Om Droner

Generelt om droner/RPAS

Bruk av droner eller RPAS (Remotely piloted aircraft system) er regulert i egen forskrift kjent som bestemmelse for sivil luftfart A 7-1 Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv.

Det er etablert tre operatørkategorier basert på vekt og type operasjoner som skal gjennomføres. Disse er beskrevet som RO1, RO2 og RO3. Vi skiller mellom droner som opereres innenfor synsrekkevidde (Visual Line of Sight – VLOS og uten for synsrekkevidde (Beyond Line of Sight – BLOS).


Dersom formålet med flygingen utelukkende er rekreasjon, sport eller konkurranse anses dette som modellflyging.
Les mer om modellfly her.
All flyging må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten.

Luftfartøyet må til enhver tid være godt synlig for den som fører det. Når du flyr skal du holdes deg innenfor nødvendige sikkerhetsavstander. Det er ikke tillatt å fly høyere enn 120 meter over bakken eller vannet, og du kan ikke fly nærmere enn 150 meter fra folkeansamlinger med mer enn 100 personer.

Det er heller ikke lov å fly nærmere enn 50 meter fra andre mennesker, kjøretøy eller bygninger som ikke er under pilotens eller fartøysjefens kontroll. Dette innebærer at personer, eller eiere av kjøretøy eller bygninger, kan samtykke til at flygingen skjer nærmere enn 50 meter. Det er fastsatt egne sikkerhetsavstander for fartøy som veier 250 gram eller mindre.

Når fartøyet er så lite kan du fly innenfor synsrekkevidde (VLOS), utvidet synsrekkevidde (EVLOS) eller utenfor synsrekkevidde (BLOS), men ikke høyere enn 50 meter over bakken eller vannet. Sikkerhetsavstandene til personer, kjøretøy og bygninger gjelder ikke. Også denne flygingen skal skje på en hensynsfull måte overfor andre.

Vi har listet noen forklaringer og definisjoner på begreper som ofte blir brukt i regelverk for ubemannet luftfart.

VLL: Very Low Level
Internasjonalt begrep som omfatter "Non-standard" VFR- og IFR-operasjoner under 500fot AGL (AGL – Above ground level), inkludert VLOS, EVLOS og BLOS. I Norge er foreløpig dette begrepet ikke tatt inn som en del av våre retningslinjer.

VLOS: Visual Line Of Sight
Flyging med ubemannet luftfartøy som kan gjennomføres slik at luftfartøyet hele tiden kan observeres med det blotte øye uten hjelpemidler som kikkert, kamera, eller andre hjelpemidler, unntatt vanlige briller. Luftfartøyet skal samtidig kunne kontrolleres manuelt slik at sammenstøt med andre luftfartøy, personer, fartøyer, kjøretøyer og konstruksjoner på bakken forhindres. I Norge er maksimal VLOS operasjonshøyde 400fot AGL

EVLOS/E-VLOS: Extended Visual Line of Sight
VLOS Operasjoner over 400ft AGL og/eller der ordning for opprettholdelse av visuell kontroll med luftfartøyet utenfor pilotens synsrekkevidde er godkjent av Luftfartstilsynet.

BLOS: Beyond Line Of Sight
Flyging med ubemannet luftfartøy utenfor synsrekkevidde for pilot og/eller observatør. • BVLOS/B-VLOS Beyond Visual Line of Sight Undergruppe/spesifisering av BLOS, samme kriterier som BLOS.

BRLOS/B-RLOS: Beyond Radio Line Of Sight
Undergruppe/spesifisering av BLOS der det ikke er direkte link mellom bakkestasjon og luftfartøyet og en eller annen form for relé benyttes. (f.eks satcom, mobilteknologi, etc.) Luftfartøyet kan fysisk være VLOS/EVLOS, men er ikke å betrakte som en VLOS/EVLOS operasjon uten særskilt godkjenning.

Formelt bruker vi begrepet ubemannet luftfart, men på folkemunne er drone vanligere. Det finnes også andre forkortelser som benyttes både i Norge og internasjonalt:

UAS - Unmanned Aircraft System
Beskriver hele systemet bestående av en bakkestasjon og luftfartøyet som styres derfra, i tillegg til alle komponenter som trengs for å operere systemet som utskytningsutstyr, kommunikasjonsutstyr, utstyr for automatiske landinger og lignende

RPAS - Remotely Piloted Aircraft System
Som UAS, men benyttes som en undergruppe av UAS, for å beskrive at det i disse systemene er en person som til enhver tid har kontroll på det fjernstyrte luftfartøyet.

UAV - Unmanned Aerial Vehicle
Beskriver egentlig kun den flygende delen av et UAS. Denne betegnelsen er på vei ut for sivile applikasjoner, men brukes fortsatt militært. Tilsvarer det norske begrepet "ubemannet luftfartøy"

RPA - Remotely Piloted Aircraft
Den flygende delen av et RPAS. Tilsvarer også det norske begrepet "ubemannet luftfartøy"

RPS - Remote Pilot Station
Bakkedelen av et RPAS der piloten styrer en eller flere RPA fra. Kan sammenlignes med en cockpit bare at den står på bakken.

Andre undergrupper av UAS hvor vi ikke bruker forkortelser er:

Automatic Unmanned Aircraft Systems
Et system der luftfartøyet flyr etter en forhåndsprogrammert rute og gjør forhåndsprogrammerte aktiviteter underveis. Ofte kan disse re-programmeres underveis, og graden av denne muligheten avgjør hvorvidt den kan kalles RPAS eller ikke.

Autonomous Unmanned Aircraft Systems
Et system der luftfartøyet flyr etter forhåndsprogrammerte retningslinjer, og som tar "egne" beslutninger automatisk på bakgrunn av disse. Det er ikke mulig for en pilot å gi korreksjoner underveis når systemet opereres autonomt. Foreløpig er sivile UAS-operasjoner begrenset til "Remotely Piloted" systemer det vil si der en pilot på bakken til enhver tid kan ta kontrollen over luftfartøyet.

Forskriften er utarbeidet slik at enkle operasjoner med mindre droner skal kunne skje uten godkjenning fra Luftfartstilsynet.
 

Operatører som skal drive virksomhet som faller inn under kategorien RO1 trenger derfor kun å melde fra til Luftfartstilsynet før oppstart om virksomheten. Som RO1-operatør må man følge alle generelle krav og begrensninger i forskriftens kapittel 3 og de operative kravene i kapittel 7. I tillegg er det i kapittel 4 gitt regler/begrensninger om hvordan virksomhet i RO1 skal drives. Reglene setter blant annet vilkår for oppstart av virksomhet og krav til kompetanse for drift.

RO1-operatører kan kun benytte luftfartøy som veier opp til 2,5 kg og som har en maksimal hastighet på 60 knop. Alle operasjoner må skje innenfor synsrekkevidde (VLOS) i dagslysperioden og innenfor de sikkerhetsavstandene som er fastsatt i § 51. Du må også sørge for at luftfartøyet har høydemåler el.l. slik at du sikrer at flyging kun skjer under 120 meter.

Fartøyet må også ha et sikkerhetssystem som automatisk setter det på bakken hvis du mister kontrollen over det. Flyr du fartøy med faste vinger skal også du ha et tilleggssystem som sørger for at flyet kan lande kontrollert hvis en nødsituasjon oppstår. En alternativ løsning er at en annen pilot kan kontrollere flyet med en sekundærradio hvis du mister forbindelsen.

RO1-operatører kan altså ikke operere i utvidet synsrekkevidde (EVLOS) eller utenfor synsrekkevidde (BLOS).

RO1-operatører kan heller ikke operere høyere enn 120 meter.

RO1-operatører kan imidlertid operere luftfartøy som har en MTOM på 250 gram eller mindre både VLOS, EVLOS og BLOS, men maksimal flyhøyde er da 50 meter. Sikkerhetsavstandene til folkeansamlinger, personer, motorkjøretøy og eiendom i § 51 andre ledd bokstav b og c gjelder ikke. Operatør av RO 1 er uavhengig av skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor luftfartøyet som følge av at det brukes til luftfart.

Operatør av RO1 har plikt til å tegne forsikring som dekker erstatningsplikt overfor tredjemann.

Operatør er også pliktig å varsle Luftfartstilsynet når virksomheten opphører. Luftfartstilsynet har hjemmel til å ilegge operatøren overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelsene i forskriftens kapittel 3 til 9. Luftfartsreglene gjelder ikke for flyging med droner innendørs.

droneplakat.jpeg
 Last ned droneplakat

Forskriften er bygget opp med kapitler, der ulike kapitler vil gjelde for hhv. RO1, RO2 og RO3.
Forskriften finner du her.

Kapittel 1, 3, 7 og 11 gjelder for alle operatører. Kapittel 3 inneholder generelle krav og begrensninger. Kapittel 7 inneholder operative bestemmelser som gjelder for alle operatørene, mens kapittel 11 inneholder enkelte sluttbestemmelser.
 

Kapittel 5 stiller tilleggskrav for RO2-operatører. Kapittel 8 inneholder operative tilleggsbestemmelser som gjelder for enkelte operasjoner som RO2-operatører kan utføre hvis tillatelsen gir rett til dette.

Kapittel 6 stiller tilleggskrav for RO3-operatører.

Kapittel 9 inneholder operative tilleggsbestemmelser som gjelder for enkelte operasjoner som RO3-operatører kan utføre hvis tillatelsen gir rett til dette.

Hvis en RO3-operatør gjennomfører en operasjon som kommer inn under kapittel 8, gjelder disse bestemmelsene for flygingen.

Luftfartsreglene gjelder ikke for flyging med droner innendørs. I visse tilfeller har RO3-operatører tillatelse til å fly nærmere enn 50 eller 150 meter, men kun hvis det foreligger uttrykkelig tillatelse til dette fra Luftfartstilsynet.

Krav til utstyr: Fra 1. januar 2016 er det en del utstyr du må ha på plass for å kunne operere luftfartøy uten fører om bord. Dette gjelder også de som allerede har operatørtillatelse.

Du må sørge for at fartøyet ditt kan gjennomføre den flygingen du har planlagt. Skal du fly om natta må du være godkjent som RO2- eller RO3-operatør og luftfartøyet må ha markeringslys. Dag vil si når senter av solen er 6° under horisonten eller høyere. I "Almanakk for Norge" kan du finne tussmørketabell for hele Norge.

Skal du som er RO2- eller RO3-operatør fly utenfor synsrekkevidde (BLOS) må fartøyet være utrustet med lavintense lys som lyser hvitt og med minst 10 candela lysstyrke. Dette lyset må også rotere (strobelys) og ha minst 20 blink i minuttet.

Du må også sørge for at luftfartøyet har høydemåler eller lignende slik at du sikrer at flyging skjer under 120 meter. Fartøyet må også ha et sikkerhetssystem som automatisk setter det på bakken hvis du mister kontrollen.

Flyr du fly (faste vinger) skal også du ha et tilleggssystem som sørger for at flyet kan lande kontrollert hvis en nødsituasjon oppstår. En alternativ løsning er at en annen pilot kan kontrollere flyet med en sekundærradio hvis den du har mister forbindelsen.

Krav til organisasjon: Du som er ansvarlig leder eller operativ leder må sette deg inn i og opparbeide kunnskap om de faktorer som kan være av betydning når du skal operere RO2 og RO3. Dette vil eksempelvis være emner som sikkerhet, luftrom, kommunikasjon, signaltetthet eller annen relevant informasjon innen luftfart (NOTAM, AIC, AIP, lokale luftromsbegrensninger med mer). Teknisk leder må kunne dokumentere eller godtgjøre nødvendig kompetanse innenfor fagområdet. Ansvarsområdet for ledende personell bør beskrives i operasjonsmanual.
Det blir innført gebyr for saksbehandling av operatørtillatelse RO2 og RO3 og et årsgebyr for RO2 og RO3.

Fra 1. januar 2016 vil det bli innført et gebyr for behandling av søknad om ny godkjenning som RPAS-operatør. Godkjente operatører (RO2 og RO3) må i tillegg betale årsgebyr. Gebyrene finner du i forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet. Oppdatert gebyrforskrift er tilgjengelig på våre nettsider og www.lovdata.no.

Hvis du er RPAS-operatør godkjent før 1. januar 2016 og har avsluttet virksomheten, ber vi om at du melder fra om dette per e-post til postmottak@caa.no. Hvis Luftfartstilsynet mottar din melding før 1. mars 2016, blir det ikke sendt ut faktura for årsgebyr.

Er du RPAS-operatører som er godkjent før 1. januar 2016 og som driver virksomhet under kategorien RO1, ber vi om at du melder fra om dette per e-post til postmottak@caa.no før 1. mars 2016.

Allerede godkjente RPAS-operatører vil få en faktura for årsgebyr for sin kategori (RO2 og RO3) utfra de godkjenningene de har.

Forskriften inneholder klare begrensninger for hvordan modellflyging skal gjennomføres. Forskriften inneholder også en del forbudsbestemmelser. Brudd på de fastsatte begrensningene eller forbudene vil være straffbart og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, jf. luftfartsloven § 14-29. Modellflyging innendørs reguleres ikke av forskriften.