som eier, bruker og fartøysjef gjennomførte flere flyturer med et luftfartøy han eide, til tross for at det ikke var luftdyktig og ikke hadde gyldig luftdyktighetsbevis.
I tillegg ble han dømt for å ha tilbakeholdt opplysninger om modifikasjon (ombygging) av flyets motor i forbindelse med Luftfartstilsynets behandling av sak om utstedelse av luftdyktighetsbevis.
Nødlanding som følge av motorhavari
Forholdet ble avdekket etter at flyet måtte nødlande i februar 2017 på grunn av motorhavari, der tiltalte i saken var om bord sammen med to passasjerer. Det oppsto ingen personskader. Statens Havarikommisjon for Transport konkluderte i rapport avgitt i mars 2019 at årsaken til havariet var motorstopp som følge av modifikasjon av motoren.
Tilbakehold av opplysninger
I februar 2016 modifiserte mannen flyets motor type Rotax 912 ULS uten at endringen var godkjent. Modifikasjonen ble gjort med et såkalt Big Bore Kit, som gir motoren økt slagvolum. Mannen tilbakeholdt opplysninger om ombyggingen av motoren da Luftfartstilsynet behandlet sak og fattet vedtak om utstedelse av luftdyktighetsbevis.
Mannen vurderte selv montering av et Big Bore Kit som en liten modifikasjon, at flyet ikke ble dårligere, og at det ikke ville vært krav om å melde fra om endringen etter dagens regelverk, fordi effektendringen var så liten. Han hadde verken flyteknikersertifikat eller godkjenning fra Luftfartstilsynet til å vedlikeholde flyet sitt selv.
Tingretten slo fast at modifikasjon av motor for å øke kapasiteten ikke er en såkalt mindre modifikasjon etter selvbyggerforskriften (BSL B 3-1), og at forskriftsendringer som trådte i kraft i juli 2021 ikke endrer rettstilstanden fra 2016. Tingretten la også til grunn at domfelte visste at modifikasjonen med tilhørende dokumentasjon måtte godkjennes av luftfartsmyndigheten. Dette hadde han fått opplyst av Luftfartstilsynet. Videre ble det lagt til grunn at Luftfartstilsynet ikke ville ansett flyet som luftdyktig dersom den domfelte hadde gitt de opplysningene han skulle.
Bruk av luftfartøy som ikke er luftdyktig og ikke har gyldig luftdyktighetsbevis
Mannen forklarte selv at flyet var minst like sikkert etter modifikasjonen, og at luftdyktighet er en vurdering av det tekniske med flyet, ikke det formelle. Retten påpekte at det er luftfartsmyndighetene, her Luftfartstilsynet, som skal avgjøre om fartøyet er luftdyktig, og at de var ført bak lyset av mannen.
Retten var etter gjennomgang av bevisene ikke i tvil om at mannen forsto at luftdyktighetsbeviset som han fikk var ugyldig. Det bygget på feilaktige opplysninger fra mannen, blant annet ved en inspeksjon av flyet der han unnlot å gi opplysninger om at han hadde bygget om motoren i flyet. Retten fant det også bevist at han forsto at flyet ikke var å anse som luftdyktig etter en vurdering av tekniske egenskaper gjort av mannen selv.
Dom og straffeutmåling
Mannen ble dømt for å ha unnlatt å gi opplysninger til luftfartsmyndigheten om forhold av betydning for luftdyktigheten. Videre ble han dømt for å ha gjennomført flere flyturer til tross for at han visste at fartøyet ikke var luftdyktig og ikke hadde gyldig luftdyktighetsbevis.
Det ble tatt utgangspunkt i at en straff i slike saker bør ligge på 36-45 dager ubetinget fengsel. I den aktuelle saken ble det gitt et betydelig fradrag i straffen, blant annet på grunn av at saken ble liggende ett år hos politiet før etterforskning ble igangsatt. Mannen ble idømt ubetinget fengsel i 14 dager.
Dommen er anket.
Fornøyd med dommen
Fungerende seksjonssjef Ørjan Bjørnstrøm i Luftfartstilsynet er fornøyd med at tingretten har lagt stor vekt på plikten til å gi riktige opplysninger angående forhold som er av betydning for luftdyktigheten ved utstedelse av luftdyktighetsbevis. – I tillegg kommer det tydelig frem i dommen at man må være godkjent flytekniker for å utføre større endringer på fly, også privatfly, sier Bjørnstrøm. Han legger til at dommen slår fast at flyet ikke er å anse som luftdyktig om man har fått utstedt luftdyktighetsbevis etter tilbakeholdelse av opplysninger.
– I denne saken blir det tydelig at flyets luftdyktighet ble svekket og eier utsatte seg selv og passasjerer for en større risiko og – dessverre – motorhavari og nødlanding. Fly i eksperimentalklassen er dessverre utsatt for mer risiko enn kommersiell trafikk. Luftfartstilsynet ønsker å jobbe for økt sikkerhet gjennom bl.a. god dialog og veiledning. Aktiv tilbakeholdelse av viktige opplysninger bidrar ikke til sikkerhetsarbeidet, avslutter Bjørnstrøm.