Luftfartstilsynets reaksjonspolicy

Ofte er den ordinære tilsynsprosessen, råd, veiledning og informasjon tilstrekkelig. I reaksjonspolicyen finnes ytterligere tiltak som Luftfartstilsynet kan ta i bruk når pålegg eller påbud ikke etterkommes.

Formål

Luftfartstilsynet (LT) er gitt et bredt spekter av oppgaver for å ivareta samfunnets krav til en sikker, samfunnsnyttig og bærekraftig luftfart. Dette dokumentet gir uttrykk for vår policy for håndtering av brudd på luftfartsloven og øvrig regelverk
som vi forvalter.

Policyen gjelder når Luftfartstilsynet må ta i bruk virkemidler som ikke omfattes av den ordinære tilsynsprosessen, og der råd, veiledning og informasjon ikke er tilstrekkelige tiltak.

Dokumentet suppleres med interne prosedyrer for håndtering av brudd på regelverket.

Målsetting

Gjennom effektiv og målrettet innsats skal vi sikre at aktørene i luftfarten etterlever regelverket for å bidra til en sikker luftfart med like konkurransevilkår. Vår innsats skal virke normerende og skape positive holdninger.

Når brudd på regelverket avdekkes, skal vi reagere raskt og velge en reaksjon som står i forhold til overtredelsen.

Vi skal opptre profesjonelt ved å behandle sakene i tråd med forvaltningsretten og anvende grunnleggende hensyn for luftfarten i saksbehandlingen, slik at vi styrker vårt omdømme som luftfartsmyndighet.

Grunnleggende hensyn

Forvaltningsloven, luftfartsloven og andre saksbehandlingsregler setter rammene for hvordan vi skal løse oppgaven med oppfølging av brudd på regelverket. Ved bruk av administrative virkemidler og straff som ledd i arbeidet med flysikkerheten,
må reaksjonene ha en forebyggende effekt.

Ved bruk av slike virkemidler, skal informasjon om vår avgjørelse normalt offentliggjøres.

For luftfarten er det noen hensyn som må vies spesiell oppmerksomhet.

1. Flysikkerhet
   Luftfartstilsynets behandling av overtredelser skal påvirke aktørene i luftfarten til å etterleve regelverket. Vi har som mål at våre beslutninger ikke får negative konsekvenser for arbeidet med flysikkerheten.
2. Rapportering av luftfartsulykker
   I luftfarten inntrer det i mange tilfeller en plikt til å rapportere om ulykker og hendelser. Den som rapporterer er gitt et sterkt vern mot at informasjonen som blir gitt brukes til straff og administrative virkemidler. Tilgang på informasjon om ulykker og hendelser er viktig for å kunne analysere trender og lære av feil. Men den som opptrer grovt uaktsomt eller forsettlig bryter regelverket, nyter ikke et slikt vern.
   
   Luftfartstilsynet har plikt til å foreta en grundig analyse av informasjon som vi får gjennom lovpålagt rapportering, slik at vår oppfølging ikke får utilsiktet negativ effekt på viljen til å rapportere.
3. Human factors
   Overtredelse av luftfartslovgivningen kan skyldes en rekke omstendigheter, både ytre påvirkning fra miljøet rundt enkeltpersonen og faktorer ved personen selv. Ved valg av reaksjon skal det tas hensyn til årsakene til overtredelsen, overtrederens grad av skyld, holdninger og forbedringspotensialet, handlingens objektive grovhet og skadeevne.
   
   Brudd på regelverket som er begått av enkeltpersoner, kan skyldes systemiske feil eller mangler i virksomheten de opptrer på vegne av. Vi skal identifisere slike feil, og vurdere reaksjoner overfor virksomheten som et alternativt tiltak mot enkeltpersoner.
   
   

Reaksjonsformer

I tilfeller der pålegg eller påbud ikke blir etterkommet, skal vi vurdere å ilegge tvangsmulkt for å motivere til etterlevelse av pålegget. Der noen har brutt en plikt eller forbud, skal vi vurdere bruk av overtredelsesgebyr.

Ved de mest alvorlige overtredelsene eller der andre virkemidler ikke er egnet, skal saken anmeldes til politiet.

Ved bruk av disse reaksjonene skal det samtidig vurderes tilbakekall av rettigheter og tillatelser.