Krav til auditrapport ved søknad om wet-lease

Wet-lease reguleres av flere regelsett, herunder regler i forordning (EU) nr. 965/2012 som er gjennomført i forskrift om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1), og forskrift om lufttransporttjenester i EØS (BSL A 2-1) som inneholder en utfyllende regel om selve søknaden og godkjenning av denne.

En wet-lease, dvs. leie av luftfartøy med besetning fra et luftfartsselskap, innebærer at ansvaret for at flyet opereres og vedlikeholdes i henhold til regelverket påhviler operatøren som leier ut fartøyet (utleier). Det kommersielle ansvaret, herunder kontraktsansvaret overfor passasjerene, påhviler selskapet som leier inn (innleier). Dette følger av definisjonen av begrepet «wet-lease» i forordning (EU) nr. 965/2012, vedlegg 1, og av § 7 (3) i BSL A 2-1.

Bestemmelsene nevnt over er imidlertid ikke en uttømmende regulering av ansvaret. Wet-lease innebærer at et luftfartsselskap (innleier) benytter en tjeneste fra et annet luftfartsselskap (utleier) til å utføre en aktivitet for seg. Wet-lease er dermed en såkalt kontraktert aktivitet slik dette er regulert i forordning (EU) nr. 965/2012, ORO.GEN.205 (a). For wet-lease medfører denne bestemmelsen at innleier har plikt til å forsikre seg om at utleier oppfyller alle aktuelle krav for flygingen som utleier skal uføre. Dette må igjen kunne dokumenteres overfor Luftfartstilsynet.

Luftfartstilsynet krever derfor at innleier verifiserer at utleier oppfyller de aktuelle kravene gjennom audit av utleier. I utgangspunktet skal dette være en on-site audit utført av innleier. Auditrapport som ikke er eldre enn to år, skal sendes Luftfartstilsynet sammen med søknaden om wet-lease.