Bruk av forankret ubemannet luftfartøy (droner) i Norge

Forankring av droner kan bidra til å redusere risikoen for at dronene forlater ønsket operasjonsområde, men forankring kan også introdusere nye risikomomenter.

Ved bruk av forankrede droner skal operatøren vurdere:

• Om dronen og forankringen er egnet til forankring
• Konsekvenser ved brudd på forankringen
• Hensiktsmessig merking av konstruksjonen
• Rapportering om luftfartshinder til kartverket her
  
  

Høydebegrensning

Ved flygning i åpen kategori skal piloten til enhver tid ha uhindret og direkte synsrekkevidde til dronen, og ha mulighet til å lande dronen hvis den er i konflikt med andre luftfartøy.

Ved flyging i spesifikk kategori skal operasjonen foregå i tråd med en godkjent risikoanalyse.

Ved flygning høyere enn 120 meter (400 fot) over bakken må operatøren være godkjent for spesifikk eller sertifisert kategori. Operatøren kan gjennomføre flygning over 120 meter i åpen kategori, men bare 15 meter vertikalt og 50 meter horisontalt fra et høyt objekt, se (EU) 2019/947 – UAS.OPEN.010.

Merking av luftfartshinder

Hvis en flygning med forankring skal foregå høyere enn 120 meter (400 fot) over bakken skal operatøren kontakte Luftfartstilsynet, for å vurdere om forankringen er å anse som et luftfartshinder og i hvilken grad operatøren skal oppfylle kravene i BSL E 2-1: Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder.

Ved gjentatte eller vedvarende operasjoner over ett område skal operatøren:

• Rapportere området med flyging og forankring som luftfartshinder til kartverket
• Publisere NOTAM
• Vurdere å etablere fareområde og/eller merking i luftfartskart

Har du spørsmål angående forankring av droner? Kontakt Luftfartstilsynets seksjon for ubemannet luftfart.