Veiledning til BSL E 2-1

Veiledningen er sist oppdatert: 21.1.2026.

Veiledning til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (FOR-2014-07-15-980)

Denne veiledningen gir informasjon for å klargjøre kravene i forskriften, samt å bidra til at søknader om merking av luftfartshinder blir mer fullstendige og bygger på en korrekt forståelse av forskriften. Veiledningen oppdateres fortløpende ved behov, og du vil dermed alltid finne den mest oppdaterte versjonen her. Forskriftsteksten er skrevet i anførselstegn og med fet skrift, mens veiledningsteksten er skrevet i kursiv, slik:

"Slik ser forskriftsteksten ut."
Veiledningsteksten i kursiv.

Forskriftsendringene som trådte i kraft 01.01.2026 er i all hovedsak flytting av krav til nye paragrafer. Den største endringen er i § 7a, der hele teksten er skrevet om.

Forskriftsendringen som trådte i kraft 1.1.2024 innebærer hjemmel til at Luftfartstilsynet kan godkjenne søknader om system for behovsstyring av hinderlys, etter nærmere ytelseskrav.  

Det er innført krav til merking av kryssende luftspenn, for høyspenningsluftlinjer som skal befares med bemannet eller ubemannet luftfartøy etter forskrift 20. desember 2005 nr 1626 om elektriske forsyningsanlegg, kapittel 6.  

Nasjonalt register over luftfartshinder (NRL): Database over innmeldte rapporteringspliktige luftfartshinder. Databasen brukes av alle som planlegger flyging til planlegging av sikre fly traséer.  

Forskriften er bygget opp for å sikre best mulig flysikkerhet i Norsk luftrom.  

Forskriften er publisert på Lovdata (lovdata.no).

---

 

§ 1 Formål

"Forskriften fastsetter minimumskrav til rapportering og merking av luftfartshinder for å redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker for ethvert luftfartøy samt mennesker og gods om bord."

Forskriften beskriver et minimum av hva som skal rapporteres inn som luftfartshinder til Statens kartverk. Forskriften legger også til grunn minimumskrav ift. merking av luftfartshinder.

---

§ 2 Luftfartshinder

Formålet med å utvide definisjonen av hva som regnes som luftfartshinder er å øke flysikkerheten i de fasene hvor flyging foregår lavt for eksempel avgang og landing med helikopter ved for eksempel søk- og redningsaksjoner. Denne type operasjoner lander gjerne i områder hvor det er etablert offentlig vei, bebyggelse og annen infrastruktur. Dette vil igjen si at flere menneskeskapte objekter enn tidligere regnes som rapporteringspliktige luftfartshinder.

Luftfartshinder – i denne forskrift menes bygning, konstruksjon eller anlegg over land eller vann på norsk område og som faller inn under § 2 (1) a.-e.
Vaiere, bjelker, stenger og liknende som inngår i et luftfartshinders konstruksjon anses som del(er) av luftfartshinderet. Master, luftspenn o.l. som er plassert/montert på annen bygning/anlegg/konstruksjon anses som separate luftfartshindre dersom de omfattes av §2 første ledd.

§ 2 (1) 

"Som luftfartshinder regnes alle:"

§ 2 (1) a
"menneskeskapte objekter, midlertidige eller permanente, med en høyde på 15 meter eller mer over terreng eller vann. I områder for industri, næringsvirksomhet, bymessige eller tettbygde strøk regnes likevel objekter som luftfartshinder kun når de har en høyde på 30 meter eller mer. Dersom det er tvil om et objekt, befinner seg innenfor et område for industri og næringsvirksomhet eller i bymessige og tettbygde strøk, kreves rapportering hvis objektet er 15 meter eller høyere."

Eksempel på luftfartshinder (listen er ikke uttømmende eller begrenset til): bygninger, vindturbiner, tårn, skorsteiner, master, antenner, broer, zipliner, taubaner, stolheiser, svevebaner, løypestrenger, kraftledninger, elektronisk kommunikasjonsledninger (ekomledninger), vaiere og kabler.  

§ 2 (1) b
"signalførende og strømførende luftspenn, uansett høyde."

Dette gjelder uansett spenningsnivå på luftspenn, samt luftspenn hvor strøm eller signal er avslått.

"Uansett høyde" er tatt med slik at alle signalførende og strømførende luftspenn over terreng er definert som luftfartshinder, og er rapporteringspliktige, og skal registreres i NRL.  

§ 2 (1) c
"luftspenn som ikke er omfattet av § 2 første ledd bokstav a eller b, uansett høyde, som krysser eller følger langs offentlig vei nærmere enn 10 meter fra veikanten."

Eksempel på rapporteringspliktige luftspenn som krysser eller følger offentlig veg Foto: Statens kartverk

Veglovens § 1, definisjon av offentlig vei: «Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate».

Offentlig vei omfatter også offentlig gang- og sykkelvei.
Med «krysser eller følger langs offentlig vei» menes at luftspenn som helt eller delvis befinner seg nærmere enn 10 meter fra offentlig vei omfattes av bokstav c.

Eksempler på luftspenn som omfattes av bokstav c: barduner, vaiere, etc., lavere enn 15 meter.
Med veikant menes: Ytre kant av veiskulder.

§ 2 (1) d
"taubaner, herunder skitrekk, skitau, stolheiser, svevebaner, zipliner og løypestrenger."

Merk at enkelte taubaner, herunder skitrekk, skitau, stolheiser, svevebaner, zipliner og løypestrenger også kan være rapporteringspliktige i henhold til §2, bokstavene a, b og c.

§ 2 (1) e
"Endemaster til luftspenn som nevnt i bokstav a) til d), uansett høyde"

Dette betyr at endemaster skal meldes inn som eget punkt i NRL.

Merk at master/stolper som er forankringer til ikke-rapporteringspliktige ledninger m.v., ikke er luftfartshinder så lenge mast/stolpe er lavere enn 15/30 meter.

§ 2 (2)
"Den som eier et luftfartshinder er ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt. Der eier av et luftfartshinder og ansvarlig enhet for drift eller innehaver av konsesjon for driften av anlegget er ulike juridiske enheter, har alle et selvstendig ansvar for at forskriftens krav er oppfylt."  

Det er eier av et luftfartshinder som er juridisk ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt, herunder innmelding av luftfartshinder til Nasjonalt Register over Luftfartshinder (NRL).

Den som påtar seg et ansvar for å drift av et anlegg på vegne av eier, gjøres her ansvarlig for at kravene i forskriften er oppfylt.

Den som har konsesjon for et luftfartshinder gjøres også ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt.

Dersom luftfartshinderet er et utleid objekt/disponeres av andre (for eksempel kran eller mobil innretning innen petroleumsindustrien) kan det være praktisk at leietager melder inn luftfartshinderet til NRL hos Statens kartverk.

Rapporteringsansvaret bør kontraktsfestes.

Ved nybygg av anlegg hvor hindereier bruker underleverandør til rapportering bør rapporteringsansvar kontraktsfestes.

For informasjon om kraner se vår side om oppstilling og bruk av kraner.

§ 2 (3)
"Forskriftens kapittel III og IV gjelder likevel ikke for luftfartshinder som er merkepliktig i medhold av:"

Operatører av landingsplasser skal merke luftfartshinder i henhold til gjeldende forskrifter i bokstav a. – g.

§ 2 (3) a
"forskrift 6. juli 2006 nr. 968 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2),"

§ 2 (3) b
"forskrift 3. desember 2002 nr. 1382 om utforming av små flyplasser (BSL E 3-3),"

§ 2 (3) c
"forskrift 3. desember 2002 nr. 1383 om utforming av sjøflyplasser (BSL E 3-4),"

§ 2 (3) d
"forskrift 29. april 2005 nr. 418 om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5),"

§ 2 (3) e
"forskrift 16. april 2004 nr. 629 om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6),"

§ 2 (3) f
"forskrift 25. august 2015 nr. 1000 sertifisering av flyplasser mv. eller"

§ 2 (3) g
"forskrift 14. mai 2019 nr. 604 om luftfart med helikopter – bruk av offshore helikopterdekk."

---

§ 3 Definisjoner

"I denne forskrift menes med:"

§ 3 a
"bymessige og tettbygde strøk: Et sammenhengende bebygd område der husene ligger tettere enn 50 meter, med unntak for åpne områder med areal større enn 4000 kvadratmeter og bredde over 50 meter"

Hus omfatter alle typer bygninger og bygningsanlegg som har en viss størrelse, for eksempel kontorbygg, boliger, større takoverbygg, større uthus, bilverksteder og industrianlegg.

Definisjonen skal tolkes innskrenkende. Det skal ikke være tvil om at et område er et bymessig eller et tettbygd strøk.

Se kartkatalogen på geonorge.no for en oversikt over tettsteder.

§ 3 b
"dagslys: Det tidsrom solen står mindre enn 6° under horisonten"

§ 3 c
"endemaster: Master som holder kablene på hver side av et luftspenn"

Luftspenn vil være festet/forankret i bygninger, master/stolper, fjell osv. Endemaster er de objekt som kun har som hovedformål å holde luftspenn på plass.

Endemaster omfatter blant annet stolper, høyspentmaster og åk som holder kjøreledning over jernbanespor.

Fjellbolt som forankrer bardun i bakken regnes ikke som endemast.

§ 3 d
"høyde på luftspenn: Største vertikale avstand mellom luftspennet og terreng eller vann"

Med vann menes sjø og vassdrag (sjø, elver og vann).

Høyde på luftspenn er største vertikale avstand mellom luftspenn og terreng. Vertikal avstand regnes fra det sted på øverste ledning/kabel/vaier i luftspennet hvor den loddrette avstanden til bakken under luftspennet er størst.

Vertikal avstand mellom luftspenn og vann regnes fra øverste ledning/kabel/vaier i luftspennet til vann-/sjøflaten under luftspennet hvor den loddrette avstanden er størst. For sjø måles største vertikale avstand til høyden ved middelvannstand. For regulerte vann måles til laveste regulerte vannstand (LRV).

Se utfyllende forklaring i dokumenter fra Statens kartverk.

§ 3 e
"høyde på punktobjekt: Den vertikale avstanden mellom luftfartshinderets høyeste punkt til terreng eller vann"

§ 3 f
"høyde på vindturbin: Den vertikale avstanden fra terrenget (middelvannstand for vindturbiner lokalisert til havs) og til toppen av rotorbladet når det står i høyeste posisjon"

§ 3 g
"lengde på luftspenn: Den horisontale avstanden mellom endemastene"

§ 3 h
"luftspenn: Ledninger, kabler, vaiere strukket mellom to faste punkter"

Luftspenn er ledninger, kabler, vaiere som strekker seg fritt mellom to forankringspunkt.

Et luftspenn kan ha fra en til flere parallelle ledninger, kabler og/eller vaiere som er forankret i de samme master/stolper/åk.

Er det flere enn en ledning, kabel og/eller vaier, er luftspennet senterlinjen i grunnriss for disse. 

 «Vaiere» skal forstås slik at det også omfatter tau, kjetting, stålstag og lignende som har samme funksjon som vaier, og som er strukket mellom to faste punkt.

Ledninger skal tolkes innskrenkende. Rørgate (vannrør) til vannkraftverk på betongfundament er for eksempel ikke luftspenn. Konstruksjoner som transportbånd og rør over veier, er ikke luftspenn.  

Hva som kommer inn under definisjonen av luftspenn må også sees i sammenheng med formålet til forskriften (§1):

Forskriften fastsetter minimumskrav til rapportering og merking av luftfartshinder for å redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker for ethvert luftfartøy samt mennesker og gods om bord.

§ 3 i
"midlertidig luftfartshinder: Et luftfartshinder som innenfor et område med en radius på 50 meter ikke skal stå lengre enn fire uker"

Luftfartshinder som er midlertidige fordi de blir satt opp og tatt ned med jevne mellomrom, blir likevel regnet som permanent når denne perioden er over fire uker. Unntaket er tenkt fordi det tar tid å registrere og publisere, og for å gi brukere av midlertidige luftfartshinder fleksibilitet.  

§ 3 j
"Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL): Database over innmeldte rapporteringspliktige luftfartshindre"

Alle luftfartshinder skal rapporteres til Statens Kartverk som fører Nasjonalt register over luftfartshindre.

§ 3 k
"...punktobjekt: Master, endemaster, tårn, skorsteiner, antenner, brotårn, vindturbiner, tårnkraner og lignende."

§ 3 l
"RAL: System for kodifisering av farger: «Reichsausschuß für Lieferbedingungen und Gütesicherung», hvor RAL-fargekodene angir hvilken farge som skal benyttes ved fargemerking av luftfartshinder"

§ 3 m
"synlighet: merkingen kan observeres i dagslys uten hjelpemidler som kikkert, kamera eller lignende, ikke medregnet hjelpemiddel som vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer for nedsatt syn"

§ 3 n
"varsel: Fellesbetegnelse på innretning, system eller annet som er egnet til, aktivt eller passivt, å gjøre flybesetningen oppmerksom på et luftfartshinder før hinderet utgjør en fare for operasjonen"

§ 3 o
"Vindkraftverk: Samling av fem eller flere vindturbiner som står så tett, og med en slik formasjon, at det kan være tilstrekkelig å merke et utvalg av vindturbinene som inngår i vindkraftverket"

Å merke et utvalg av vindturbiner i et vindkraftverk kalles perimetermerking. Perimetermerking krever innvilget søknad. Søknad sendes Luftfartstilsynet. 

§ 3 p
"vindturbin: Konstruksjon som med tårn, nacelle og rotorblader produserer vindenergi"

§ 3 q
"NIR: Near Infrared: Lys med en bølgelengde mellom 760 og 2500 nanometer (nm)."

Ekstra definisjoner:

• horisontale bånd: veiledende forståelse er at dette er to horisontale belter med reflekterende farger som har et horisontalt belte uten reflekterende farge mellom seg.
  Bredden på alle de tre feltene skal være lik, som beskrevet i §15(3).
  Plassering av magebelter skal være tilnærmet på midten av luftfartshinderet, midt mellom luftfartshinderets laveste- og høyeste punkt.
  For vindturbiner gjelder toppen av turbinblad når dette står i loddrett posisjon, som høyeste punkt for utregning av plassering av magebeltene.
• reflekterende fargemerking: beskriver hvilke forhåndsgodkjente farger som kan brukes for å merking der det er krav om reflekterende fargemerking (reflecting sheeting). Jfr. vedlegg 1.
  Fargemerking på vindturbiner generelt er ikke reflekterende, men vedlegg 1 beskriver hvilke farger som kan brukes på selve konstruksjonen, samt hvilke fem forhåndsgodkjente farger som kan brukes på reflekterende flater, så som horisontale bånd.
  Horisontale bånd på vindturbiner skal ha reflekterende farger.   
• mellomliggende nivå: skal leses som at midt på et luftfartshinderet vil være mellomliggende nivå, altså høyden delt på 2. Et luftfartshinder på 160 meter vil dermed ha mellomliggende nivå på 80 meter. Når dette luftfartshinderet skal merkes vil da 80 meter bety senter for merkingen. Dersom man skal merke en vindturbin med lys på mellomliggende nivå, er det tiphight som avgjør hvor mange lys man skal monteres på mellomliggende nivå, mens lysene skal fordeles mellom topp nacelle og bakken. Dersom en vindturbin er 150 meter skal den ha lys på mellomliggende nivå, den har lys på toppen av nacellen som er på høyde 95 meter, og lys på mellomliggende nivå skal da være på 47,5 meter. Dersom en vindturbin er 225 meter høy, vil tilsvarende lys på mellomliggende nivå være: 226m delt på 2 gir 113m på mellomliggende nivå. Dette gir større avstand mellom hinderlysene enn avstandskravet som er 75 meter, og dermed gir dette 3 rekker med lys på mellomliggende nivå. Disse skal fordeles fra lyset på topp nacelle som kan være 150 meter og til bakkenivå, dermed skal det være lys på høyde 150m – 100m og 50 m over bakken.  

---

§ 4 Rapporteringsplikt

Se også:

• Oversikt over luftfartshindre på Norgeskart.no
• Kartverket.no
• Nasjonalt register over luftfartshindre rapportering (register.geonorge.no)
• Registreringsinstruks for nasjonalt register over luftfartshindre rapportering (register.geonorge.no)
  
  

§ 4 (1) 
"Eier av luftfartshinder har ansvar for at de opplysninger om luftfartshinderet som er innrapportert til NRL er korrekte.

Hindereier skal senest 30 kalenderdager før etablering, endring, flytting eller fjerning av et luftfartshinder, innrapportere opplysninger om luftfartshinderet til Statens kartverk. Rapportering skal skje i den form og med den fremgangsmåte som Statens kartverk anviser. Ved rapportering skal det inngå opplysninger om eierskap og luftfartshinderets egenskaper, i tillegg til opplysninger om luftfartshinderets posisjon og høyde som angitt i § 5.

Opplysninger om endringer i juridisk eierskap skal innrapporteres fortløpende av den som er eier av luftfartshinderet, før endringen skjer."  

Les mer om nøyaktighetskrav på sosi.geonorge.no.

Ved spørsmål om hvordan man skal rapportere inn sine luftfartshinder står all nødvendig informasjon på Statens Kartverk sine nettsider. 

«Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) er et digitalt register over menneskeskapte objekter som anses å utgjøre en risiko for luftfarten, spesielt ved lavtflyging. Registeret forvaltes av Kartverket og er hjemlet i luftfartshinderforskriften som forvaltes av Luftfartstilsynet. Forskriften pålegger den som eier et luftfartshinder å rapportere til NRL.»

Forskriften pålegger alle eiere av luftfartshinder («hindereiere») å rapportere opplysninger om sine hinder til NRL. Innrapporteringen skal skje iht. Statens kartverks anvisninger. Hindereier har også ansvar for at de opplysninger om luftfartshinderet som tidligere er innrapportert til NRL, er korrekte i forhold til skjerpede krav i revidert forskrift (se § 24 (9)).

Innrapporteringen skal omfatte opplysninger om:

• luftfartshinderets posisjon i grunnriss og evt. høydeinformasjon og andre opplysninger om luftfartshinderets fysiske egenskaper
• hindertyper er beskrevet i registreringsinstruksen til Kartverket
• eventuell lyssetting eller annen merking av hinderet
• hinderets eier og kontaktinformasjon

Hindereier skal rapportere endringer til NRL senest 30 kalenderdager før etablering, endring, flytting eller fjerning av et luftfartshinder. Med rapportering om etablering, endring, flytting eller fjerning menes at luftfartshindret rapporteres dersom det er:

• planlagt oppført, det vil si luftfartshinderet skal oppføres. Benyttes også om luftfartshinder som er under oppføring.
• ferdigstilt/etablert, det vil si luftfartshinderet eksisterer.
• ferdig fjernet, det vil si luftfartshinderet er fysisk fjernet. Benyttes også om feilregistrerte objekter eller objekter som av andre årsaker ikke er relevante for flysikkerheten.

Luftfartstilsynet er klar over at det i gitte tilfeller kan være vanskelig å overholde 30 dagers fristen for rapportering, men understreker at rapportering skal skje så snart det er mulig.

For prosjekter som omfatter oppføring av flere luftfartshinder – for eksempel oppføring av vindkraftverk eller kraftledninger – skal dette rapporteres som planlagt oppført.
Det er akseptabelt at rapportering om at prosjektet er ferdig, og status endret til «eksisterende» skjer når hele prosjektet er gjennomført.

Luftfartshinder som delvis er dekket eller skjult av annet luftfartshinder skal rapporteres.

Presiseringer vedrørende rapportering av luftspenn og endemaster:

• eier av luftfartshinder skal rapportere opplysninger om sine luftfartshindre. Det medfører at dersom to eiere har ledninger mellom de samme forankringsanordningene, skal begge eierne rapportere luftspennene mellom disse. Dersom luftspenn er forankret i endemaster, er det kun eier som skal rapportere disse endemastene.
• der hvor en hindereier eier luftspenn med ulike typer ledninger (for eksempel lavspent- og ekomledninger) mellom de samme endemastene, eventuelt andre faste forankringer, kan de rapporteres som ett luftspenn.
• bredden på et luftspenn skal rapporteres når denne er større enn 10 meter.
• der det innenfor jernbane-/sporveisområder og transformatorstasjoner finnes tett samling av tre eller flere luftspenn – slik at landing med bemannet luftfartøy er uaktuelt – og disse luftspennene er lavere enn 15 meter, kan rapportering forenkles ved at det rapporteres en flate som omfatter luftspennene med tilhørende endemaster, i stedet for at hvert enkelt luftspenn og endemast rapporteres. Dersom det er luftspenn eller andre luftfartshindre som er høyere enn 15 meter innenfor flaten, - så rapporteres disse i tillegg på vanlig måte (punkt- eller linjehinder).

For eksempler på tett samling av tre eller flere luftspenn, se bilder mot slutten av veiledningen.

Endringer i juridisk eierskap er tatt med da det viser seg at endringer skjer, myndighetene må ha tilgang til informasjon om eierskap. Det er derfor viktig at denne informasjonen er korrekt.  

§ 4 (2) 
"Midlertidige luftfartshindre med en høyde under 60 meter er ikke rapporteringspliktige."

Midlertidige luftfartshinder jf. definisjon i § 3 i er hinder som ikke skal stå lengre enn 4 uker. Dette vil si at luftfartshinder som er lavere enn 60 meter og kun skal være oppe i 4 uker ikke trenger å rapporteres inn til Statens kartverk.

NB! Midlertidige luftfartshinder over 15 meter skal merkes, jf. § 7 (2).

Midlertidige luftfartshinder kan potensielt være en fare ved flyginger til og fra helikopterlandingsplasser og det anmodes om at dersom midlertidige luftfartshinder opprettes innenfor en radius av 3 km fra en helikopter-landingsplass så skal hindereier varsle eier av helikopterlandingsplassen om luftfartshinderet.

Det vil til enhver tid være slik at den som oppfører et luftfartshinder bør forstå at oppføringen kan påvirke sikkerheten til luftfartøy, og dermed undersøke om det er landingsplasser i nærheten som vil kunne påvirkes av at det kommer opp et hinder og informere om aktiviteten sin til den det måtte angjelde. 

§ 4 (3) 
"Under forflytning er innretninger i petroleumsindustrien ikke rapporteringspliktige."

Krav til andre høye luftfartshinder under forflytning på havet er ikke beskrevet, det er derimot foreslått en løsning for å sikre at luftfarten får informasjon om slike luftfartshinder som kan utgjøre en fare for luftfartøy. 

Dette er pr i dag ikke et krav, men det anbefales at alle luftfartshinder over 60 meter som skal flyttes fra en posisjon til en annen, bruker transponder under forflytningen. 

Dersom dette blir et krav, vil teksten i forskriften kunne se slik ut:

«Under forflytning på havet skal luftfartshinder over 60 meter være utstyrt med mode A/C-transpondere, og følge bestemmelsene gitt i AIP Norge ENR 1.6.2.1 - Transponder operating procedures. Transponderen skal være påslått under hele forflytningen, og slås av når luftfartshinderet har nådd endelig destinasjon».

Når luftfartshinderet har nådd endelig destinasjon, inntrer plikten til å innrapportere luftfartshinderet igjen.  

Alle innretninger blir rapporteringspliktige, når de er plassert der de skal være, og blir liggende som et fast luftfartshinder.  

---

§ 5 Krav til rapporteringsnøyaktighet

§ 5 (1) 
"Luftfartshinder skal innrapporteres med en absolutt nøyaktighet bedre enn 5 meter i horisontalplanet og vertikalplanet. Hinderets høyde over terreng eller vann skal innrapporteres med en nøyaktighet bedre enn 1 meter. For luftspenn skal høyde over terreng eller vann måles eller beregnes med en nøyaktighet bedre enn 2 meter, jf. § 9 sjette ledd.

For rapporteringspliktige luftfartshinder med en høyde inntil 15 meter er det ikke krav om å oppgi høydeinformasjon ved innrapporteringen."

Luftfartshinderets entydige[1] posisjon i horisontalplanet skal rapporteres med en nøyaktighet lik eller bedre enn 5 meter. For luftfartshindre med høyde lik 15 meter eller høyere, skal entydig posisjon i vertikalplanet («høyde over havet») rapporteres med nøyaktighet lik eller bedre enn 5 meter.

For et luftfartshinder som har en høyde (vertikal avstand) lik 15 meter eller høyere, skal høydeforskjellen mellom luftfartshinderets høyeste punkt og terreng eller vann rapporteres med nøyaktighet lik eller bedre enn 1 meter.  

For et luftfartshinder som er definert som et luftspenn, som har en høyde (vertikal avstand) lik 15 meter eller høyere, skal den største vertikale avstand mellom luftspennet og terreng eller vann innrapporteres med nøyaktighet lik eller bedre enn 2 meter.

For luftfartshinder under 15 meter er det ikke krav om å oppgi høydeinformasjon ved rapportering, men det er likevel ønskelig at dette rapporteres. Det er nå også lagt til rette for enkel rapportering i NRL.  

[1] Dvs. ved angivelse av et referansesystem i tillegg til koordinater.

 

---

§ 6 Nasjonalt register over luftfartshindre

§ 6 (1) 
"Statens kartverk fører Nasjonalt register over luftfartshindre. Mottatt rapport om luftfartshinder skal uten ugrunnet opphold innføres i NRL. Statens kartverk skal sende kvittering som bekrefter mottak av rapport."

§ 6 (2) 
"Når Statens kartverk mottar rapport om luftfartshinder med høyde på 40 meter eller mer, skal kopi av rapporten og kart som viser luftfartshinderets plassering sendes til Luftfartstilsynet som foretar en vurdering av eventuell merkeplikt, jf. § 7."

Luftfartstilsynet vurderer alle meldinger om luftfartshinder over 40 meter i forhold som tilsier at disse bør pålegges merkeplikt ut over forskriftens krav.

Se for øvrig § 7 (3) med tilhørende veiledning.

---

§ 7 Merkeplikt

§ 7 (1)
"Luftfartshinder skal merkes visuelt i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet."

Dette kapittelet beskriver minimumskrav for merking av luftfartshinder.

• Luftfartstilsynet kan godkjenne annen merking dersom prinsippene i § 7 (4) følges.
• Luftfartstilsynet kan fastsette merkeplikt for luftfartshinder som ikke er omfattet av den generelle merkeplikten, jf. § 7 (3).
• Luftfartstilsynet kan fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter, jf. § 7 (3).
  

§ 7 (2)
"Alle luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer, skal merkes. Midlertidige luftfartshinder med en høyde på 15 meter eller mer, skal merkes. Merking er likevel ikke nødvendig for"...

Denne paragrafen beskriver krav om merking av luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer. Det er høyden på selve objektet som er avgjørende. Hvilke kotehøyde objektet står på er, relatert til denne paragrafen, er ikke en medregnende faktor for om merking skal gjennomføres eller ikke.

Se § 4 (2) for Luftfartstilsynets presisering av midlertidig luftfartshinder og merking av midlertidige hinder med en høyde på 15 meter eller mer.

§ 7 (2) a
... "luftfartshinder som er dekket av eller skjult bak andre permanente luftfartshinder eller terreng, eller"

Luftfartstilsynet kan være behjelpelig med å ta en beslutning på om hvorvidt et hinder er fritatt merkeplikten, grunnet plassering skjult bak andre permanente luftfartshinder eller terreng.

Henvendelsen sendes postmottak@caa.no og skal inneholde info om:

• Nærliggende andre permanente luftfartshinder med korrekt avstand
• Merking av andre nærliggende permanente luftfartshinder
• Beskrivelse av terreng/topografi med korrekte høydeangivelser av hinder og terreng (spennprofil) (gjerne 3-D modeller i form av kart, kart må være i en målestokk som lar seg skrive ut på A3 format).

§ 7 (2) b
... "luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde"

Luftspenn jf. definisjon i forskriftens § 3 h – er alle typer kabler, ledninger, strenger, herunder elektriske overføringslinjer, løypestrenger, ziplines, taubaner.

Fritaket fra merkeplikten gjelder kun for luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde av spennet er over 60 meter høyt.

Det vil si at spenn som er over 60 meter eller lengre over bakke eller vann, i en sammenhengende lengde på 100 meter eller lengre skal merkes.

§ 7 (3)
"Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering fastsette merkeplikt også for luftfartshinder som ikke er omfattet av den generelle merkeplikten, eller som er særskilt unntatt fra denne. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om luftfartshinderet kan utgjøre en fare for luftfarten, hinderets nærhet til landingsplass eller ofte brukte flytraseer, samt terrengmessige forhold. På samme måte kan Luftfartstilsynet fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter."

Luftfartstilsynet kan pålegge merking av luftfartshinder som ikke er merkepliktig. Vedtaket vil da basere seg på en konkret helhetsvurdering. Dette gjelder særlig luftfartshinder som ligger i mye brukte flytraséer eller i nærheten av landingsplasser. Flysikkerheten vektlegges i vurderingen.

§ 7 (4)
"Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering godkjenne annen merking enn det som ellers fremgår av forskriften for ett eller flere konkrete luftfartshinder. Annen merking må:"...

For informasjon om hva en søknad skal inneholde, og hvordan saksbehandling skal gjennomføres, se § 19.

Søknad om godkjenning av annen merking skal gjøres for alle luftfartshinder der merkingen ikke er i henhold til forskriftens krav. Vedlegg til en slik søknad er viktig, da dokumentasjon på hva som er tenkt oppført samt egenskaper som søkes godkjent er beskrevet. Punktene nedenfor viser hva en søknad skal dokumentere.

For å søke om annen merking av et luftfartshinder enn det som fremgår av merkeforskriften, skal Luftfartstilsynet ha inn en søknad fra hindereier.

Annen merking må oppfylle kriteriene som beskrevet i 7 (4) a – f.

Se veiledning til § 20 for utfyllende informasjon. 

§ 7 (4) a
... "bygge på forskriftens prinsipp om visuell merking"

§ 7 (4) b
... "i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler"

Hvor synlig foreslått merking er, må kunne dokumenteres. Enten med bilder, eller annen dokumentasjon som verifiserer synligheten.  

§ 7 (4) c
... "ved bruk av lys, benytte minst samme lysintensitet som den i forskriften ellers beskrevne for det aktuelle luftfartshinderet"

Hindereier kan søke om annen merking med hinderlys for luftfartshinder, men forskriften beskriver minimumskrav. Annen merking med hinderlys må da være tilsvarende eller bedre.

§ 7 (4) d
... "ikke redusere den minstesikkerhet som forskriften ellers fastsetter for noen del av luftfarten"

§ 7 (4) e
... "ikke ha negativ innvirkning på flysikkerheten for øvrig, herunder ikke forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons- eller overvåkingsutstyr"

§ 7 (4) f
... "for systemer som aktiveres av luftfartøy, ha innebygget system for kontinuerlig visuell merking dersom systemet opphører å virke som det skal"

§ 7a "System for behovsstyrt tenning av hinderlys"

§ 7a er en særbestemmelse til de øvrige bestemmelsene som gjelder merking med hinderlys i kapittel III. Utgangspunktet er altså at luftfartshinder som skal merkes med hinderlys, skal ha hinderlys som lyser konstant (fast/blinkende), se § 16 om lys. Det kan likevel godkjennes at hinderlysene er av, men slår seg på ved behov. Om man ønsker dette, må det sendes en særskilt søknad til Luftfartstilsynet. I en slik søknad må det dokumenteres at kravene i § 7a er oppfylt. 

Luftfartstilsynet vil da gjøre en konkret og helhetlig vurdering om systemet kan godkjennes.

Generelt gjelder det at alle som har et godkjent system for behovsstyrt tenning av hinderlys i dag, må oppgradere sine anlegg til å være i henhold til de nye kravene gjort gjeldende fra 01.01.2026.

Veiledning for denne paragrafen vil bli oppdatert senere.  

§ 7a (1)
"System for behovsstyrt tenning av hinderlys krever godkjenning fra Luftfartstilsynet. Eier eller drifter av et luftfartshinder kan søke Luftfartstilsynet om slik godkjenning. For anlegg med konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er konsesjonsinnehaver søker av godkjenning."

§ 7a (2)
"Godkjenningen gjelder kun for det anlegget som er spesifisert i søknaden. Godkjenningen stiller krav til ytelse for system for behovsstyrt tenning av hinderlys, samt krav til innehaver av godkjenningen."

§ 7a (3)
"Krav til ytelse for system for behovsstyrt tenning av hinderlys

System for behovsstyrt tenning av hinderlys må oppfylle følgende krav til ytelse:

1. Systemet skal kunne detektere sivile transpondere/transmittere som brukes i luftfartøy. Dette omfatter Mode A/C transponder, Mode A/C/S transponder med ADS-B funksjonalitet, Mode A/C/S transponder uten ADS-B funksjonalitet, og ADS-B transmitter.
2. Systemet skal detektere luftfartøyer med transponder slik at hinderlysene tennes på minimum 6000 meters avstand fra nærmeste luftfartshinder.
3. Systemet skal detektere luftfartøyer uten transponder slik at hinderlysene tennes på minimum 1500 meters avstand fra nærmeste luftfartshinder.
4. Systemet skal detektere luftfartøyer fra 100 fot over bakken til 2000 fot over høyeste luftfartshinder i alle sektorer.
5. Hinderlysene skal være tent så lenge luftfartøyet er innenfor områdene som beskrevet i punkt (3) bokstav b, c, og d.
6. System for behovsstyrt tenning av hinderlys skal være i samsvar med krav i Konvensjonen om internasjonal luftfart (Chicago-konvensjonen), Vedlegg 10, Volum IV.
7. Systemet skal monitorere ytelse slik at kravene i § 7a (3) bokstav a til e til enhver tid er oppfylt.
8. Ved redusert ytelse eller feiltilstand skal hinderlysene slåes automatisk på."

Kravene i tredje ledd er i utgangspunktet absolutte. Kravene må likevel leses i lys av bestemmelsens formål og behov. Eksempelvis skal begrepet «alle sektorer» i tredje ledd bokstav d. ikke forstås slik at det i ethvert område i sektoren må kunne detekteres luftfartøyer. Det vesentlige er at ingen luftfartøyer skal kunne unngå å ha blitt gjort oppmerksom på luftfartshinderet når de befinner seg i det aktuelle området.

§ 7a (4)
"Krav til innehaver av godkjenning

Innehaver av godkjenning skal:

1. sikre at system for behovsstyrt tenning av hinderlys driftes og vedlikeholdes slik at ytelseskravene i pkt. (3) bokstav a. til h. til enhver tid er oppfylte.
2. ha program for opplæring-, trening- og kompetanse for driftspersonellet. Programmet skal omfatte oppgaver og ansvar for driftspersonellet.
3. før idriftsettelse samt i hele driftsfasen kunne dokumentere at systemet for behovsstyrt tenning av hinderlys ikke har negativ innvirkning på luftfarten og luftfartens systemer, jf. forordning (EU) 2017/373 artikkel 3f pkt. 1.
4. sikre at det blir gjennomført testflyging og utarbeidet ytelsesrapporter for systemet i alle sektorer, i samsvar med fastsatte ytelseskrav, i henhold til § 7 a (3).
5. sikre at system for behovsstyrte hinderlys har statusmonitorering i samsvar med § 7a (3) bokstav g.
6. har ansvar for at driftsorganisasjon oppfyller krav i § 7a (4) bokstav a. og b.
7. skal til enhver tid ha beskrevet korrekte organisasjons- og ansvarsforhold for drift og vedlikehold av system for behovsstyrt tenning av hinderlys, jamfør § 4 (1).
8. ha økonomisk evne til å oppfylle kravene i bestemmelsen.
9. dersom ett eller flere av kravene i § 7a ikke er oppfylte, ikke bruke systemet for behovsstyrte lys, og hinderlysene skal slås umiddelbart på."

§ 7a (5)
"Endringer i system for behovsstyrt tenning av hinderlys som påvirker ytelseskravene i § 7a (3) bokstav a. til h. krever ny godkjenning. Luftfartstilsynet skal informeres umiddelbart om endringer i organisasjons- og ansvarsforhold, kontrakter og alle andre forhold som kan ha betydning for godkjenningen."

§ 7a (6)
"Hvis innehaver av godkjenningen ikke oppfyller alle kravene i § 7a, kan Luftfartstilsynet begrense eller trekke tilbake godkjenningen."

---

§ 8 (Opphevet) 

Alle krav som var i § 8 er flyttet til andre paragrafer i forskriften, og kravene er beskrevet der. Se spesielt i § 15 og § 16.

---

§ 9 Merking av luftspenn

§ 9 (1)
"Merkepliktige luftspenn med høyde inntil 150 meter skal merkes med markører på luftspennet samt farge på endemastene."

Dette vil si at merkepliktig luftspenn som har høyde fra 60 meter og inntil 150 meter, skal merkes med markører på luftspennet og endemastene skal fargemerkes. Luftspennet skal ha påmonterte markører i henhold til § 14. 
Fargemerkingen skal være i henhold til § 15. Fargemerking. 
Merkepliktig høyde er 60 meter, men det er gitt unntak for luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde.  

Kravet skal tolkes innskrenkende, slik at om man er i tvil om kravet er innfridd, skal luftspennet merkes som om hele spennet er over merkepliktig høyde. 

§ 9 (2)
"Merkepliktige luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med markører på luftspennet, samt med farge og lys på endemastene. Endemastene til luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B."

Luftspenn som har en høyde på 150 meter eller mer, er merkepliktig og endemastene skal fargemerkes. 
Luftspennet skal ha påmonterte markører i henhold til § 14. Markører mv.
Fargemerkingen skal være i henhold til § 15. Krav til fargemerking. 
Lys skal være i henhold til kravene i § 16. Krav til hinderlys og lystype.

§ 9 (3)
"Endemastene og kablene mellom disse danner samlet et luftfartshinder."

Det er likevel slik at både endemastene og luftspennet skal rapporteres inn i NRL hver for seg.

§ 9 (4)
"Parallelle luftspenn anses som ett luftfartshinder dersom største horisontale avstand mellom spennenes ytterste faseliner er 90 meter eller mindre. Dersom avstanden mellom ytterfasene er over 90 meter skal begge ytterfaseliner, eller de naturlig tilhørende toppliner, merkes."

Med dette mener vi de to ytterste faselinene, de som er lengst fra hverandre (faseline 1 og 6 i figur 1). Dette begrunner vi med at forskriftsteksten sier: «største horisontale avstand mellom spennenes ytterste faseliner».

Dette gjelder også om det er forskjellige eiere av luftspennene. Begge parter er ansvarlige for at forskriftens krav er oppfylt, dette gjelder både rapportering, fargemerking, markører og lys. 

Illustrasjon som forklarer parallelle luftspenn som anses som ett luftfartshinder.

Dersom et luftspenn som er merket sammen med et annet parallelt luftspenn rives, påligger det en plikt til å merke gjenstående luftspenn i henhold til kravene.

§ 9 (5)
"For luftspenn med to eller flere endemaster skal de ytterste endemastene merkes, men likevel slik at det ikke er mer enn 90 meter mellom hver merkede endemast."

Dette gjelder også om det er forskjellige eiere av luftspennene. Begge parter er ansvarlige for at forskriftens krav er oppfylt, dette gjelder både rapportering, fargemerking, markører og lys.  

§ 9 (6)
"For luftspenn som skal være strømførende skal høyden måles eller beregnes når luftspennet ikke er strømførende. Dersom nederste punkt er saltvann benyttes middelvannstand som utgangspunkt for målingen eller beregningen. Dersom luftspennet krysser regulert vann skal laveste tillatte reguleringsvannstand benyttes som utgangspunkt for målingen eller beregningen."

§ 9 (7)
"Luftspenn underlagt krav til linjebefaring etter forskrift 20. desember 2005 nr. 1626 om elektriske forsyningsanlegg, kapittel 6. Høyspenningsluftlinjer, som skal befares med bemannet eller ubemannet luftfartøy og som krysser under overliggende luftspenn, skal merkes. Merkingen skal utføres på de tre siste stolper, master eller fagverkskonstruksjoner tilhørende underliggende luftspenn, før kryssende overliggende luftspenn. Merking skal utføres med skilt, maling eller annet materiale med reflekterende overflate. Merkingen skal være godt synlig for luftfartøy ved linjebefaring for å varsle at man ved flyging langs luftspennet nærmer seg kryssende overliggende luftspenn. Merking skal gjøres på hver side av det kryssende overliggende luftspennet, og i samsvar med vedlegg 3. Kravet til merking gjelder også når selve kryssingen under overliggende luftspenn er utført som jordkabel." 

§ 9 (7) innfører krav til merking av kryssende luftspenn, for høyspenningsluftlinjer som skal befares med bemannet eller ubemannet luftfartøy etter forskrift 20. desember 2005 nr. 1626 om elektriske forsyningsanlegg, kapittel 6.  

I tillegg til de krav som retter seg mot helikopteroperatører i utføringen av denne typen flyoperasjoner, vil fysisk merking av kryssende luftspenn gi piloter en siste visuelle sikkerhetsbarriere, for å unngå en luftfartsulykke. 

Merkekravet vil også gi en sikkerhetsgevinst ved linjeinspeksjoner utført av ubemannede luftfartøy. Droner inngår i begrepet “luftfartøy”. § 9 (7) presiserer at kravet til merking av kryssende luftspenn også gjelder hvor linjeinspeksjoner skal utføres med ubemannede luftfartøy.

Det er gitt mulighet for fleksible løsninger i forhold til valg av metode for merking, men kravene til synlighet, farge og krav til reflekterende egenskaper står fast og skal være i henhold til vedlegg 1. Fargekoder for luftfartshinder. 

---

§ 10 (Opphevet)

Alle krav som var i § 10 er flyttet til andre paragrafer i forskriften, og kravene er beskrevet der. Se spesielt i § 15 og § 16.

---

§ 11 Merking av broer

"Brotårn skal merkes som punktobjekt. Brobanen skal merkes med hinderlys dersom den har en høyde på 60 meter eller mer over vannet og ikke har veibelysning. Stag og kabler skal merkes som angitt i § 12."

Brotårn med en høyde på over 60 meter eller mer over terreng eller vann skal merkes med hinderlys. 

Brotårn med høyde over 60 meter skal merkes med to horisontale fargebånd med reflekterende farge på mellomliggende nivå som beskrevet i § 15. Krav til fargemerking. 

Brotårn som er 100 meter eller høyere skal i tillegg merkes med hinderlys på mellomliggende nivå i henhold til § 16. Krav til hinderlys og lystype.

Kravene til lystype er beskrevet i § 16. Krav til hinderlys og lystype.

---

§ 12 Merking av stag, kabler, forankringsanordninger mv.

"Stag, kabler og andre forankringsanordninger for luftfartshinder skal merkes med markører eller lavintensitets hinderlys type B dersom de har en horisontal utstrekning på mer enn 90 meter fra luftfartshinderet. Markører eller hinderlys skal plasseres på de ytre festeanordninger og eventuelt på de mellomliggende festeanordninger, slik at det ikke er mer enn 90 meter horisontalt og 75 meter vertikalt mellom markørene eller lysene."

Luftfartshinder som har behov for forankringsanordninger, skal ha hinderlys og/eller markører dersom forankringsanordninger har en horisontal utstrekning på mer enn 90 meter fra luftfartshinderet.

Det henvises også til § 9, Merking av luftspenn.

---

§ 13 Merking av forankret ballong

§ 13 (1)
"Mellom soloppgang og solnedgang skal forankret ballong ha en farge som gjør den synlig på 1500 meters avstand. Hvis høyden over bakken eller vannet er mer enn 150 meter, skal den i tillegg ha mellomintensitets hinderlys type A. Forankringskabelen skal være merket med vimpler. Den vertikale avstanden mellom vimplene må ikke overstige 45 meter, regnet fra ballongens underkant. Vimpler skal være minst 3 meter lange og ha reflekterende farger som beskrevet i § 15."

Denne paragrafen omtaler forankret ballong i tidsperioden fra soloppgang til solnedgang (dagtid). 

Forankrede ballonger må også forholde seg til forskrift, av 14. desember 2016 nr. 1578, om lufttrafikkregler og operative prosedyrer, kapittel VIII § 24.

§ 13 (2)
"Mellom solnedgang og soloppgang skal forankret ballong være utstyrt med hinderlys på toppen. Hinderlyset skal minimum være mellomintensitets hinderlys type A. På forankringskabelen skal det for hver 45 meter, regnet fra ballongens underkant, være montert grupper av hinderlys som viser ett hvitt og ett rødt lys. Avstanden mellom det hvite og det røde lyset i gruppen skal være 3 meter, med det hvite lyset øverst. Samtlige lys skal minst være lavintensitets hinderlys type A, og skal være synlig i alle retninger."

Denne paragrafen omtaler forankret ballong i tidsperioden fra solnedgang til soloppgang (natt).

Forankrede ballonger må også forholde seg til forskrift, av 14. desember 2016 nr. 1578, om lufttrafikkregler og operative prosedyrer, kapittel VIII § 24.

§ 13 (3)
"Luftfartshinder som er forankret med line, herunder forankrede ubemannede luftfartøy, skal merkes på følgende måte:"... 

Et objekt kan være definert som både luftfartshinder og luftfartøy og dermed måtte oppfølge krav fra begge forskrifter, der AIC-N 15/23 13 OKT gir en forklaring. 
Bruk av ubemannede fartøy over 120 meter er søknadspliktig og hensiktsmessig merking blir ivaretatt gjennom SORA, med utgangspunkt i forskriften for merking av luftfartshinder så langt dette er praktisk og ikke forfeiler formålet med aktiviteten eller operasjonen som skal gjennomføres. Det vil f.eks. gjøres vurderinger ved søknad om forsknings og utviklingsarbeid. 

§ 13 (3) a
"Luftfartshinder med høyde fra 60 til og med 100 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med lavintensitetslys i toppen." 

Det henvises her til kravene som er beskrevet i § 15 og § 16, samt vedlegg 1.

§ 13 (3) b
"Luftfartshinder med høyde fra 100 meter til og med 150 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med mellomintensitetslys i toppen."  

Det henvises her til kravene som er beskrevet i § 15 og § 16, samt vedlegg 1.

§ 13 (3) c
"Luftfartshinder med høyde over 150 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med høyintensitetslys i toppen."   

Det henvises her til kravene som er beskrevet i § 15 og § 16, samt vedlegg 1.

---

§ 14 Markører mv.

§ 14 (1)
"Markører skal i dagslys være synlige på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Markører skal ha en diameter på minst 0,8 meter. Avstanden mellom markører skal ikke overstige 90 meter målt langs kabelen. Markører med minste diameter 0,6 meter kan benyttes dersom avstanden mellom markørene ikke overstiger 70 meter. Markører skal ha reflekterende farger som angitt i § 15."

Første setning beskriver synlighet i dagslys, ref § 3 Definisjoner. 

Med synlig menes at markørene kan observeres i dagslys uten hjelpemidler som kikkert, kamera eller lignende, ikke medregnet hjelpemidler som vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer for nedsatt syn.

§ 14 (2)
"Markører på luftspenn kan fordeles på flere parallelle faser av luftspennet, men slik at maksimumsavstanden, jf. første ledd, ikke overskrides. Markører kan også festes ved siden av eller over luftspenn." 

Her er det opp til eier av luftfartshinderet å avgjøre hva som er mest hensiktsmessig på deres luftspenn. Forskriftens formål må oppfylles.   

---

§ 15 Fargemerking

Fargemerking er beskrevet flere plasser i forskriften og det henvises da til § 15. Forskriftens tekst er beskrevet generelt, det er likevel forskjell mellom krav til fargemerking, og krav til farge som beskrevet senere.

Spesielt for vindturbiner, er det gitt krav til farge på selve tårnet, nacellen, og bladene. Den nederste tredjedel av tårnet har derimot ingen fargekrav, og kan gis valgfri farge, uavhengig av de andre kravene. Det normale er likevel at denne delen av tårnet har samme farge som resten av tårnet.  

Det er i tillegg et generelt krav i § 15 om at: Punktobjekter, inkludert vindturbiner, skal merkes med to horisontale fargebånd med reflekterende farge på mellomliggende nivå.

I praksis betyr dette at alle luftfartshinder som har krav om horisontale bånd er pålagt å merke sine horisontale bånd med reflekterende farger som beskrevet i Vedlegg 1. Se også ekstra definisjoner på mellomliggende nivå nederst i veiledningen til § 3.

Med «Reflecting sheeting» som beskrevet i tabellen menes overflate som gir tilfredsstillende refleksjon, det er 5 farger som er forhåndsgodkjent.

Hensikten med at det er forskjellige farger tilgjengelig, er at man uansett farge på luftfartshinderet, skal få tilstrekkelig kontrast mellom omgivelsene og selve luftfartshinderet. 

For informasjon om krav til egenskaper for reflekterende fargemerking, kan man bruke Statens Vegvesens håndbok som veiledning om ikke annet er beskrevet. Det er ikke gitt spesifikke krav til hvor reflekterende fargemerkingen skal være, utover at den skal oppfylle forskriftens krav i § 15.

§ 15 (1)
"Fargemerking skal i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Fargemerking kan utføres med maling, plastfolie, plater eller annet hensiktsmessig materiale. All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper og ha tilstrekkelig kontrast mot fargen på luftfartshinderet."

Første setning beskriver synlighet i dagslys. Med synlig menes at markørene kan observeres i dagslys uten hjelpemidler som kikkert, kamera eller lignende, ikke medregnet hjelpemidler som vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer for nedsatt syn.

Vindturbiner skal i tillegg ha to horisontale fargebånd med reflekterende farge slik alle punktobjekt skal ha, slik det er beskrevet i forskriftens § 15 (3) Punktobjekter, inkludert vindturbiner, skal merkes med to horisontale fargebånd med reflekterende farge på mellomliggende nivå. Båndene skal plasseres på tvers av hinderets høydeakse.  

Horisontale bånd skal alltid ha reflekterende farger i henhold til vedlegg 1.

§ 15 (2)
"Vindturbiner skal ha lys farge, for eksempel grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit. Snøhvit farge skal ikke benyttes. Fargekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet."

Hensikten med fargekravet her er synligheten. Dersom man på solfylte dager flyr med solen i ryggen, viser studier at objekter med lyse nyanser gir en relativ god kontrast. Objekter med fargene lys/grå/gråhvit eller oransje, som ses ovenfra og ned mot terrengforhold, gir gode kontrastforhold i forhold til synligheten fra luftfartøy.

§ 15 (3)
"Punktobjekter, inkludert vindturbiner, skal merkes med to horisontale fargebånd med reflekterende farge på mellomliggende nivå. Båndene skal plasseres på tvers av hinderets høydeakse. Bredden på båndene skal være

a. 3 meter, når hinderet er inntil 40 meter,
b. 4 meter, når hinderet er mellom 40 og 50 meter,
c. 5 meter, når hinderet er mellom 50 og 60 meter,
d. 6 meter, når hinderet er mellom 60 og 200 meter,
e. 10 meter, når hinderet er over 200 meter."

Horisontale bånd skal som hovedregel plasseres midt på luftfartshinderet. Se også ekstra definisjoner på hva som er mellomliggende nivå nederst under veiledningen til § 3.

Det er likevel slik at dersom det ikke er hensiktsmessig å montere magebeltene midt på som vist over, på grunn av andre luftfartshinder, terreng eller andre årsaker, så kan disse monteres på annen hensiktsmessig høyde. Det skal da gjøres en vurdering på hvor det er hensiktsmessig å montere magebeltene, det skal deretter søkes Luftfartstilsynet om å få dette godkjent som annen merking. Dokumentasjon skal vedlegges søknaden for kunne bli behandlet.

Perimetermerking av magebelter.

Dersom man for eksempel på en vindpark allerede har godkjent perimetermerking av hinderlysene, kan man ta utgangspunkt i at man vil få godkjent perimetermerking av magebelter dersom avstandskravene mellom hinderlysene er i henhold til forskriftens krav beskrevet i § 16.

Det er derfor inntil videre fortsatt krav om at dette skal søkes om i hvert enkelt tilfelle. 

De horisontale båndene skal alltid ha reflekterende egenskaper i henhold til tabell i vedlegg 1.

§ 15 (4)
"For vindkraftverk som består av fem eller flere vindturbiner, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes med horisontale fargebånd med reflekterende farge på mellomliggende nivå, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket skal merkes med horisontale fargebånd.

Ved godkjent perimetermerking med hinderlys etter § 16 (3) bokstav f), er det tilstrekkelig at vindturbiner som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes med horisontale fargebånd uten ny godkjenning, når avstandskravene i § 16 (3) bokstav d) og e) er oppfylte.

For søknad om perimetermerking se § 16 (3)f.

Horisontale bånd skal som hovedregel plasseres midt på luftfartshinderet.  

Det er likevel slik at dersom det ikke er hensiktsmessig å montere horisontale fargebånd midt på som vist over, på grunn av andre luftfartshinder, terreng eller andre årsaker, så kan disse monteres på annen hensiktsmessig høyde. Det skal da gjøres en vurdering på hvor det er hensiktsmessig å montere magebeltene, det skal deretter søkes Luftfartstilsynet om å få dette godkjent som annen merking. Dokumentasjon skal vedlegges søknaden for kunne bli behandlet.    

Perimetermerking av magebelter.
Dersom man for eksempel på en vindpark allerede har godkjent perimetermerking av hinderlysene, kan man ta utgangspunkt i at man vil få godkjent perimetermerking av magebelter dersom avstandskravene mellom hinderlysene er i henhold til forskriftens krav beskrevet i § 15 (3).

Det er derfor inntil videre krav om at dette skal søkes om i hvert enkelt tilfelle.  

Det er den totale merkingen som skal godkjennes for å sikre at den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas.

De horisontale båndene skal alltid ha reflekterende egenskaper i henhold til tabell i vedlegg 1.

Dersom det i fremtiden skal bygges luftfartshinder som er veldig høye, kan det være aktuelt at de horisontale båndenes bredde bør økes proporsjonalt med høyden på luftfartshinderet. Det bør også da vurderes om det er behov for flere par med magebelter. Forskriftens krav er pr i dag kun 1 par magebelter som vist på illustrasjonen over.

§ 15 (5)
"Fagverkkonstruksjoner skal ha fargefelt på hele ytterflaten av rammebenene og traversene. I fagverkskonstruksjoner skal samtlige konstruksjonsdeler ha samme farge i samme horisontale fargefelt." 

Det er forståelse for at bredden på de horisontale båndene kan gi utfordringer i forbindelse med produksjon av fagverkskonstruksjoner. Det er dermed åpnet for at det kan gjøres mindre endringer i bredden på de horisontale båndene for å tilpasses størrelsen på konstruksjonsdelene i f.eks en fagverksmast. Det er også forståelse for at man ikke trenger å male alle små monteringsdeler, så som bolter, skiver, muttere og plater. Det skal likevel være tilstrekkelig reflekterende overflate til at hensikten med merkingen blir oppfylt.

§ 15 (6)
"Vegetasjon rundt fargemerket luftfartshinder skal fjernes eller ryddes slik at merkingen er godt synlig fra alle aktuelle innflygingsretninger."

§ 15 (7)
"Fargekoder for merking av luftfartshinder etter bestemmelsen fremgår av vedlegg 1."

---

§ 16 Krav til hinderlys og lystype

Alle hinderlys som benytter Light Emitting Diodes (LED) skal utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlige for piloter som benytter Night Vision Imaging System (NVIS). Luftfartshinder som skal merkes med LED-lys skal ha kontinuerlig NIR belysning på mellomliggende nivå, og skal være synlig med NVIS. Se også veiledningens punkt § 16 (11).

§ 16 (1)
"Hinderlys skal være lavintensitets-, mellomintensitets- eller høyintensitetslys. Hinderlys skal plasseres slik at de er synlige fra alle aktuelle innflygingsvinkler."

§ 16 (2)
"Hinderlys skal plasseres på toppen av luftfartshinderet, slik at lyset viser hinderets høyeste punkt, ikke medregnet lynavleder eller fleksibel antenne med høyde inntil 5 meter. Hinderlys på mast til luftspenn kan likevel plasseres inntil 10 meter vertikalt og 10 meter horisontalt fra toppunktet, men likevel slik at det er synlig fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Hinderlys på skorstein som kan medføre korrosjon eller belegg på armaturglassene, kan plasseres inntil 3 meter under toppen."

§ 16 (3)
"For merkepliktige vindturbiner gjelder i tillegg følgende særskilte krav til hinderlys:

§ 16 (3) a. Hinderlys kan være fast eller blinkende. Dersom det benyttes blinkende hinderlys, skal disse blinke samtidig.
§ 16 (3) b. Vindturbiner med høyde inntil 150 meter skal merkes med to mellomintensitets hinderlys type B eller C, plassert på toppen av nacellen.
§ 16 (3) c. Vindturbiner med høyde fra og med 150 meter og høyere skal merkes med to høyintensitets hinderlys type B plassert på toppen av nacellen, og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivå. Den vertikale avstanden mellom lysene skal ikke overstige 75 meter."

§ 16 (3) d
"I vindkraftverk der det er krav om mellomintensitetslys, skal lysene på toppen av hinderet ha maksimum individuell avstand på 900 meter."

Det generelle kravet i forskriften er at alle luftfartshinder skal ha hinderlys som er tent hele døgnet.

Dersom det søkes om perimetermerking av for eksempel et vindkraftverk, gjelder dette kravet som maksimal avstand mellom lysene for vurdering om søknad om perimetermerking kan godkjennes.

Det presiseres at det er den totale merkingen som vurderes, og eventuelt godkjennes.

§ 16 (3) e
"I vindkraftverk der det er krav om høyintensitetslys, skal lysene på toppen av hinderet ha maksimum individuell avstand på 1500 meter."

Det generelle kravet i forskriften er at alle luftfartshinder skal ha hinderlys som er tent hele døgnet.

Dersom det søkes om perimetermerking av for eksempel et vindkraftverk, gjelder dette kravet som maksimal avstand mellom lysene for vurdering om søknad om perimetermerking kan godkjennes.

Det presiseres at det er den totale merkingen som vurderes, og eventuelt godkjennes.

§ 16 (3) f
"For vindkraftverk som består av fem eller flere vindturbiner, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket skal merkes med hinderlys."

Perimeteret tilsvarer sikkerhetssonens indre grense. Alle turbiner skal ligge innenfor perimeter. 

Ved søknad om perimetermerking av vindparker må følgende vedlegges: 

• Kart i valgfri målestokk – 1:20 000, 1:30 000 eller 1: 50 000 (må være utskriftsvennlig i A3 format)
• Kart må være påsatt avstander mellom alle vindturbinene X- og Y-koordinater for fotpunkter til turbinene, WGS 84 format.
• Kotehøyder for alle fotpunkter til turbiner
• Den vertikale avstanden fra terrenget/fotpunkt (middelvannstand for vindturbiner lokalisert til havs) og til toppen av rotorbladet når det står i høyeste posisjon.
• For vindturbiner med høyde fra og med 150 meter og høyere: kart med inntegnede radius rundt på 1600 meter og 2000 meter med utgangspunkt i senter av vindturbinene.
• For vindturbiner med høyde inntil 150 meter (men ikke inkludert 150 meter): kart med inntegnede radius rundt på 450 meter med utgangspunkt i senter av vindturbinene
• Opplysninger om og beskrivelse av bosetting - fastboende og fritidsboliger i nærheten av vindparken.

Dersom man har en godkjenning av perimetermerking av hinderlysene på vindparken, er det bestemt at man også kan merke de horisontale båndene på de samme vindturbinene uten å søke Luftfartstilsynet om godkjenning. Vilkår for at dette kan godkjennes uten søknad er at avstandskravene mellom vindturbinene da skal være i henhold til krav gitt i § 16 (3) d og e. 

Ved ny søknad om godkjenning av perimetermerking, vil avstandskravene i § 16 (3) legges til grunn som maksimal avstand mellom luftfartshinder som utgjør perimeter. 

Det legges likevel opp til at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om man kan godkjenne større avstander enn kravene.

§ 16 (4)
"For punktobjekter, unntatt vindturbiner, gjelder i tillegg følgende særskilte krav til hinderlys:

§ 16 (4) a
"Punktobjekter over 60 meter og midlertidige luftfartshinder med en høyde på 15 meter eller mer, skal merkes med hinderlys."

§ 16 (4) b
"Punktobjekt med høyde inntil 100 meter skal merkes med lavintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet."

§ 16 (4) c
"Punktobjekt med høyde fra og med 100 meter og inntil 150 meter, skal merkes med mellomintensitets hinderlys type C på toppen av hinderet, og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivåer."

§ 16 (4) d
"Punktobjekt med høyde fra og med 150 meter og høyere, skal merkes med høyintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet, og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivåer. Den vertikale avstanden mellom lysene skal ikke overstige 75 meter."

§ 16 (4) e
"Hinderlys på punktobjekt skal på toppen og hvert mellomliggende nivå ha minst

1) 1 lysenhet når denne er plassert på toppen av luftfartshinderet, og hinderlyset er synlig fra alle retninger,
2) 3 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 0,5 og 6 meter,
3) 4 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 6 og 30 meter, eller dersom hinderet er kvadratisk eller rektangulært,
4) 6 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 30 og 60 meter, og
5) 8 lysenheter når hinderets diameter er større enn 60 meter. Lysenhetene skal være jevnt fordelt rundt luftfartshinderet på en slik måte at de til sammen er synlig rundt horisonten."

§ 16 (4) f 
"Flammetårn og lignende kan merkes ved at toppen belyses med lyskastere som konvergerer sine lysstråler på toppen av tårnet når flammen eller pilotflammen er slukket."

§ 16 (4) g
"Mobilkraner skal ha hinderlys montert i bomspiss, i samsvar med vedlegg 4."

Gjelder på alle typer kraner som når over 60 meters høyde.

Beskrivelse av hinderlys står i vedlegg 2. Hinderlys luftfartshinder.

§ 16 (4) h
"Tårnkran skal merkes på ytterpunktene, i samsvar med vedlegg 4. Tårnkran skal ha hinderlys på utliggerspiss og enden av bakbro. Der tårnkran har en kongetopp, skal denne merkes med hinderlys."

Lysene skal til enhver tid være på, og dette er viktig blir fulgt opp. Dette er minimumskrav, og det kan gjerne brukes flere lys for å øke sikkerheten. Spesielt på utliggerspiss, da denne kan ha veldig varierende posisjon.

§ 16 (5)
"Filter som benyttes for å gi rødt lys, skal være gjennomfarget."

§ 16 (6)
"Høyintensitets hinderlys og mellomintensitets hinderlys type A skal

§ 16 (6) a
"være tent hele døgnet, eller"

§ 16 (6) b
"tennes senest når luftfartøy har en avstand på 1500 meter fra hinderet."

§ 16 (7)
"Ved nattsenking til 2000 candela for mellomintensitets hinderlys type A, skal lyset være rødt eller hvitt."

§ 16 (8)
"Mellomintensitets hinderlys type B og C, og lavintensitets hinderlys, skal

§ 16 (8) a
"være tent hele døgnet, eller"

§ 16 (8) b
"være utstyrt med styringsautomatikk som tenner lyset når bakgrunnslysstyrken er mindre enn 500 candela per kvadratmeter, eller"

§ 16 (8) c
"tennes senest når luftfartøyet har en avstand på 1500 meter fra hinderet."

§ 16 (9)
"For hinder som skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B og C kan lysintensiteten dempes under gode siktforhold. Ved sikt bedre enn 5 km horisontalt kan lysintensiteten senkes til 600 candela. Ved sikt bedre enn 10 km horisontalt kan lysintensiteten senkes til 200 candela."

§ 16 (10)
"Hinderlys som benytter Light Emitting Diodes (LED) skal utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlige for piloter som benytter Night Vision Imaging System (NVIS). Luftfartshinder som skal merkes med LED-lys skal ha kontinuerlig NIR belysning på mellomliggende nivå, og skal være synlig med NVIS."

§ 16 (11)
"Hinderlys skal være operative minimum 95 % av tiden, regnet som et gjennomsnitt på årsbasis."

---

§ 17 (Opphevet)

Alle krav som var i § 17 er flyttet til andre paragrafer i forskriften, og kravene er beskrevet der. Se spesielt i § 16.

---

§ 18 Kontroll og vedlikehold av hindermerking

§ 18 (1)
"Hindermerking skal kontrolleres rutinemessig. Det skal utarbeides rutiner og planer for kontroll og vedlikehold av hindermerkingen. Rutiner og vedlikeholdsplaner skal forelegges Luftfartstilsynet på forlangende."

Luftfartstilsynet drar på tilsyn til eiere av luftfartshinder. Ved et slikt tilsyn kontrollerer vi hvilke rutiner og vedlikeholdsplaner dere har for deres luftfartshinder. 

§ 18 (2)
"Hindermerking skal vedlikeholdes slik at merkingen til enhver tid oppfyller bestemmelsene i denne forskrift."

§ 18 (3)
"Kontroll av hinderlys skal utføres"...

Luftfartstilsynet drar på tilsyn til eiere av luftfartshinder. Ved et slikt tilsyn kontrollerer vi hvilke rutiner og vedlikeholdsplaner dere har for deres luftfartshinder. 

§ 18 (3) a
... "gjennom system for automatisk overvåking, eller"

§ 18 (3) b
... "minst hver 14. dag ved lysenheter med to uavhengige lyskilder med automatisk veksling, eller"

§ 18 (3) c
... "minst hver 14. dag ved lysenheter som består av Light Emitting Diodes (LED), eller"

§ 18 (3) d
... "daglig for hinderlys som ikke har noen form for overvåking."

§ 18 (4)
"Feil på hinderlys skal rettes uten ugrunnet opphold. Dersom feil på hinderlys ikke kan rettes innen 24 timer fra feilen er oppdaget, skal det umiddelbart sendes melding til utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester for kunngjøring på NOTAM. Melding skal sendes"...

For å utstede NOTAM må hindereier kontakte utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester.  
(NOTAM – Notice to Air Men). NOTAM-kontoret kan kontaktes på e-post nof@avinor.no eller telefon 64 81 90 00.

§ 18 (4) a
... "ved feil på hinderlys plassert på toppen av hinderet,"

§ 18 (4) b
... "ved feil på hinderlys plassert rundt toppen av hinderet dersom mer enn halvparten av lysene er slukket"

§ 18 (4) c
... "ved feil på hinderlys på underliggende nivå dersom mer enn halvparten av lysene er slukket, og"

§ 18 (4) d
... "når feilen som var skyld i meldingen er utbedret."

§ 18 (5)
"Videre skal det sendes melding til utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester for kunngjøring av NOTAM ved"... 

For å utstede NOTAM må hindereier kontakte utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester. 
(NOTAM – Notice to Air Men). NOTAM-kontoret kan kontaktes på e-post nof@avinor.no eller telefon 64 81 90 00.

§ 18 (5) a
... "planlagt utkobling av hinderlys,"

§ 18 (5) b
... "vedlikeholdsarbeid, bygging, ombygging og strekking av rapporteringspliktige luftspenn dersom rapporteringsplikten i § 4 (1) ikke kan overholdes."  

---

§ 19 Saksbehandling ved søknad om annen merking av luftfartshinder

§ 19 (1)
"Annen merking i medhold av § 7 fjerde ledd kan godkjennes av Luftfartstilsynet etter søknad fra hindereier."

Se veiledningens kommentarer til § 20 utfyllende informasjon om søknad om annen merking.

§ 19 (2)
"Det er den samlede konkrete merking av et luftfartshinder som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, enten hele merkingen utføres som annen merking eller om det kun er elementer av den forskriftsbestemte merkingen som erstattes av annen merking. Det kan verken generelt eller konkret gis godkjenning for enkeltkomponenter eller elementer av en hindermerking."

Når hindereiere søker om annen merking er dette punktet viktig å merke seg. Luftfartstilsynet vil ved vurdering vektlegge den samlede konkrete merkingen av et hinder.

§ 19 (3)
"Godkjenning kan gis etter at merkingen er utført, og det er dokumentert at merkingen oppfyller kravene i § 7 fjerde ledd."

Dette gjelder bla. bruk av systemer som aktiveres av luftfartøy. En endelig godkjenning fra Luftfartstilsynet for bruk av radarsystemer gis ikke før radarsystem er installert, kontrollert, testflydd og Luftfartstilsynet har mottatt endelig testflyrapport.

---

§ 20 Krav til dokumentasjon ved søknad om annen merking av luftfartshinder

§ 20 (1)
"Det må dokumenteres at annen merking av luftfartshinder er i samsvar med kravene i § 7 fjerde ledd. Luftfartstilsynet kan kreve teknisk beskrivelse og dokumentasjon, funksjonsbeskrivelse, risikoanalyse etter anerkjent standard eller annen dokumentasjon nødvendig for å sikre at merkingen fungerer hensiktsmessig."

Søknad om annen merking sendes postmottak@caa.no og skal inneholde:

• Generell beskrivelse av hinderet
  • geografisk beskrivelse av området samt posisjon lat/long (WGS 84)
  • kotehøyder for alle master (dersom vindturbiner skal det oppgis for hver enkelt turbin i et vindkraftverk)
  • nøyaktig høyde på selve hinder
  • for spenn: strekninger som angir lengder hvor mer enn 150 meter lengde er 60 meter eller mer over terreng
  • kart i valgfri målestokk; 1:20 000, 1:30 000 eller 1: 50 000 (må være utskriftsvennlig i A3 format)
  • 3-d kart (gjelder kraftspenn) hvor det skal fremgå høyeste og laveste variasjon
  • Terrengprofiler, spennprofiler
• Beskrive opprinnelig krav til merking
• Beskrive hvilken annen merking som ønskes og hvordan flysikkerheten ikke kompromitteres ut ifra at annen merking ønskes
• Beskrive hvordan prinsippene i § 7 (4) a) - f) skal ivaretas ved annen merking
• Begrunne hvorfor annen merking ønskes med hensyn til § 21 (3) – beskrive fordeler annen merking vil gi kontra beskrevne minimumskrav

For søknad om perimetermerking av vindkraftverk må søknaden i tillegg inneholde beskrivelse av hvordan perimeter er fastsatt - se veiledning til § 10.

For søknader hvor hindereier ønsker å ta i bruk teknologi for styring av hinderlys (eks: radarstyring) bør søknaden i tillegg inneholde:

• Hvilket system som ønsker tas i bruk – teknisk beskrivelse og dokumentasjon
• Funksjonsbeskrivelse
• Risikoanalyser ift. det tekniske systemet for å sikre at merkingen fungerer hensiktsmessig
• Beskrivelse av hvordan systemet skal testes i praksis før det tas i bruk
  • Satte testkriterier fra leverandør av utstyret
• Ved kontrollflyging:
  • hvilken type luftfartøy tenkes brukt (helikopter, fly) i testingen
  • i hvilke høyder fra hinderet er systemet testet
  • hvilke hastigheter er brukt under testflyging
  • fra hvilke innflygningsvinkler er systemet testet
  • når aktiveres systemet ved testflygning
  • når aktiveres det ikke
  • har systemet noen blindsoner
  • Er testkriteriene oppnådd?

Rapport etter kontrollflyging sendes Luftfartstilsynet før anlegget tas i bruk. Godkjenning gis etter at dokumentasjon på funksjonalitet er mottatt.

Luftfartstilsynet gjør oppmerksom på at det ikke gis noen godkjenning av systemer og utstyr for radarstyring av hinderlys.

§ 20 (2)
"Det skal alltid utarbeides risikoanalyse etter anerkjent standard dersom annen merking kan forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons eller overvåkingsutstyr."

Dette gjelder spesielt tekniske anlegg som tennes når luftfartøy har en avstand på 1500 meter eller mer fra hinderet.

Er hindrene plassert slik at de er i nærheten til radio, - navigasjons, og kommunikasjonsanlegg slik at en teknisk analyse bør gjennomføres av utpekt tjenesteyter?  

§ 20 (3)
"Luftfartstilsynet kan kreve at det utføres kontrollflyging for å verifisere at merkingen fungerer i henhold til dokumentasjonen. Kostnader knyttet til kontrollflyging må dekkes av søker."

Luftfartstilsynet blir i de aller fleste tilfeller å be om at det gjennomføres en kontrollflyging dersom det ønskes å ta i bruk anlegg som tennes når luftfartøy har en avstand på 1500 meter eller mer fra hinderet.

---

§ 21 Dispensasjon

Se veiledningens § 20.

§ 21 (1)
"Dispensasjon krever grunngitt søknad."

§ 21 (2)
"Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i denne forskrift. Det kan settes vilkår for dispensasjonen."

§ 21 (3)
"Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler."

§ 21 (4)
"Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på trafikktettheten i området, flygemønster og om annen nærliggende merking kan anses for å gi tilfredsstillende samlet merking."

Luftfartstilsynet vil ved en konkret vurdering av søknad om annen merking legge vekt på:

• om det er nærliggende landingsplasser (lufthavner, flyplasser, landingsplasser for helikopter (på bakken eller på nærliggende sykehus),
• trafikktetthet, flygemønster, flytraséer og om annen merking vil gi klart større fordeler enn ulemper

---

§ 22 Overtredelsesgebyr

§ 22 (1)
"Luftfartstilsynet kan gi pålegg om et overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 nr. 6 til den som ikke oppfyller sine plikter"...

§ 22 (1) a
... "til å rapportere luftfartshinder i medhold av § 4 og § 5"

§ 22 (1) b
... "til å merke luftfartshinder i medhold av § 7"

§ 22 (1) c
... "til kontroll og vedlikehold i medhold av § 18 eller"

§ 22 (1) d
... "i medhold av vedtak gjort med hjemmel i § 21 eller § 7 tredje eller fjerde ledd"

§ 22 (1) e
... "til å merke luftfartshinder i medhold av § 9 (7)"

§ 22 (1) f
..." til å merke luftfartshinder i medhold av § 15 og § 16."

§ 22 (2)
"Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13 a-5 nr. 6 kan også pålegges den som ikke overholder tidsfrister for rapportering og merking av luftfartshinder i medhold av § 24."

---

§ 23 Ikrafttredelse

§ 23 (1)
"Forskriften trer i kraft 1. september 2014."

§ 23 (2)
"Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2) og forskrift 14. april 2003 nr. 514 om rapportering og registrering av luftfartshindre (BSL E 2-1)."

---

§ 24 Overgangsbestemmelser

§ 24 (1)
"For eksisterende luftfartshinder som tidligere ikke er innrapportert til NRL gjelder opprinnelig frist for rapportering i samsvar med kapittel II innen 4 måneder fra ikrafttredelsen av forskriften 1. september 2014."

§ 24 (2)
"Merkepliktige luftfartshinder som ikke er merket i henhold til forskrift 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder, skal være merket innen 15. oktober 2015."

§ 24 (3)
"Luftfartshinder som er merket og vedlikeholdt i henhold til forskrift 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder, skal være merket i samsvar med denne forskrift senest 15. oktober 2019."

§ 24 (4)
"Fristen for lysmerking av spenn med høyde på 150 meter eller mer er likevel 15. oktober 2021 dersom det ikke er tilgang på lavspent strøm i området."

§ 24 (5)
"Luftfartshinder oppført før 1. juli 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav b, som inngår i transmisjons- og regionalnettet, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2024."

§ 24 (6)
"Luftfartshinder oppført før 1. januar 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav b, som ikke inngår i transmisjons- og regionalnettet, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2025."

§ 24 (7)
"Luftfartshinder oppført før 1. januar 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav c, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2025."

§ 24 (8)
"Luftfartshinder oppført før 1. januar 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav d, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. januar 2025."

§ 24 (9)
"Eier av luftfartshinder som tidligere har innrapportert et luftfartshinder, plikter i løpet av perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2024 å sørge for at opplysningene er korrekte og i samsvar med nye krav til nøyaktighet."

Dersom tidligere innrapporterte opplysninger om luftfartshinderets posisjon og høyde ikke er i henhold til nye krav til nøyaktighet, skal opplysninger i henhold til nye krav rapporteres til Statens kartverk. Eier skal verifisere at skjerpede krav til nøyaktighet er oppfylt. Eier skal også påse at andre opplysninger om luftfartshinder som tidligere er registrert i NRL er korrekte og at påkrevde opplysninger iht. Statens kartverks anvisninger er rapportert innen angitt frist.

§ 24 (10)
"Luftspenn omfattet av forskriftens § 9 (7) skal merkes innen 31. desember 2025." 

§ 24 (11)
"Eier av luftfartshinder omfattet av forskriftens § 15 (3) plikter å utføre merking av luftfartshinderet innen 31. desember 2027."

§ 24 (12)
"Luftfartshinder omfattet av forskriftens § 16 (3) og § 16 (4) skal merkes med hinderlys på mellomliggende nivå innen 31. desember 2027."

 

---

Preaksepterte fargekoder for fargemerking (RAL) og reflekterende fargemerking (Reflecting Sheeting) av luftfartshinder.

*	Eller tilsvarende fra annen leverandør.

 

Veiledning fra Luftfartstilsynet
Her er det gjort noen endringer i hvilke fargekoder hindereiere kan velge blant.  

Hensikten med flere forhåndsgodkjente fargekoder er at man skal oppnå tilstrekkelig kontrast i forhold til resten av luftfartshinderet.

---

Oversikt over hinderlys til bruk ved merking av luftfartshinder

Kolonne A: Maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning over 500 candela pr kvadratmeter

Kolonne B: Maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning mellom 500 og 50 candela pr kvadratmeter

Kolonne C: maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning under 50 candela per kvadratmeter.

mnm = minimum max = maksimum N/A = Not applicable = ikke relevant

(f) = intensiteten som en prosent av laveste toleranse av maksimal lysintensitet oppgitt i kolonnene A til C

(g) = i tillegg til spesifiserte verdier skal lyset gi varsel ved elevasjoner mellom 0 og 50 grader.

 

Veiledning fra Luftfartstilsynet
Det er gjort noen endringer i kravene til lystype, som gir mer valgfrihet til valg av fast eller blinkende lys.    

---

"Til forskriftens § 9 (7).

Kravet til merking i § 9 (7) kan oppfylles ved bruk av skilt, maling eller annet materiale med reflekterende overflate. I vedlegg 3 er begrepet «stolper/master» brukt som samlebetegnelse på alle stolper, master eller andre fagverkskonstruksjoner som faller inn under kravet i § 9 (7).

Bestemmelsen er utformet for at linjeeiere skal kunne utføre merkingen hvor HMS-krav til personell som skal klatre i stolper/master, egenskaper ved stolpene/mastene og/eller lokale forhold gjør det mest hensiktsmessig med én form for merking fremfor en annen.

Hovedsaken er at merkingen skal være godt synlig for luftfartøy ved linjebefaring, for å varsle om at man ved flyging langs luftspennet nærmer seg kryssende overliggende luftspenn."

"A) Dersom kryssende luftspenn merkes ved å male på stolper/master gjelder følgende:

Tekniske spesifikasjoner, krav til maling:

• Det skal brukes fargene signalrød og signalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder.
• All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper, iht § 15 og vedlegg 1.

Stolpene/mastene skal males så høyt oppe som mulig. Stolpene/mastene males med annenhver rød og gul farge i et sammenhengende fargefelt, som vist på figur 1. Merkingen skal som et minimum utføres på den siden/halvdelen av stolpen/masten som vender mot helikopterpiloten/fører av luftfartøyet, ved flyging i forbindelse med linjebefaring.

Stolpene/mastene males for å angi en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at tredje siste stolpe/mast males med tre røde felt, nest siste stolpe/mast males med to røde felt, og siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet males med ett rødt felt.

Hvert av de malte fargefeltene, rødt og gult, skal ha en minstehøyde på 20 cm, slik at stolpene/mastene får følgende totale minimumshøyde på fargefeltene:

• Stolpene/mastene med tre røde felt får et fargefelt på minimum: 7 felt x 0,20 m = 1,40 meter.
• Stolpene/mastene med to røde felt får et fargefelt på minimum: 5 felt x 0,20 m = 1,00 meter.
• Stolpene/mastene med ett rødt felt får et fargefelt på minimum: 3 felt x 0,20 m = 0,60 meter."

Figur 1.

"B) Dersom kryssende luftspenn fargemerkes ved bruk av annet reflekterende materiale gjelder følgende:

Tekniske spesifikasjoner, krav til annen fargemerking:

• Det skal brukes fargene signalrød og signalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder.
• All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper, iht. § 15 og vedlegg 1.

Stolpene/mastene skal fargemerkes så høyt oppe som mulig. Stolpene/mastene fargemerkes med annenhver rød og gul farge i et sammenhengende felt, som vist på figur 1. Merkingen skal som et minimum utføres på den siden/halvdelen av stolpen/masten som vender mot helikopterpiloten/ fører av luftfartøyet, ved flyging i forbindelse med linjebefaring.

Stolpene/mastene fargemerkes for å angi en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at tredje siste stolpe/mast merkes med tre røde felt, nest siste stolpe/mast merkes med to røde felt, siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet merkes med ett rødt felt.

Hvert av fargefeltene, rødt og gult, skal ha en minstehøyde på 20 cm, slik at stolpene/mastene får følgende totale minimumshøyde på fargefeltene:

• Stolpene/mastene med tre røde felt får et fargefelt på minimum: 7 felt x 0,20 m = 1,40 meter.
• Stolpene/mastene med to røde felt får et fargefelt på minimum: 5 felt x 0,20 m = 1,00 meter.
• Stolpene/mastene med ett rødt felt får et fargefelt på minimum: 3 felt x 0,20 m = 0,60 meter."

"C) Dersom kryssende luftspenn merkes ved bruk av skilt gjelder følgende:

Varselskilt skal monteres vertikalt høyt oppe eller horisontalt på toppen av de tre siste stolpene eller mastene tilhørende det underliggende luftspennet, før møtende kryssende overliggende luftspenn. Merkingen skal utføres fra hver side av det kryssende overliggende luftspennet.

Følgende spesifikasjoner gjelder for varselskiltene:

1. Varselskiltene kan være enkeltstående skilt, eller en sammenhengende plate med skilt. Skiltene angir en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at skilt på tredje siste stolpe/mast har tre røde felt, skilt på nest siste stolpe/mast har to røde felt, skilt på siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet merkes har ett rødt felt.
2. Varselskiltene skal ha rød og gul reflekterende farge, og være laget i aluminium, eller annet hensiktsmessig solid materiale.
3. Varselskiltene skal være i fargene signalrød og signalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder. All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper, iht. § 15 og vedlegg 1.
4. Varselskiltene skal ha en størrelse som gjør disse godt synlig for piloter i luftfartøy ved linjebefaring, og skal ha minimumsmål 315 (L) x 200 (H) millimeter.
5. Varselskilt som monteres vertikalt, monteres på høyre eller venstre side av stolpen/masten, slik at disse er godt synlige for piloter i luftfartøy som flyr langs luftspennet ved linjebefaring.
6. For å ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet for personell ved klatring i stolper og master, kan varselskiltene monteres direkte med flaten mot stolpen eller masten. Varselskiltene må i så fall monteres med flaten på den siden som vender mot den retningen luftfartøy har ved linjebefaring.
7. Kravet om merking gjelder selv om selve kryssingen er kabel i jorden.
8. Figur 2 angir visuelt merking ved bruk av skilt.

Ved bruk av skilt for å varsle om møtende kryssende overliggende luftspenn, skal følgende skilt monteres:"

Figur 2.

 Eller 

"For å varsle om møtende nærføring av høyereliggende linje/luftspenn, skal stolper eller master tilhørende luftspenn som er gjenstand for linjebefaring med luftfartøy, og der den horisontale avstanden til høyere linje/luftspenn er 100 meter eller mindre, merkes på følgende måte:"

Figur 3.

 Eller 

---

"Ref § 15 og § 16".

Figur 1.

Kran med flat utforming på toppen. Ytterpunkter markeres med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå. Den vertikale avstand mellom lysene skal ikke overstige 75 meter, ref. § 16 (4) (d). Kraner over 60 meter skal i tillegg merkes med horisontale bånd, ref. § 15 (3), og vedlegg 6."

Figur 2.

"Kran med kongetopp. Ytterpunkter og kongetopp er markert med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå (som vist i illustrasjon for kran med flat topp):"

Figur 3.

"Mobilkran skal merkes med hinderlys øverst i bomspiss:"

 

Figur 4.

"Illustrasjon av forskjellige farger på luftfartshinder som har krav om magebelter med reflekterende farger. Det skal alltid være god kontrast mellom magebeltene og luftfartshinderet."

---

"Til forskriftens § 16."

"Figur 1."

Bilde 1. Punktobjekt skal ha lys på toppen, og lys på to mellomliggende nivå likt fordelt fra topp til terreng, totalt 3 sett med lys. Bilde 2. På vindturbiner skal lysene fordeles mellom topp nacelle til terreng, totalt 3 sett med lys.

"Figur 2."

Illustrasjonen viser både lys, markører og magebelter på en bro som både er et punktobjekt og et luftspenn. Det er også vist veibelysning på brobanen. Det er her ikke vist lys på mellomliggende nivå på brotårnet, som det også er krav til. Se figur 1, over.

Hinder fra og med 100 meter høyde skal ha hinderlys på topp- og mellomliggende nivå:"

---

"Til forskriftens § 15."

"Figur 1."

Eksempel på endemast der alle deler er fargemerket med reflekterende farger. Dersom man skal merke magebelter på punktobjekt med fagverkskonstruksjon, slik som kraner og master skal alle deler av konstruksjonen der magebeltene er, ha reflekterende farger. God kontrast er viktig å tenke på ved valg av farge.

"Figur 2."

Illustrasjon av hvite magebelter på rødt punktobjekt, og at nederste tredjedel av en vindturbin er hvit.

"Figur 3."

---

Luftspenn. Foto: Statens kartverk

Luftspenn. Foto: Statens kartverk

Skiheis/skitrekk. Foto: Vesa Jäntti

Zipline. Foto: Statens kartverk

Eksempel på rapporteringspliktige luftspenn som krysser eller følger offentlig veg Foto: Statens kartverk

---

Nedenfor er vist noen eksempler på andre objekt lavere enn 15 meter i luft som ikke regnes som luftspenn iht. forskriften fordi rapporteringen ikke vil redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker, eller fordi objektene ikke er «ledninger, kabler eller vaiere».

Bardun mer enn 10 meter fra offentlig veg. Foto: Statens kartverk

Kort bardun. Foto: Statens Kartverk

Korte barduner. Foto: Statens kartverk

Taubane Ullerål skole. Foto: Statens kartverk

Taubane Ullerål skole Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Transportbånd i omsluttende «boks» mellom det nedlagte koksverket og tidligere jernverket i Mo i Rana. (Merk at selv om konstruksjonen ikke er luftspenn, vil den være en annen type luftfartshinder dersom den er mer enn 15/30 meter over bakken). Foto: Geovekst og kommunene

Ikke luftspenn: Ledning fra tre til tre for vinterbelysning i trær. Ledningene er under greinene i trærne. Fjernes trærne, fjernes også ledningene. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Lavt strømgjerde som ikke er til fare for luftfarten. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Sperrebukker med kjetting. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: korte ledninger mellom bygninger. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Restaurantbelysning. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Skiltportal. Foto: Statens kartverk

---

Område med høy tetthet av luftledninger (jernbaneområde) kan rapporteres i form av en flate. Foto: Geovekst og kommuner

Område med høy tetthet av luftledninger (transformatorstasjon) kan rapporteres i form av en flate. Foto: Geovekst og kommuner

Mer informasjon om NRL kan finnes på Statens kartverks hjemmesider (kartverket.no).

---

Bildene viser forskjellige kraner og hvor hinderlys skal plasseres. Punktobjekt som er 100 meter eller høyere skal i tillegg til merking på toppen ha hinderlys på mellomliggende nivåer.

Kran med flat utforming på toppen. Ytterpunkter markeres med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå.

Kran med kongetopp. Ytterpunkter og kongetopp er markert med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå (som vist i illustrasjon for kran med flat topp).

Mobilkran skal merkes med hinderlys øverst i bomspiss.

---