EU sin måte å lage regelverk på

EU har en litt annen måte å lage regelverk på enn vi er vant med her i Norge. I Norge har vi innenfor ubemannet luftfart vært vant til å forholde oss til en forskrift som i sin helhet har regulert området. All informasjon har vært samlet på et sted og en oppdatering har ført til en revisjon av forskriften. Som for alle andre forskrifter i Norge, er denne forskriften gitt med hjemmel i lov, i dette tilfellet luftfartsloven. I en matrise kan dette se slik ut:

  
Også det nye felleseuropeiske regelverket er gjennomført i norsk rett som en forskrift. Forskriften inneholder derimot ikke det komplette regelverket slik vi er vant til, men er det som kalles for en gjennomføringsforskrift som stadfester at forordningen EU 2019/947 gjelder i Norge.

EU sine regelverk deles inn i forordninger og direktiver. Regelverket for ubemannet luftfart er gitt som en forordning og vi vil ikke omtale direktiver i denne artikkelen.

I motsetning til en norsk forskrift så er en forordningen som regulerer ubemannet luftfart delt inn i tre deler. Disse er:

• Implementing rule (IR)
• Acceptable Means of Compliance (AMC)
• Guidance Material (GM)

Kort fortalt så er implementing rule (IR) de overordene bestemmelsene med krav til operatørene. Bestemmelsene i en IR deles opp i artikler i stedet for paragrafer som det kalles i norske forskrifter.

Kravene i en artikkel er ofte beskrevet svært overordnet. Det kan for eksempel stå at operatøren skal ha på plass et system for å ivareta ulykker og hendelser, eller benytte en akseptert metode for å gjennomføre risikoanalyser. Det står lite om hva som er «godt nok» for at kravet skal være oppfylt.

Dette leder oss til acceptable means of compliance (AMC). AMC beskriver hva som skal til for å oppfylle kravene til de enkelte artiklene. Det er derfor i AMC at man finner det som skal til for å bygge «kjøtt på beinet» når man skal lage manualverk. I AMC finner man blant annet beskrivelsen av SORA risikoanalysemetoden. I den fasen vi er i nå, så vil AMC oppdateres relativt ofte. Dette medfører at dere som operatører må følge med på når det kommer nytt AMC materiale.

Hva med Guidance Material (GM) da? GM inneholder presiseringer og nyttig informasjon som kan være til støtte for både luftfartsmyndighetene og operatørene. GM er ikke rettslig bindende med mindre operatøren henviser til denne eller inntar innholdet i GM i sitt manualverk.

Oisann, dette var jo litt komplekst … Ja, man har altså tre dokumenter å forholde seg til som ikke oppdateres samtidig. EASA har også skjønt at dette er noe upraktisk og publiserer derfor noe som kalles for «Easy access rules» som er et dokument hvor alle tre deler er satt sammen på en mye mer tilgjengelig måte. Disse publiseres en tid etter at reglene er oppdaterte, så de kan være lurt å sjekke at versjonen er oppdatert med siste versjon av regelverket.
Easy acccess Rules finner du her.

Setter vi det felleseuropeiske regelverket inn i matrisen kan det se slik ut: