Fremgangsmåte ved ekstreme QNH-verdier utenfor høydemålerens skala

Enkelte luftfartøy har høydemålere med begrensinger for hvilke QNH-verdier som kan settes inn.
Dette gjelder gjerne eldre mekaniske høydemålere som er bygd opp rundt en fysisk belg som medfører mekaniske restriksjoner der det vil være umulig å sette inn QNH over eller under visse verdier.
En typisk begrensning er bare å kunne benytte verdier mellom QNH 942 og 1049 HPA.
Verdier under eller over disse lar seg ikke fysisk sette inn i høydemåleren.
Flertallet av de luftfartøy som benyttes i kommersiell luftfart i Norge i dag har moderne elektroniske høydemålere uten disse begrensingene.

Det er ikke publisert anbefalte fremgangsmåter hverken fra ICAO eller EU/EASA med tanke på hvordan man skal håndtere QNH-verdier når disse går utover hva man fysisk kan sette inn i høydemåleren.

Lufttrafikktjenesteytere må ta en gjennomgang av egne systemer for å se om det skulle foreligge begrensinger knyttet til ekstreme verdier av QNH som de eventuelt må utarbeide kompenserende tiltak for.

For de luftfartøy som har høydemålere med begrensinger i hvilke QNH-verdier (høy eller lav) som kan settes inn, skal det utarbeides prosedyrer og tabeller som pilotene skal benytte for å kompensere for den QNH-verdien som lar seg sette inn i høydemåleren og den aktuelle QNH-verdien.
Det forutsettes at pilotene kompenserer for de mangler eller svakheter som høydemåleren har uten å involvere lufttrafikktjenesten.

Følgende fremgangsmåte skal benyttes av fartøysjef ved ekstremt høye eller lave QNH-verdier:
a) Sette korrekt QNH i høydemåler
b) Dersom a) ikke er fysisk mulig, benytte prosedyre og tabell for korreksjon
c) Dersom hverken a) eller b) er mulig: Ikke fly i kontrollert luftrom eller i ikke-kontrollert luftrom med krav til to-veis radiokommunikasjon (TIZ, TIA og enkelte HTZ)

For å sikre en standardisert metodikk for å korrigere høyde, skal operatøren utarbeide tabeller som kan trykkes på QRH (Quick Reference Handbook) eller QRC (Quick Reference Card) for lett tilgjengelighet og referanse. Tabellene utarbeides etter følgende metodikk:

• I henhold til ICAO standard atmosfære tilsvarer (i lavere høyder) en trykkendring på 1 HPA (1 millibar) ca. 30 fot. Lavere høyder regnes som «sea level» opp til ca. 5000 fot. I store høyder vil 1 HPA utgjøre en større fysisk høydeforskjell, men det er i denne sammenhengen av liten praktisk betydning. I Norge vil høyder der QNH benyttes typisk være 7000 fot eller lavere. Tilleggs-korreksjon for temperatur på innflygingsprosedyrer og minima gjøres som normalt i tillegg til korreksjonen vi omtaler her.
• Ved korreksjon av trykk som er høyere enn det som kan settes i høydemåleren, skal pilotene trekke fra høyden som fremgår av tabellene.  Eksempel:  Høydemålerbegrensing 1050 HPA. Faktisk trykk 1053 HPA. Forskjell er 3 HPA som tilsvarer 90 fot som igjen avrundes til nærmeste hele 100 fot. Klarert høyde er 5000 fot. Pilotene setter da QNH 1050 på høydemåler og flyr 4900 fot indikert på høydemåler (klarert høyde 5000 fot minus 100 fot korreksjon).
• Ved korreksjon av trykk som er lavere enn det som kan settes i høydemåleren, legges korreksjonshøyden til klarert høyde.   Eksempel:  Høydemålerbegrensing 942 HPA. Faktisk trykk 939 HPA. Forskjell 3 HPA som tilsvarer 90 fot som igjen avrundes til nærmeste 100 fot. Klarert høyde 3000 fot. Pilotene setter da QNH 942 på høydemåleren og 3100 fot indikert på høydemåler.