Vedtatt forskrift om sivil Statsluftfart

Forskriften og veiledning til denne er publisert på Lovdata. 

Statsluftfart omfattes ikke av de felleseuropeiske reglene for sivil luftfart som er gjennomført i Norge. Frem til nå har de nasjonale forskriftene fra tiden før innføring av felleseuropeiske regler blitt brukt til å regulere sivil statsluftfart. Disse forskriftene har etter hvert blitt utdaterte og var heller ikke utformet for å regulere sivil statsluftfart. Dette har medført behov for en ny nasjonal forskrift om sivil statsluftfart.

Forskriften om sivil statsluftfart skal gjelde fra 1. januar 2021.

Forskriften vil hovedsakelig gjelde norske luftfartsoperatører som utfører sivil statsluftfart slik dette er angitt i forskriften. Forskriften stiller også krav til verkstedorganisasjoner som utfører vedlikehold på luftfartøyet som brukes til sivil statsluftfart. Militær luftfart berøres ikke av forskriften. Forskriften gjelder heller ikke sivil statsluftfart med drone. Statsluftfart med droner reguleres av forskrift 30. november 2015 om luftfartøy som ikke har fører om bord (BSL A 7-1).

Hovedelementene i forskriften er:

• Avgrensing av hva som er sivil statsluftfart: Forskriftens avgrensing av hva som er sivil statsluftfart er basert på den motsvarende definisjonen i ny EASA basisforordning, forordning (EU) 2018/1139. I veiledningen til forskriften fremgår det nærmere hvilke vurderingskriterier som skal legges til grunn for å vurdere om en flyging for en offentlig myndighet er sivil statsluftfart.
• Luftfartsoperatører som utfører sivil statsluftfart skal ha særskilt driftstillatelse for dette. Ideelle organisasjoner kan imidlertid som hovedregel utføre sivil statsluftfart på grunnlag av et godkjent sikkerhetssystem. 
• Luftfartsoperatører som driver brannslukking med helikopter vil bli unntatt fra forskriften om sivil statsluftfart. Når basisforordningen (EU) 2018/1139 blir gjeldende i Norge vil norske myndigheter melde inn til EASA at denne operasjonen skal reguleres av de felleseuropeiske reglene. 
• Som gjennomgående prinsipp fastsetter forskriften at de relevante felleseuropeiske reglene for sivil luftfart også skal gjelde ved sivil statsluftfart, men da som nasjonale regler. Disse reglene er godt innarbeidet i sivil luftfart og etablerer et hensiktsmessig sikkerhetsnivå. At reglene er like vil også gjøre det enklere for markedet. Det at de felleseuropeiske reglene gjøres gjeldende som nasjonale regler innebærer imidlertid ikke at en godkjenning etter forskrift om sivil statsluftfart automatisk vil være gyldig i andre land, slik man er vant til etter de felleseuropeiske reglene. 
• Selv om forskriften bruker mye av de felleseuropeiske reglene, er det tatt inn bestemmelser som gjør at operatører kan få godkjent andre løsninger enn det som følger av de felleseuropeiske reglene. Dette er gjort for å sikre at reglene har en fleksibilitet for å møte ulike operasjonelle behov for å løse statsluftfartsoppdrag effektivt. Forskriften inneholder også en dispensasjonsbestemmelse.
• Verkstedorganisasjoner som driver vedlikehold på luftfartøyer som kun brukes til sivil statsluftfart, skal ha særskilt godkjenning fra Luftfartstilsynet. Slik godkjenning kan imidlertid gis på grunnlag av at verkstedet har såkalt Part-145 godkjenning etter de felleseuropeiske reglene.
• Forskriften regulerer også kravene til luftdyktighet for luftfartøyer som brukes i såkalte «mixed operations», dvs. luftfartøy som både benyttes til sivil statsluftfart og annen sivil luftfart.

For videre informasjon om forskriften henviser vi til veiledningen som er publisert sammen med forskriften her.