Tekniske sertifikater og nasjonale rettigheter

Nasjonale bestemmelser om sertifikat for vedlikehold av Anneks II luftfartøy BSL C 7-1, (forskrift 19.06. 2008 nr. 614 om krav for utstedelse, utvidelse og fornyelse av nasjonal rettighet for vedlikehold av luftfartøy), gir regler for dokumentasjon av rettigheter. Luftfartstilsynet har vedtatt følgende praksis i forbindelse med lett luftfart ved bruk av Part-66 sertifikat på visse Annex II luftfartøy.

Basisforordningen (EF) nr. 216/2008 angir hjemmelsgrunnlaget for felleseuropeisk regulering av luftfarten jf. forskrift 26.02. 2013 nr. 219 om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften) (BSL A 3-1).

EASA-forskriften angir også hvilke typer luftfartøy som er unntatt vedlikeholdskrav i EASA-regelverket, og som derfor må reguleres nasjonalt. Hvilke luftfartøy dette gjelder er angitt i EASA-forskriftens Anneks II. I følge dagens BSL C 7-1, må alle teknikere som skal arbeide på Annex II fly, ha innført den enkelte flytype i den nasjonale delen av sitt Part-66 sertifikat.

Gruppen det gjøres unntak for inneholder fra 50 -100 flytyper. Den enkelte tekniker må i dag betale ca.6500,- NOK for hver type som skal innføres i sertifikatet. I praksis er teknologien dekket i Part-66 sertifikatet og det har derfor ingen sikkerhetsmessig konsekvens. Denne AIC-N vil derfor formalisere rettigheter til arbeid på denne store gruppe luftfartøy.

Alle som har søkt, har allerede fått sine gamle nasjonale rettigheter konvertert til dagens Part-66 AML i henhold til felleseuropeisk regelverk. For det som blir betegnet som Anneks II luftfartøy, er det nasjonale regler i BSL C 7-1 som er gjeldende. BSL C 7-1 er i øyeblikket under revisjon og denne praksis vil bli innarbeidet.

For å utstede attestasjon for utført vedlikehold «CRS» for luftfartøy på norsk register uten EASA godkjent typesertifikat (Anneks II), gjelder følgende retningslinjer:

Part-66 sertifikat utstedt av Luftfartstilsynet med grupperettighetene B3, Group 3, ASPE-MS / WS eller /CS i underkategori B1 eller B2, gjelder også som nasjonale rettigheter for luftfartøy definert i henhold til basisforordningen, Anneks II med følgende begrensinger:

1. Stempelmotor fly uten trykkabin, 2000 kg MTOM eller lavere, og
2. 450 Shp, og
3. ikke klassifisert som kompleks. 

Fly eller helikoptertyper med spesifikasjoner utover det som er angitt i punkt 1 til 3 ovenfor skal være innført i vedlegget til Part-66 sertifikatet, som nasjonal rettighet.

Utløpstid for nasjonalt sertifikat følger utløpstiden for Part-66 sertifikat.

Praksiskrav på Anneks II luftfartøy er det samme som for Part-66 rettigheter, men praksis kan være opparbeidet i alle fagretninger.

Det anbefales at den enkelte rettighetsinnehaver fører oversikt (for eks. loggbok) slik at kravet til 6 måneder praksis de siste 24 måneder kan dokumenteres. Rettigheten CRS er kun gyldig dersom kravet til praksis er oppfylt og skal kunne forelegges på forlangende av flyeier, Part-145 organisasjon, Part-M organisasjon eller Luftfartstilsynet.

For dokumentasjon av praksis viser vi til AMC 66.A.20 (b) 2 Privileges, som beskriver hva og hvordan praksis kan og skal dokumenteres.

Før utstedelse av CRS på Anneks II luftfartøy, skal den enkelte tekniker forvisse seg om følgende punkter:

1. Alle krav og regler i BSL B 2-3 (forskrift 24.02. 2004 nr. 458 om vedlikehold av flymateriell for ikke-ervervsmessig luftfart) for vedlikehold av luftfartøy er overholdt.
2. Dokumentasjon av egen praksis er i henhold til gjeldende regler.
3. Han / hun innehar tilfredsstillende og tilstrekkelig kompetanse til å utføre det vedlikehold som skal utføres.
4. Han / hun er i stand til å lese og forstå den tekniske dokumentasjon som ligger til grunn for vedlikeholdet som skal utføres.

Forkortelser og definisjoner: