Innhold

Nasjonal flysikkerhetsplan

Sammen for sikker luftfart

Illustrasjonsbilde fly i solnedgang
Nasjonal flysikkerhetsplan Foto: Mostphotos.com

Introduksjon

Sikkerhet er Luftfartstilsynets høyeste prioritet. Hensikten med flysikkerhetsplanen er å vise hvilke områder vi vil prioritere de neste årene for å bidra til å opprettholde og forbedre flysikkerheten, i tråd med de overordnede flysikkerhetsmålene som framgår i Norges flysikkerhetsprogram. Prioriteringene baseres på vurderinger med utgangspunkt i blant annet innsamlede data, dialog med luftfartsaktørene, analyser og vurderinger av sikkerhetsutfordringer, og sikkerhetsytelser og trender i den nasjonale, europeiske og globale luftfarten.

Flysikkerhetsplanen skal gjøre sikkerhetsarbeidet og -prioriteringene fra myndigheten mer transparente, tilgjengelige og forutsigbare for de involverte aktørene i luftfarten.

Forholdet til den globale og den europeiske flysikkerhetsplanen

Luftfart er en global industri og statene er forpliktet til å utveksle informasjon og koordinere innsatsen for å ivareta sikkerheten. Flysikkerhetsplanen utvikles derfor i tråd med internasjonale anbefalinger med spesiell vekt på ICAOs globale flysikkerhetsplan (Global Aviation Safety Plan, GASP) og EASAs europeiske flysikkerhetsplan (European Plan for Aviation Safety, EPAS).

GASP reflekterer behovene i luftfarten både på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå. Hensikten med GASP er å redusere antall dødsfall og risikoen for dødsfall i forbindelse med luftfartsulykker ved å veilede utviklingen og implementeringen av regionale og nasjonale flysikkerhetsplaner. Statenes rolle i GASP er blant annet å utvikle og implementere en nasjonal flysikkerhetsplan som tar hensyn til den regionale og den globale flysikkerhetsplanen.

I EPAS adresseres flysikkerhet i et europeisk perspektiv. Hensikten med EPAS er å legge til rette for at målene i GASP oppnås på regionalt nivå. Det betyr at mål og anbefalinger fra GASP er innarbeidet i EPAS, slik at medlemslandene i EASA automatisk forholder seg til GASP ved å forholde seg til EPAS. Den europeiske flysikkerhetsplanen inkluderer anbefalinger til medlemslandene i EASA om tiltak rettet mot spesifikke utfordringer (Member State Tasks, MST). Luftfartstilsynet inkluderer MST-ene i den nasjonale flysikkerhetsplanen. Dersom en MST ikke vurderes som relevant for norsk luftfart vil den likevel omtales i planen, men med en forklaring på hvorfor den ikke blir prioritert.

Denne utgaven av Nasjonal flysikkerhetsplan er basert på EPAS 2021-2025.

Overvåking av flysikkerheten og rullering av flysikkerhetsplanen

Arbeidet med flysikkerhet, herunder risikostyring av flysikkerheten, er komplekst fordi svært mange faktorer påvirker sikkerhetstilstanden i luftfarten. Vi vil fortsette å utvikle flysikkerhetsplanen de nærmeste årene. To prosesser står per nå bak hoveddelen av innholdet til flysikkerhetsplanen: Internt identifiserte sikkerhetstemaer og MST-er fra EPAS. Det er Luftfartstilsynet som eier MST-ene og er ansvarlige for at anbefalingene ivaretas. Sikkerhetstemaer er bidragsfaktorer, forløpere eller barrierer knyttet til luftfartsulykker. Noen av tiltakene knyttet til sikkerhetstemaene foregår i samarbeid med andre aktører, dette oppgis der det er relevant.

Sikkerhetstemaer bearbeides gjennom Luftfartstilsynets interne prosess for risikostyring av flysikkerheten (safety risk management, SRM). Alle medarbeiderne i Luftfartstilsynet kan sende inn melding om en flysikkerhetsutfordring. Forslagene blir vurdert gjennom risikostyringsprosessen og der det er aktuelt kan det bli etablert arbeidsgrupper som jobber fram leveranser for å forbedre sikkerheten innenfor området. I tillegg er det etablert faste arbeidsgrupper med ansvar for hvert sitt risikoområde som kontinuerlig skal overvåke tilstanden og produsere input til prosessen.

Hvert år oppdaterer EASA sin EPAS som inneholder oppgaver til medlemslandene (MST-ene). Noen MST-er vil beholdes fra tidligere utgaver og Luftfartstilsynet fortsetter arbeidet med disse, mens noen vil være nye. De nye MST-ene fordeles til relevante fagseksjoner internt som lager en plan for hvordan Luftfartstilsynet skal imøtegå anbefalingen.

Flysikkerhetsplanens struktur

Flysikkerhetsplanen omtaler internt identifiserte sikkerhetstemaer og MST-er, og oppdateres årlig med nye sikkerhetstema og MST-er samt oppdaterte leveranselister og status på eksisterende innhold. Hvert sikkerhetstema og hver MST er omtalt etter samme mal og gruppert som hhv. operasjonelle og systemiske tema.

Operasjonelle temaer er faktorer eller tilstander som knytter seg direkte til ulykkestyper og operasjon av luftfartøy. Utfordringene identifiseres som regel på grunnlag av etablert kunnskap og vurderinger av kjente farer og risiko og kan være knyttet til konkrete faser av flyging eller ulike typer operasjon med luftfartøy. Operasjonelle temaer vil som oftest ta utgangspunkt i en konkret operasjonell tilstand eller aktivitet og adresserer spesifikke utfordringer relatert til denne tilstanden/aktiviteten.

Systemiske temaer er en samlebetegnelse på faktorer og tilstander som vil påvirke alle operasjonelle temaer i større eller mindre grad. Disse har gjerne en bred og i noen tilfeller forsinket effekt på sikker operasjon av et luftfartøy, drift av en organisasjon eller hele luftfartssystemet.

Flysikkerhetsplanen inneholder i alt 32 temaer hvorav 26 har aktive leveranser, for to er leveranser planlagt og de fire siste temaene er nedprioritert.

Systemiske temaer

Fatigue

Hva: Fatigue defineres som en fysiologisk tilstand av redusert mental eller fysisk yteevne som resultat av søvnmangel, forlenget våkenhet, døgnrytme eller arbeidsmengde som kan redusere et besetningsmedlems årvåkenhet eller evne til å sikkert operere et luftfartøy, eller til å gjennomføre sikkerhetsrelaterte oppgaver.

Piloter fremhever ofte at arbeidsbelastningen er så stor at tretthet eller fatigue anses som en mulig risiko for flysikkerhet. I tillegg har endringer i kollektivavtaler og ansettelsesforhold, både for kabin- og flybesetning, ført til betydelig lengre arbeidsdager de siste årene som kan være fatiguedrivende. 

Status: Aktive leveranser 

Referanser: Se Norske flysikkerhetsresultater 2020 for mer informasjon.

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Luftfartsselskaper, lufttrafikktjenesten, flyplasser

Samarbeidspartner(e): EASA

Leveranser

Tidsfrist

Status

Sikkerhetsformidling i form av seminarer, workshoper og informasjon om prosjekter i regi av Luftfartstilsynet.

n/a

Pågående

Risikobaserte systemrevisjoner rettet mot fatigue hos de store flyselskapene.

n/a

Pågående

Engasjement i EASAs arbeid relatert til fatigue.

n/a

Pågående

Avklare med EASA hvilke typer tilfeller av fatigue som skal rapporteres til myndigheten og informere norsk luftfart om dette.

2018

Fullført

Delta aktivt i kommende FTL regelverksarbeid

n/a

Regelverk utsatt, gjenopptas når relevant 

Underrapportering i flymedisinsk sertifiseringsprosess

Hva: Flymedisinsk sertifisering har som formål å sikre at personer som utøver sikkerhetskritiske funksjoner i luftfarten er helsemessig skikket til å ivareta flysikkerheten. Ved søknad om legeattest signerer søkeren på at det er gitt korrekte og fullstendige opplysninger. Dersom flylegen avdekker at søkeren har tilbakeholdt vesentlig medisinsk informasjon skal legen varsle Luftfartstilsynet om forholdet.

Sertifiseringsprosessen bygger i stor grad på at man skal ha tillit til søkeren, men det er samtidig kjent at det tidvis forekommer tilfeller av underrapportering. Underrapportering av helseforhold som fører til feilaktig utstedelse av legeattest er ansett som en trussel for flysikkerheten.

Status: Aktive leveranser 

Referanser: Se Norske Flysikkerhetsresultater 2020 for mer informasjon. 

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Sertifikatinnehavere, luftfartsselskaper og lufttrafikktjenesten  

Samarbeidspartner(e): De to første leveransene ble dekket av en masteroppgave ved Universitetet i Tromsø (i samarbeid med Luftfartstilsynet).

Leveranser

Tidsfrist

Status

Kartlegge hvordan innehaverne til legeattest opplever og erfarer flymedisinsk sertifisering.

2020

Fullført

Utrede underrapportering ved rusproblematikk.

2020

Fullført

Bevisstgjøre flylegene på risikoen for underrapportering.

n/a

Pågående

Kurs i samtaleteknikk for flylegene.

2017

Fullført

Reagere på enkelttilfeller av underrapportering og utstede overtredelsesgebyr for tilbakeholdelse av medisinske opplysninger.

n/a

Kontinuerlig

Stille krav til operatører om å legge til rette for et pilotstøtteprogram.

2021

Fullført (under stadig utvikling)

(Forordning (EU) nr. 965/2012, vedlegg IV (Part CAT), CAT.GEN.215)

Stille krav om at alle førstegangssøkere til legeattest klasse 1 (kommersiell flyging) skal testes for rusmidler og at flylegen skal gjøre en mer grundig vurdering av mental helse enn det som tidligere har vært praksis.

2019

Fullført

(Forordning (EU) nr. 1178/2011 (Part-MED))

Passasjersikkerhet i ikke-kommersiell luftfart

Hva: Ikke-kommersiell luftfart omfatter i denne sammenheng privatflyging samt cost share-flyging (dvs. at kostnadene til den aktuelle flygningen deles mellom de som er med på flygningen).

Formålet med Luftfartstilsynets arbeid knyttet til sikkerhetstemaet er å sikre at passasjerer i ikke-kommersiell luftfart i tilstrekkelig grad er kjent med risikoen det innebærer.

Status: Aktive leveranser

Referanser: Se Norske flysikkerhetsresultater 2020 for mer informasjon.

Avhengigheter: MST.0025 Improvement in the dissemination of safety messages, MST.0027 Promotion of safety culture in GA, Mangelfull planlegging og overvåking av privatflygningen

Interessenter: Aktører i ikke-kommersiell luftfart

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser

Tidsfrist

Status

Annex II-regler skal stille krav om at fartøysjef skal informere passasjeren om risikoen i ikke-kommersiell luftfart

2021

Fullført

Lage retningslinjer for info til passasjerer:

-        Retningslinjer

-        Video

-        Årshjul for distribusjon

2021

Fullført

Påvirke EASA til å ta inn tilsvarende krav for EASA-godkjente verktøy

2021

Forslag spilt inn

Stille krav om at fartøysjef skal informere passasjeren om risikoen i ikke-kommersiell luftfart også for mikrolette luftfartøy

2022

Pågående

Mangelfull planlegging og overvåking av privatflygningen

Hva: Dette temaet omhandler privatflygeres utfordringer rundt navigasjon, drivstoffovervåking, terreng og hindringer, og nødlandinger. De fleste ulykker innen privatflyging er et resultat av flygeren har utført for dårlig forberedelser og planlegging før flyging. Det omfatter også flygerens evne til å tilpasse, omprioritere og endre planene underveis på grunn av skiftende omstendigheter under flyturen. Dette omfatter også det å ta rett operative beslutninger og prioritere arbeidsoppgaver som påvirker sikkerheten. Formålet med arbeidet er å gjøre flygere i bedre stand til å planlegge, prioritere og ta rett beslutninger under flyging. 

Status: Aktive leveranser  

Referanser:  

Avhengigheter: MST.0025 Improvement in the dissemination of safety messages, MST.0027 Promotion of safety culture in GA, passasjersikkerhet i ikke-kommersiell luftfart, ADS-B tilleggstjenester

Interessenter: Flygere og lufttrafikktjenesten 

Samarbeidspartner(e): GA-flysikkerhetsforum (NLF og Harald Krogs minnefond) 

Leveranser 

Tidsfrist 

Status 

Norges Luftsportforbund kampanje «takk for at».  
Plakater og nettartikler 

2021 

Pågående 

Slik unngår vi «Runway incursion»  

2022 

Planlagt 

Oppmerksomhet på instruktører og kontrollanter. Sikkerhetsbrev og nettkurs 

2021 

Pågående 

Håndtering av spinn og steiling 

Webinar og video 

2021 

Fullført

Flyging om høsten 

Sikkerhetsbrev 

2021 

Fullført

Vinterflyging 

Webinar, digital veileder og nettartikkel, presentasjonsmal 

2021 

Pågående 

Vinterflyging 2022 

2022 

Planlagt 

På langtur i eget fly 

2022 

Planlagt 

Risikovurdering i små operative organisasjoner 

Webinar, (digital veileder ferdig i 2021) 

2022 

Planlagt 

Sikkerhet- og læringskultur 

Webinar 

2022 

Planlagt 

Oppfriskningsseminar instruktører

2022

Planlagt

Mobil og nettbrett i cockpit – Hjelpemiddel eller trussel for flysikkerheten

2022

Planlagt

Threat and error management – Introduksjon

2022

Planlagt

 

EASAs Covid-19 risikoportefølje

Hva: Tiltak iverksatt med bakgrunn i EASAs Covid-19 risikoportefølje. 

Status: Aktive leveranser

Referanser: Review of Aviation Safety Issues Arising from the COVID-19 Pandemic

Avhengigheter: MST.0028 Member States to establish and maintain a State Plan for Aviation Safety

Interessenter: Alle aktører i norsk luftfart og myndigheten

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser

Tidsfrist

Status

Human factors og økonomi i selskapene skal være i fokus under tilsyn

n/a

Pågående

 

MST.0001 Member States to give priority to the work om SSPs

Hva: I implementeringen og opprettholdelsen av Norges flysikkerhetsprogrammet (SSP) skal staten:

  • Sikre effektiv implementering av myndighetskrav og adressere svakheter i tilsynskapabiliteten, som en forutsetning for et effektivt SSP.
  • Sikre effektiv koordinering mellom statlige myndigheter som har en rolle i flysikkerhetsstyringen.
  • Sikre at inspektører har riktig kompetanse til å støtte evolusjonen mot risiko- og ytelsesbasert tilsyn.
  • Sikre at retningslinjer og prosedyrer er tilpasset risiko- og ytelsesbasert tilsyn, inkludert en beskrivelse av hvordan et SMS blir akseptert og overvåket.
  • Vurdere aspekter ved sivil-militær koordinering som er relevant for statlig flysikkerhetsstyring, med formål å identifisere hvor sivil-militær koordinering og samarbeid trenger å bli forbedret for å møte målene i SSP.
  • Etablere retningslinjer og prosedyrer for å samle inn, analysere, dele og beskytte flysikkerhetsdata iht. forordning (EU) 376/2014.
  • Etablere en prosess for å fastslå nasjonale SPI-er som adresserer utfall og prosess.
  • Sikre at et forbedret SSP-dokument blir gjort tilgjengelig og deles med andre medlemsstater og EASA, sikre at SSP-dokumentet rulleres og at effektiviteten jevnlig vurderes.

Status: Aktive leveranser  

Referanser: Se Norges flysikkerhetsprogram

Avhengigheter: MST.0028 Member States to establish and maintain a State Plan for Aviation Safety

Interessenter: Alle aktører i norsk luftfart

Samarbeidspartner(e): Samferdselsdepartementet og Statens havarikommisjon

Leveranser

Tidsfrist

Status

SSP-dokumentet er tilgjengeliggjort

n/a

Pågående

SSP er effektivt implementert

2025

Pågående

Luftfartsaktørenes ytelse i SMS

2020

Pågående

Gjennomføre en GAP-analyse for å se på grad av samsvar SSP

2023

Ikke påbegynt

 

MST.0002 Promotion of SMS

Hva: Medlemsstatene bør oppmuntre til implementering av sikkerhetsfremmende materiale utviklet av European Safety Promotion Network, SMICG og andre relevante informasjonskilder om sikkerhetsstyring.

Status: Ikke prioritert

Arbeid med dette har ikke vært spesifikt prioritert eller systematisert siden SMICG og deres leveranser ikke har vært lite kjent for Luftfartstilsynet. SMICG har utarbeidet relevant veiledningsmateriell som med fordel kunne vært distribuert til markedet. Vurdering av MST.0002 gjøres etter at mer informasjon er innhentet.

Referanser: n/a

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Alle luftfartsaktører med krav om SMS

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser: n/a

MST.0026 SMS assessment

Hva: Det er allerede forpliktelser iht. SES ATM Performance Scheme om SMS-evaluering, men i tillegg skal medlemsstatene benytte seg av EASA-Management system Assessment verktøyet for å støtte risiko- og ytelsesbasert tilsyn. Medlemsstatene bør gi tilbakemelding til EASA om hvordan verktøyet brukes til standardisering og kontinuerlig forbedring av vurderingsverktøyet.

Medlemsstatene bør regelmessig informere EASA om statusen for overholdelse av SMS-krav og SMS-ytelse i sin bransje.

Status: Aktive leveranser

Referanser: n/a

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Alle luftfartsaktører med krav om SMS

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser

Tidsfrist

Status

Lage og ta i bruk risikoprofiler for aktørene det vi fører tilsyn med

n/a

Påbegynt

Opplæring av inspektører i bruk av risikoprofil

n/a

Fullført

 

MST.0028 Member States to establish and maintain a State Plan for Aviation Safety

Hva: EASAs medlemsstater bør sikre opprettholdelse og rullering av Nasjonal flysikkerhetsplan (SPAS). I SPAS skal medlemsstatene identifisere de områdene med høyest sikkerhetsrisiko i deres sivile flysikkerhetssystem, og finne nødvendige tiltak for å minske disse risikoene. SPAS bør og vurdere effektene av tiltakene.

Status: Aktive leveranser  

Referanser: Se hele Nasjonal flysikkerhetsplan. 

Avhengigheter: MST.0001 Member States to give priority to the work on SSPs, EASAs Covid-19 risikoportefølje 

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser

Tidsfrist

Status

Årlig oppdatere SPAS som er tilgjengelig på våre nettsider

n/a

Kontinuerlig

Ta inn de pan-europeiske risikoområdene fra EPAS, så langt relevant for norsk luftfart

Q4 2022

Ikke påbegynt

Omtale eventuelle tiltak ifm. EASAs Covid-19 risikoportefølje

n/a

Pågående 

 

MST.0030 Implementation of SESAR solutions aiming to reduce the risk of mid-air collision en-route and in terminal manoeuvring areas

Hva: Medlemsstatene skal, sammen med ANSP-er som er utpekt til å levere tjenester i berørt luftrom, evaluere behovene for å gjennomføre SESAR-løsninger relatert til forbedret «Short Term Conflict Alerts» (STCA)/ forbedrede sikkerhetsnett, som løsningene nr. 60 og nr. 69. Disse SESAR-løsningene, designet for å forbedre flysikkerheten, burde gjennomføres så langt det er formålstjenlig/mulig.

Status: Ikke prioritert

Basert på mottatte rapporter finnes det ingen holdepunkter for å hevde at det er behov for å forbedre STCA-systemet som norske ANSP-er benytter i TMA-er i Polaris FIR. MST-en prioriteres dermed ikke.

Referanser: ATM Masterplan Level 3 – Plan (2019): ATCO2.9 – Enhanced STCA for TMAs.

Avhengigheter: n/a

Interessenter: ANSP-er

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser: n/a

MST.0032 Oversight capabilities

Hva: 

(a)Tilgjengelighet av personell i sertifiseringsprosesser

Medlemsstatene skal sørge for at tilstrekkelig personell er tilgjengelig for å ivareta oppgaver

(b) Tilsyn i alle sektorer

Medlemsstatene skal sørge for at gjeldende myndighetskrav overholdes i alle sektorer. Målet er å sikre at den enkelte organisasjons virksomhet blir behørig vurdert, kjent for relevante myndigheter og at disse aktivitetene er tilstrekkelig overvåket, enten med eller uten en avtalt overføring av tilsynsoppgaver.

Status: Aktive leveranser  

Referanser: n/a

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Alle aktører i norsk luftfart og myndigheten

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser

Tidsfrist

Status

Etablere standardiserte prosedyrer for planlegging og gjennomføring av tilsyn.

n/a

Fullført

Kontinuerlig etablere tilsynsprogram, utføre samtidighetssjekk, vurdere ressurstilgang og gjøre nødvendige prioriteringer.

n/a

Kontinuerlig

 

MST.0033 Language proficiency requirements

Hva: Medlemsstatene skal dele erfaringer i fm. kravene om språkferdigheter, identifisere forbedringsområder for en ensartet og harmonisert implementering av krav om språkferdigheter.

Status: Aktive leveranser

Referanser: n/a

Avhengigheter: n/a

Interessenter: ATO-er, ANSP, treningsorganisasjoner, piloter, ATCO-er, AFISO-er, ELPAC

Samarbeidspartner(e): LAB – Eurocontrol

Leveranser

Tidsfrist

Status

Beste praksis:

Flyeksaminatorer skal bedømme språket til piloter.

Tilbakemeldinger fra markedet (operatører) er at dette er en passende metode. Det gir både en god balanse mellom ressursene som kreves for å utvikle og støtte prøvene. I tillegg til at det gir operatørene bedre kontroll over standarden på språk-nivået i selskapet.

n/a

Kontinuerlig

Bevisstgjøre flyeksaminatorer på viktigheten av språkkunnskaper og kommunikasjon som en sikkerhetsutfordring.

n/a

Kontinuerlig

ATCO og AFISO

LAB-er er etablert for både AFISO og ATCO-er.  Dedikerte språkbedømmere. Samarbeid Eurocontrol/ANSP.

ELPAC-test akkreditert av ICAO som nå er i bruk også for AFIS.

LAB/bedømmelse av språk inkludert som tema i tilsynsaktiviteter.

n/a

Kontinuerlig

Tilsyn av språkvurdering – forslag sendt til EASA for «Best Invention Strstegy (BIS)-survey»

2021

BIS-forslag sendt til EASA

 

MST.0035 Oversight capabilities/ focus area: fraud cases in Part-147

Hva: Luftfartstilsynet fører tilsyn med Part-147 Maintenance Training Organisation (MTO). Som en del av tilsyn er vi til stede under eksamener for å kunne avdekke eksamensorientert læring. Per dags dato har vi ikke avdekket noen tilfeller med juks under norske eksamener. Det er heller ikke blitt rapportert om noen tilfeller med juks fra MTO-ene til myndigheten.

I forbindelse med denne MST-en vil Luftfartstilsynet ha større oppmerksomhet på eksamensorientert læring, hvor bruken av treningsoppgaver innen ATA/moduler vil bli sammenlignet med den fullførte eksamenen. Vi har i 2021 startet prosessen med stikkprøver av treningsoppgaver, hvor disse sammenlignes med de fullførte eksamenen ved MTO-en. Vi vil også ta tilfeldige prøver av treningsoppgaver gitt til studentene ved MTO-ene, og andre kandidater som ikke er til stede på kurset, men gjennomfører eksamen som en privat person utenfor MTO-en.

Status: Aktive leveranser

Referanser: AMC 147.B.120(a)2

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Vedlikeholdsorganisasjoner

Samarbeidspartner(e): Det blir delt erfaringer med luftfartsmyndighetene i de andre nordiske landene.

Leveranser

Tidsfrist

Status

Oppdatere Luftfartstilsynets interne prosedyre for Part-147 til å også inkludere sjekk av treningsoppgaver vs. eksamensoppgaver i ATA/moduler under tilsyn.

15.12.2021

Pågående

Informere inspektører på Part-147 om at det blir endringer i prosedyren og innholdet i tilsyn i 2022.

12.11.2021

Fullført

 

MST.0036 PPL/LAPL learning objectives in the Meteorological Information part of the PPL/LAPL syllabus

Hva: Medlemslandene bør utvikle proporsjonale læringsmål for den delen av pensum for PPL/LAPL som tar for seg meteorologisk informasjon.

Status: Ikke prioritert

I eksisterende pensumliste eksisterer punkter som dekker bakkebasert værradar, meteorologiske satellittbilder og modeller for å forutse vær. Luftfartstilsynets vurdering er at dette er presist nok til å kunne utarbeide spørsmål til eksamen. Luftfartstilsynet mener det vil være uheldig å spesifisere pensumlisten for mye da pensumlisten er felles for alle medlemslandene i EASA. Dersom ett land gjør pensumlisten for detaljert kan dette være uheldig overfor andre land som vektlegger andre ting i sin pensumliste. Luftfartstilsynets PPL-eksamen dekker hele pensum og følger ikke en felleseuropeisk spørsmålsbank slik ATPL-eksamen gjør. Dette innebærer at Luftfartstilsynets eksamen kan avvike fra andre land. For en flyger under utdanning til PPL i Norge vil vektlegging av norske forhold kunne være avgjørende. Fleksibiliteten som ligger i pensum og eksamen i dag er derfor akseptabel for å kunne opprettholde tilstrekkelig flysikkerhet på dette området.

Referanser: AMC1 FCL.210; FCL.215.

Avhengigheter: n/a

Interessenter: ATO, DTO, privatflygere

Samarbeidspartnere: EASA

Leveranser: n/a

MST.0037 Foster a common understanding and oversight of Human Factors (HF)

Hva: Sikre at Luftfartstilsynets HF-strategi og prosesser er i samsvar med gjeldende HF-innsikter som beskrevet i ICAO Doc 10151 (Manual on Human Performance (HP) for Regulators), First Edition, 2021 og påfølgende utgaver.

Status: Ikke påbegynt

Referanser: ICAO Doc 10151, ICAO Doc 9859 (ICAO Safety Management Manual), EASA BIS ‘Human Factors completence for regulatory staff’, Norges flysikkerhetsprogram, Systemic Thinking for Policy Making (OECD)

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Myndigheten

Leveranser

Tidsfrist

Status

Utarbeide en HF-strategi for Luftfartstilsynet

31.12.23

Ikke påbegynt

Formalisere HF-funksjonen i Luftfartstilsynet

31.12.22

Ikke påbegynt

Identifisere relevante regelverkskrav knyttet til HF

31.12.22

Ikke påbegynt

Identifisere HF-kompetansebehov hos ansatte i Luftfartstilsynet

31.12.22

Ikke påbegynt

Identifisere HF-kursbehov hos ansatte i Luftfartstilsynet

31.12.22

Ikke påbegynt

Identifisere HF-grensesnittene i samspillet mellom SSP og SMS

31.12.22

Ikke påbegynt

 

Operasjonelle temaer

GNSS-forstyrrelser

Hva: GNSS står for «Global Navigation Satelite Systems» og er en samlebetegnelse for satellittbaserte navigasjons- og posisjoneringssystemer med global dekning. Forstyrrelser av GNSS-signaler kan oppstå på grunn av naturfenomener, men også på grunn av villede eller utilsiktede handlinger. Luftfartstilsynet opplever at aktørene i luftfarten er mer oppmerksomme på GNSS-forstyrrelser nå enn tidligere, og har de siste årene mottatt flere rapporter om dette. 

Status: Aktive leveranser

Referanser: Se Norske flysikkerhetsresultater 2020 for mer informasjon. 

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Luftfartsselskaper, lufttrafikktjenesten

Samarbeidspartner(e): Samordningsforum for GNSS

Leveranser

Tidsfrist

Status

Etablere en varslingsrutine slik at flere aktører mottar varsling når Luftfartstilsynet får melding om GNSS-forstyrrelser.

2020

Fullført

Delta i Samordningsforum for GNSS.

n/a

Pågående

Rullebaneinntrengning

Hva: Rullebaneinntrengning er tilstedeværelsen av et luftfartøy, et kjøretøy eller en person på en aktiv rullebane eller dens beskyttende områder som ikke skal være der. Dette skjer enten fordi noen har entret rullebanen uten gyldig klarering, eller fordi lufttrafikktjenesten feilaktig har klarert noen til å entre rullebanen.

Luftfartstilsynet har sett en viss økning i de mest alvorlige rullebaneinntrengningene, og skadepotensialet er stort dersom en rullbaneinntrenging skulle føre til et sammenstøt med et (annet) luftfartøy.

Status: Aktive leveranser

Referanser: Se Norske flysikkerhetsresultater 2020 for mer informasjon. 

Avhengigheter: MST.0028 Member States to give priority to the work on SSPs, MST.0029 Implementation of SESAR runway solutions, EAPPRI

Interessenter: Luftfartsselskaper, lufttrafikktjenesten, flyplasser

Samarbeidspartner(e): Avinor AS og Avinor Flysikring AS

Leveranser

Tidsfrist

Status

Fastslå definisjon som skal benyttes av eller parter, herunder hjelpekriterier.

Januar 2022

Pågående

Kartlegge status for EAPPRI-anbefalinger, herunder hva som er tatt in som krav i relevante regelverk.

Februar 2022

Pågående

Inkludere flere samarbeidspartnere samt å knytte arbeidet til GA-flysikkerhetsforum.

Januar 2022

Pågående

Gjennomføre en nasjonal kampanje for å kartlegge at all infrastruktur og alle prosedyrer relatert til rullebaneinntrengning er i samsvar med ICAO- og EASA-krav samt EAPPRI-anbefalinger.

2022

Ikke startet, følger av kartlegging i aktivitet nr. 2.

Gjennomføre kampanjer for å høyne bevisstheten om rullebaneinntrengning blant de ulike aktørene.

 

2020

 

 

2022

Delvis gjennomført, ble avbrutt av Covid-19.

 

Mål om å gjenoppta denne.

Farlig gods

Hva: Farlig gods i luftfarten er definert som gjenstander, varer, artikler og stoffer (substanser) som kan medføre risiko for helse, sikkerhet eller eiendom under transport i et luftfartøy. Frakt av farlig gods reguleres av både nasjonale forskrifter og internasjonale regelverk og sikkerhetskrav. Luftfartstilsynet er kjent med at det stadig kommer nye produkter som inneholder komponenter som defineres som farlig gods, og spesielt litiumbatterier er en utfordring.

Sikkerhetstemaet er avgrenset til farlig gods i safety-sammenheng, altså å unngå uønskede hendelser som følge av utilsiktede handlinger og situasjoner og redusere konsekvensene dersom det likevel skulle finne sted.

Status: Aktive leveranser  

Referanser: Se Norske flysikkerhetsresultater 2020 for mer informasjon. 

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Luftfartsselskaper, flyplasser, handlingselskaper og sikkerhetskontroll

Samarbeidspartner(e): Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Leveranser

Tidsfrist

Status

Kartlegge tilstanden innenfor farlig gods i norsk luftfart

2019

Fullført

Luftfartstilsynet deltar i en europeisk ekspertgruppe for farlig gods

n/a

Pågående

Revidere forskrift om farlig gods

2022

Pågående

Innlemmelse i EØS-avtalen av ny EASA basisforordning. Bakketjenester er tatt inn i virkeområdet for forordningen

 

2022

Pågående

Tap av kontroll innen privatflyging

Hva: Tap av kontroll under flyging (Loss of Control Inflight, LOC-I) er tap av kontroll over luftfartøyet eller avvik fra den manøveren flygeren hadde planlagt å utføre. LOC-I-ulykker oppstår ofte i tilfeller der flygeren ikke klarerer å unngå eller håndtere steiling eller mister kontroll der luftfartøyet har en uvanlig flygestilling. Steiling og utilsiktet, uvanlig flygestilling skyldes gjerne dårlig energihåndtering og upresis kontroll av luftfartøyets flygestilling. Også faktorer som for eksempel ising, nedbør, turbulens, vindskjær, strukturell svikt, tap av visuelle referanser, overlastet luftfartøyet kan alene eller i kombinasjon bidra til tap av kontroll. Formålet er gjøre flygere i bedre stand til å beholde kontrollen under flyging. 

Status: Aktive leveranser  

Referanser:  

Avhengigheter: MST.0025 Improvement in the dissemination of safety messages, MST.0027 Promotion of safety culture in GA

Interessenter: Flygere og lufttrafikktjenesten  

Samarbeidspartner(e): GA-flysikkerhetsforum (NLF og Harald Krogs minnefond)

Leveranser 

Tidsfrist 

Status 

Vinterflyging 

Webinar, digital veileder og nettartikkel, presentasjonsmal 

2021 

Pågående 

Norges Luftsportforbund kampanje «takk for at».  
Plakater og nettartikler  

2021 

Pågående 

Oppmerksomhet på instruktører og kontrollanter.

Sikkerhetsbrev og nettkurs 

2021 

Pågående 

Trening og sertifikater 

Sikkerhetsbrev, Facebook og nettartikkel 

2021 

Pågående 

Håndtering av spinn og steiling 

Webinar og video 

2021 

Fullført

Flyging om høsten 

Sikkerhetsbrev 

2021 

Fullført

Vinterflyging 2022 

2022 

Planlagt 

Oppfriskningsseminar for instruktører

2022

Planlagt

Mobil og nettbrett i cockpit – Hjelpemiddel eller trussel for flysikkerheten

2022

Planlagt

Threat and error management – Introduksjon

2022

 Foreslått

Utilsiktet flyging IFR – Farer og løsninger

2022

Foreslått

Kollisjon i luften 

Hva: I luftfarten finnes det mange barrierer for å hindre sammenstøt mellom luftfartøy i luften. Dessverre viser det seg at disse barrierene til tider svikter. Vanligvis er flyging i kontrollert luftrom uten tillatelse og avvik fra tildelt høyde årsaken til at minimumsavstanden mellom luftfartøyene ikke opprettholdes. Arbeidet med å redusere sannsynligheten for kollisjon i luften er en kompleks og en pågående utfordring for alle operatører som flyr i både kontrollert og ikke-kontrollert luftrom. Formålet med Luftfartstilsynets arbeid knyttet til sikkerhetstemaet er å redusere sannsynligheten for sammenstøt mellom luftfartøy. 

Status: Aktive leveranser  

Referanser:  

Avhengigheter: BIS «Airborne collision risk», RMT.0690, RMT.0230, RMT.0519, RES.0021, RES.0031, RES.0032.  MST.0025 Improvement of the dissemination of safety messages, MST.0027 Promotion of safety culture in GA og ADS-B tilleggstjenester

Interessenter: Flygere og lufttrafikktjenesten  

Samarbeidspartner(e): GA-flysikkerhetsforum

Leveranser 

Tidsfrist 

Status 

Norges Luftsportforbund kampanje «takk for at».  
Plakater og nettartikler 

2021 

Pågående 

EASA promoting iConspcuity 

2022 

Planlagt 

Oppmerksomhet på instruktører og kontrollanter. Sikkerhetsbrev og nettkurs 

2021 

Pågående 

Flyging om høsten 

Sikkerhetsbrev 

2021 

Fullført

Vinterflyging 

Webinar, digital veileder og nettartikkel, presentasjonsmal 

2021 

Pågående 

Vinterflyging 2022 

2022 

Planlagt 

Formasjonsflyging 

2022 

Planlagt 

Risikovurdering i små operative organisasjoner 

Webinar, (digital veileder ferdig i 2021) 

2022 

Planlagt 

VFR-innflyging – Sikkerhetskveld på nett 

2021 

Gjennomført 

Mobil og nettbrett i cockpit – Hjelpemiddel eller trussel for flysikkerheten

2022

Planlagt

Kommunikasjon – Slik bruker du radio

2022

Planlagt

Etablering av GA-flysikkerhetsforum samarbeidsgruppe for airspace infringement

2022

Planlagt

Dårlig håndtering av vær 

Hva: Flying med småfly foregår i høy grad etter de visuelle flygereglene. Mange flygere har kun sertifikat/rettighet til å fly under visuelle forhold (Visual Meteorological Conditions) og luftfartøyene er i de fleste tilfellene kun utrustet for visuell flyging. Været er en viktig medvirkende årsak til GA-ulykker. Dette er ofte knyttet til at piloter undervurderer risikoen for endrede værforhold før avgang og under flyturen. Håndtering av dårlig vær kan øke pilotens arbeidsmengde og påvirke situasjonsforståelse og manøvrering av luftfartøyet. Et kjent fenomen er også flygere som fortsetter å fly under stadig forverrende værforhold og som til slutt ender opp i en kritisk situasjon med få eller ingen alternative utveier. Formålet med Luftfartstilsynets arbeid knyttet til sikkerhetstemaet er å gjøre flygere i bedre stand til å håndtere dårlig værforhold og redusere slike tilfeller.  

Status: Aktive leveranser  

Referanser:  

Avhengigheter: RMT.0677, MST.0036 PPL/LAPL learning objectives in the Meteorological Information part of the PPL/LAPL syllabus og ADS-B tilleggstjenester

Interessenter: Flygere og lufttrafikktjenesten  

Samarbeidspartner(e): GA-flysikkerhetsforum  

Leveranser 

Tidsfrist 

Status 

Norges Luftsportforbund kampanje «takk for at».  
Plakater og nettartikler 

2021 

Pågående 

Planlegging av langturer 

2022 

Planlagt 

Flyging om høsten 

Sikkerhetsbrev 

2021 

Gjennomført 

Vinterflyging 

Webinar, digital veileder og nettartikkel, presentasjonsmal 

2021 

Pågående 

Vinterflyging 2022 

2022 

Planlagt 

Formasjonsflyging 

2022 

Planlagt 

Risikovurdering i små operative organisasjoner 

Webinar, (digital veileder ferdig i 2021) 

2022 

Planlagt 

VFR-guiden 

2021 

Pågående 

GA-konferansen

2022

Planlagt

Oppfriskningsseminar instruktører

2022

Planlagt

Threat and error management – Introduksjon

2022

Planlagt

Mobil og nettbrett I cockpit – Hjelpemiddel eller trussel for flysikkerheten

2022

Planlagt

Understøtte EASAs Safety Promotion rundt innføringen av BIR

2022

Planlagt

ADS-B tilleggstjenester

Hva: «Automatic Dependent Surveillance-Broadcast» (ADS-B) er en overvåkningsteknologi hvor luftfartøyets posisjon blir angitt via stelittnavigasjon eller andre sensorer og periodisk formidlet til andre luftfartsaktører. Systemets datalink kan brukes til å sende vær- og trafikkdata til fartøy i luften.

Status: Aktive leveranser

Referanser: n/a

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Alle luftfartsaktører

Samarbeidspartner(e): Meteorologisk institutt og Avinor Flysikring AS

Leveranser

Tidsfrist

Status

Sette opp to ADS-B prøvesendere

2022

Påbegynt

Ved vellykket prøveprosjekt: Sette ut ADS-B-sendere i Norge

2024

Ikke påbegynt

ADS-B gjøres obligatorisk i kontrollert luftrom fra 2030

2030

Ikke påbegynt

MST.0003 Member States should maintain a regular dialogue with their national aircraft operators on flight data monitoring programs

Hva:

  1. Gjøre de berørte fagpersonene oppmerksomme på det europeiske operatørforumet om FDM (EOFDM): Medlemsstatene skal publisere på sin nettside, som en del av SMS-relatert informasjon, generell informasjon om EOFDM-aktiviteter. Medlemsstatene bør organisere et informasjonsarrangement for å presentere EOFDM-dokumenter for god praksis for sine CAT-operatører. Sikkerhetsledere og FDM-programledere for alle berørte operatører bør inviteres.
  2. Fremme god «Flight Data Monitoring» (FDM)-praksis: Medlemsstater som har ti eller flere operatører som kjører et FDM-program bør organisere en workshop dedikert til EOFDM-dokumenter om god praksis med FDM-spesialistene hos disse operatørene.

Status: Ikke påbegynt

Referanser: European Operators Flight Data Monitoring Forum (EOFDM)

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Kommersielle flyoperatører

Samarbeidspartnere: n/a

Leveranser

Tidsfrist

Status

Publisere generell informasjon om EOFDM-aktiviteter på Luftfartstilsynet.no

Q2 2022

Ikke påbegynt

MST.0015 Helicopter safety events

Hva: EASAs medlemsstater bør i samarbeid med representanter fra bransjen organisere årlige sikkerhetsmøter. Materiale for sikkerhetsformidling bør promoteres. 

Status: Aktive leveranser

Referanser: Se informasjon om sikkerhetsformidling.

Avhengigheter: n/a 

Interessenter: Helikopteroperatører  

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser

Tidsfrist

Status

Avholde jevnlige møter i Flysikkerhetsforum for operatører av innlandshelikoptre (FsF)

n/a

Kontinuerlig

Avholde jevnlige møter i Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF)

n/a

Kontinuerlig

Avholde jevnlige møter i Samarbeidsforum innlandshelikopter (SFI)

n/a

Kontinuerlig

MST.0019 Better understanding of operators’ governance structure

Hva: Medlemsstatene bør fremme en grundig forståelse av operatørenes styringsstruktur. Dette bør særlig gjelde innenfor konsernets virksomhet.

Aspekter som skal vurderes inkluderer:

  • Utstrakt bruk av outsourcing,
  • innflytelsen fra finansielle interessenter, og
  • kontrollerende ledelsespersonell, der slikt personell befinner seg utenfor godkjenningsomfanget.

Status: Ikke prioritert

Dette er ikke en prioritert oppgave nå av to årsaker. For det første er Luftfartstilsynet allerede godt kjent med problematikken og har etablert mekanismer for å ivareta dette, med definerte grenseoppganger for hva som er akseptabelt og hva som er uakseptabelt. For det andre eksisterer det ikke lengre slike AOC-grupper i Luftfartstilsynets tilsynsportefølje for fly. Det eksisterer til en viss grad innen offshore helikopter uten at dette er særs problematisk slik tilstanden er nå.

Vi er kjent med at sterke finansielle interessenter kan ha usunn eller uakseptabel innflytelse over selskapets operative ledelse, og er kontinuerlig på vakt etter tegn som indikerer slik innblanding. I og med at disse rutinene allerede er etablert blir det ikke prioritert ytterligere ressurser til dette.

Referanser: n/a

Avhengigheter: n/a

Interessenter: AOC- og NCC-operatører

Samarbeidspartner(e): n/a

Leveranser: n/a

MST.0024 Loss of separation between civil and military aircraft

Hva: Flere medlemsstater i EU har rapportert en økning i tap av atskillelse mellom sivile og militære luftfartøy. Økningen er særlig merkbar i tilfeller der ikke-samarbeidsvillige militære flygninger opererer i internasjonalt luftrom – «over the High Seas». Den europeiske kommisjonen har derfor gitt EASA mandat til å gjennomføre en teknisk analyse av rapporterte hendelser. Denne analysen har identifisert en rekke anbefalinger for medlemsstatene:

  • Anerkjenne og fullt ut implementere ICAO circular 330
  • Koordinere for å utvikle, harmonisere og publisere operasjonelle krav og instruksjoner for statsluftfart for å sikre at «due regard» for sivile luftfartøy alltid opprettholdes
  • Støtte utviklingen og harmoniseringen av sivil-militære koordineringsprosedyrer for ATM på EU-nivå
  • Rapportere relevante hendelser til EASA
  • Gjøre primærradardata som er innhentet i militære enheter tilgjengelig for sivile ATC-enheter. Dette tiltaket skal sikre at medlemsstatene følger opp anbefalingene og leverer tilbakemeldinger på implementeringen.

Status: Aktive leveranser 

Referanser: ICAO circular 330, som er ventet å bli erstattet av ICAO Doc 10088 «Manual on Civil/Military Cooperation in Air Traffic Management»

Avhengigheter: MST.0001 Member states to give priority to the work on SSPs

Interessenter: Kommersielle luftfartsaktører

Samarbeidspartner(e): Forsvaret og ANSP’er

Leveranser

Tidsfrist

Status

Gyldig AMC-prosedyre

n/a

Fullført

Innføre 2150/2005 i norsk rett

n/a

Fullført

Rapportere hendelser til EASA

n/a

Kontinuerlig  

Gjøre primærradardata som er innhentet i militære enheter tilgjengelig for sivile ATC-enheter

 

n/a

Luftfartstilsynet vurderer at dette tiltaket forutsetter at det finnes militære lufttrafikktjenesteenheter. Dette er ikke tilfelle i Norge, og radardata fra Forsvaret har ikke en kvalitet som er forenlig med å introdusere i sivile systemer

MST.0025 Improvement in the dissemination of safety messages

Hva: Medlemsland bør forbedre formidlingen av «safety promotion» og treningsmateriale fra myndigheten gjennom blant annet sikkerhets-workshops.

Status: Aktive leveranser

Temaet dekkes gjennom følgende sikkerhetstemaer:

  • Mangelfull planlegging og overvåking
  • Tap av kontroll
  • Kollisjon i lufta

MST. 0027 Promotion of safety culture in GA

Hva: Sikre at Luftfartstilsynet legger til rette for en positiv utvikling av sikkerhetskultur innenfor segmentet GA (privatflyging), inklusiv en styrket forankring av rettferdighetskultur (just culture).

Status: Aktive leveranser

Referanser: ICAO Doc 10151 (Manual on Human Performance (HP) for Regulators) First Edition 2021, Norges flysikkerhetsprogram, EASA Annual Safety Review 2021

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Myndigheten, aktører innen privatflyging

Leveranser

Tidsfrist

Status

Definere begrepet «sikkerhetskultur»

31.12.22

Ikke påbegynt

Identifisere faktorer som påvirker sikkerhetskulturen i GA

31.12.22

Ikke påbegynt

Kartlegge rapporteringskulturen i GA-miljøet

31.12.23

Ikke påbegynt

Identifisere muligheter for å introdusere «threat and error management» i GA-sektoren

31.12.22

Påbegynt

Promotere sikkerhetskultur i GA-miljøet gjennom bl.a. workshops og konferanser

31.12.23

Ikke påbegynt

Identifisere styrker og svakheter i sikkerhetskulturen i GA-sektoren

31.12.23

Ikke påbegynt

Identifisere muligheter og begrensninger for å påvirke sikkerhetskulturen i GA-sektoren

31.12.22

Ikke påbegynt

MST.0029 Implementation of SESAR runway solutions

Hva: Medlemsstatene skal, sammen med ADR-er og ANSP-er evaluere behovene for å gjennomføre SESAR-løsninger relatert til «ground situational awareness, airport safety net vehicles and enhanced airport safety nets».

Status: Aktive leveranser

Referanser: n/a

Avhengigheter: n/a

Interessenter: ADR-er, ANSP-er og AOC-holdere

Samarbeidspartner(e): Avinor AS

Leveranser

Tidsfrist

Status

Temaet skal prioriteres eksklusivt i ekstraordinært møte

29.11.21

Fullført

Arbeidsgruppe etableres i samarbeid med Avinor AS, der bl.a. implementering av SESAR solutions (solutions #01, #02, #04, #26, #47, #48, #70) vurderes

31.01.22

Pågående

Dette emnet vil bli diskutert i flytryggingsmøter både internt i Avinor og ved det årlige flytryggingsmøte hvor alle relevante aktører blir invitert til å delta.

12.12.22

Pågående

MST.0031 Implementation of SESAR solutions aiming to facilitate safe instrument flight rules operations

Hva: Medlemstatene skal sammen med aktuelle ANSP-er og Prosedyredesign evaluere mulighetene for å etablere et nettverk av low-level IFR-ruter i sitt luftrom for å fasilitere sikre helikopteroperasjoner.

Status: Aktive leveranser   

Referanser: n/a

Avhengigheter: ICAO Doc 8168 Vol II, Prosjektet: Siste del - fullført design og godkjenning for foreslåtte ruter i Øst-Finnmark

Interessenter: ANSP, Prosedyredesign, Luftambulansetjenesten HF, HEMS, SAR and Police Helicopter Operators, Forsvaret

Samarbeidspartner(e): Luftambulansetjenesten HF, NLA, Politiet, Luftforsvaret og ANSP-er

Leveranser

Tidsfrist

Status

Mottatt prosedyredokumentasjon og Flight Validation Report fra Avinor Prosedyredesign

2017

Fullført

Bekreftet koordinering med Forsvaret

2017

Fullført

EILAT for Helikopter LL IFR godkjent fra Luftfartstilsynet

2017

Fullført

Publisert første gang med AIP SUP 22/16

n/a

Fullført

Nye ruter i Øst-Finnmark mottatt fra Avinor prosedyredesign

2021

Fullført

Publisering Øst-Finnmark AIRAC

02.12.2021

Avventer Flight validering og godkjenning Luftfartstilsynet

MST.0034 Oversight capabilities/focus area: Flight time specification schemes

Hva: Medlemsstatene skal sikre at luftfartsmyndighetene har den nødvendige kompetansen til å godkjenne og føre tilsyn med operatørenes flygetidsspesifikasjonsordninger; spesielt de som inkluderer risikostyring av fatigue (utmattelse).

Luftfartsmyndighetene bør ha oppmerksomhet på verifisering av effektiv implementering av prosesser etablert for å møte operatørenes ansvarskrav, og for å sikre en adekvat håndtering av utmattelsesrisiko. Luftfartsmyndighetene bør vurdere det sistnevnte når de utfører revisjoner av operatørenes styringssystem.

Tilbakemeldinger fra stater om gjennomføringen av denne handlingen innhentes vanligvis via EASAs standardiseringsaktiviteter.

Status: Aktive leveranser

Referanser: European Operators Flight Data Monitoring forum (EOFDM)

Interessenter: Myndigheten og kommersielle flyoperatører

Samarbeidspartnere: n/a

Leveranser

Tidsfrist

Status

Luftfartstilsynet skal ivareta flytidsspesifikasjonsordninger ifm. tilsynsaktivitet av gjeldende kommersielle flyaktører

n/a

Kontinuerlig

MST.0038 Airspace complexity and traffic congestion

Hva: Staten bør vurdere kompleksitet i luftrommet og trafikktetthet som relevante safety-faktorer i luftromsendringer som påvirker ikke-kontrollert trafikk, inkludert endringer langs internasjonale grenser.

Status: Aktive leveranser

Referanser: BSL G 2-1
                     European Action Plan for Airspace Infringement Risk Reduction (EAPAIRR)

Avhengigheter: n/a

Interessenter: Lufttrafikktjenesten og aktører innen privatflyging

Samarbeidspartner(e): NLF, Avinor Flysikring

Leveranser

Tidsfrist

Status

BSL G 2-1 oppdateres for å ivareta krav om at kompleksitet, herunder trafikktetthet, ivaretas ved valg av type lufttrafikktjeneste

Q1 2022

Utkast til forskrift er på ekstern høring.

Airspace Infringement er en identifisert flysikkerhetsutfordring og et potensielt sikkerhetstema som er meldt til Luftfartstilsynets interne prosess for risikostyring av flysikkerheten

2022

Pågående

Luftrommet over Østlandet:

1.      Politiets Helikoptertjeneste har søkt om RMZ over nytt beredskapssenter på Taraldrud

2.      I tillegg vurderes mulige tiltak over Oslo (i G-luftrom) mht. mengde og kompleksitet av trafikk i området. Dette må sees opp mot implementering av U-space

2022

1. Søknaden behandles Q4 2021/Q1 2022

2. Problemstillingene kartlegges i regi av FUA/UTM RE for å vurdere mulige tiltak