Flydata kan brukes til å bedre flysikkerheten, spare miljø og redusere kostnader

Illustrasjonsfoto: Luftfartstilsynet

Moderne fly består av teknologi som registrerer store mengder data. Kan slik flydata brukes til å øke sikkerheten, samtidig som kostnader og miljøutslipp reduseres? Spørsmålet er utgangspunktet for et forprosjekt som gjennomføres i samarbeid mellom forskningsmiljøer, flyselskaper og luftfartsmyndighetene.

Forprosjektet legger grunnlag til et hovedprosjekt som vil bruke Flight Data Monitoring for å måle flygerens ytelse, slik at vi bedre kan forstå hvordan faktorer som påvirker denne ytelsen kan knyttes til flyselskapenes safety performance, produktivitet og miljøarbeid.

– Mye av flysikkerhetsarbeidet når det gjelder menneskelige faktorer kjennetegnes i dag av manglende kunnskap om hva som skjer mellom forløpene til en hendelse og selve hendelsen. Hvis vi bedre kan forstå de dagligdagse avvikene som ikke fører videre, vil det gi oss mer kunnskap om hvordan vi skal forebygge de hendelsene som får større konsekvenser, sier Trond-Eirik Strand, sjeflege og leder for Human factors i Luftfartstilsynet.

Hvordan ble flyet fløyet?

I midten av september var hovedaktørene i norsk luftfart samlet hos Norwegian for å få med seg resultatene fra forprosjektet. Transportøkonomisk institutt (TØI) leder prosjektet i samarbeid med NHO Luftfart (prosjekteier), mens Norwegian, SINTEF og Luftfartstilsynet utgjør prosjektgruppen. Flight Data Services (UK) og Jeppesen / Boeing bidrar i analysearbeidet.

Forprosjektet har hatt fokus på trøtthet (fatigue), og har blant annet undersøkt koblinger mellom beregnet fatigue hos flygeren og variabler som beskriver hvordan flyet ble fløyet.

Mer enn 100.000 flygninger

Prosjektteamet analyserte mer enn 100.000 flygninger med Boeing 737 og delte dem i to grupper. Den ene gruppe med flygere var beregnet til å være våken (alert) på «top of descent», og den andre med flygerne som var beregnet å være mer søvnig (sleepy) basert på arbeidstidsskjemaene til hver enkelt flyger.

Gruppene ble sammenlignet på et utvalg av relevante variabler konstruert fra flight data, som kontinuerlig samles inn under flygning. Undersøkelsene avdekket klare forskjeller mellom gruppene på en del variabler. Funnene var konsekvent med utgangshypotesen om at fatigue kan være med på å påvirke sikkerheten og produktiviteten, og at dette kan måles ved flydatasystemer som kontinuerlig er i bruk.

Prosjektteamet vil nå forsøke å etablere et større prosjekt for å gjøre mer kontrollerte analyser, og for å se på andre faktorer, slik som piloters alder, erfaring og trening.

Prosjektet kan være banebrytende gjennom å bruke store data til å bedre luftfartens safety performance, produktivitet og miljøprofil. Gjennom å sette pilotenes yteevne i sentrum kan det også si noe om effektiviteten av europeisk regulering knyttet til flytidsbestemmelser (Flight Time Limitations).

Norsk eller internasjonalt storprosjekt?

Spørsmålet er nå om norsk luftfart ønsker å satse på å ta dette videre til et større prosjekt, eller om prosjektet skal satse på internasjonal finansiering. Prosjektteamet håper norske flyaktører griper muligheten og bidrar.

– Dersom bransjen ønsker å ta prosjektet videre, vil Luftfartstilsynet støtte opp så godt vi kan. Dette er et viktig prosjekt hvor Norge har en unik sjanse til å ta en ledende posisjon internasjonalt. Resultatene av studien kan både gi besparelser for selskapene og føre til økt flysikkerhet ved at vi forstår sammenhengene bedre for hvordan ulike menneskelige faktorer faktisk påvirker de enkelte flygningene. Prosjektet hjelper oss til å forstå påvirkningene av menneskelig ytelse på en ny måte. Vi tror prosjektet også kan bidra til å utvikle europeiske flytidsbestemmelser, sier Trond-Eirik Strand.

Forprosjektet bygger på en idé av Stein Arne Lien, og er finansiert av Forskningsrådet, NHO Luftfart, Norwegian, Luftfartstilsynet og Flight Data Service (UK). Prosjektteamet er Ross Owen Phillips (TØI), Stein Arne Lien (Statens havarikommisjon for transport, tidl. Norwegian), Trond-Eirik Strand (Luftfartstilsynet), Stian Antonsen og Tor Eirk Evjemo (SINTEF).

Kontakt Luftfartstilsynet

  • Postadresse: Postboks 243 8001 Bodø
  • Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006 Bodø
Publisert: 18. sep 2018