Tel: +47 75585000
Fax: +47 75585005
AFTN: ENCAYAYA
E-post: postmottak@caa.no
NORWAY
Civil Aviation Authority
- Norway -
P.O. Box 243
NO-8001 BODØ
AIC-N
06/11
22 FEB

Allmennflyging – dispensasjonsmulighet fra krav til ADF

For å benytte luftfartøy til privatflyging i Norge er det fastsatt krav til type navigasjonsutrustning for flyging i henhold til instrumentflygereglene. Disse kravene er angitt i forskrift 3. februar 1998 nr 113 om medføring og bruk av radionavigasjonsutstyr og SSR-transponder i luftfartøy (BSL D 1-14), : driftsforskrift for ikke-ervervsmessig luftfart med fly (privatflyging) (BSL D 3-1) av 7. juni 1974 nr 4168 og AIP GEN 1.5. Kommersielle operatører må forholde seg til EU-OPS .

Kravene til navigasjonshjelpemidler skal ivareta at luftfartøyet kan føres med tilstrekkelig navigasjonsnøyaktighet for å hindre kollisjon med hinder og sikre separasjon mellom luftfartøy. Tradisjonelt har navigasjonshjelpemidlene i denne sammenhengen vært av typen ADF, VOR og DME.

Luftfartstilsynet er kjent med at det er en misoppfatning i markedet at luftfartøy er ”godkjent” for instrumentflyging. Luftfartstilsynet gir ingen godkjenning av luftfartøyet for flyging i henhold til generelle kriterier for å gjennomføre en instrumentflyging. Godkjenning er kun aktuelt dersom en operatør ønsker en spesialtillatelse (SPA). Dette gjelder for eksempel steep approach, RVSM etc. Per i dag finnes det ikke eget regelverk for spesialtillatelser for privatflyging. I de tilfeller det har vært behov for slike prosedyrer har kravene i EU-OPS blitt benyttet. Det er fartøysjefen som skal vurdere hvorvidt luftfartøyet er tilstrekkelig utrustet for planlagt utflyging, underveisnavigasjon og innflyging.

Dispensasjon fra BSL D 1-14 § 3 kan gis etter søknad, jf. forskriftens § 11. En eventuell dispensasjon vil være knyttet opp mot hvert enkelt flyindivid og vilkår som angitt i dispensasjonsvedtaket vil være gjeldende. Dette betyr at de som ønsker å importere et luftfartøy som skal benyttes til instrumentflyging ikke nødvendigvis må ettermontere ADF-utrustning som beskrevet i AIP GEN 1.5, men selv vurdere behovet og eventuelt søke om dispensasjon fra kravet.

En dispensasjon fra forskriften vil omfatte følgende vilkår:

  1. Luftfartøyet skal ha navigasjonsutstyr som gjør at det kan benyttes i samsvar med:
    1. reiseplan og
    2. gjeldende luftromskrav.
  2. Ved feil på et navigasjonssystem skal resterende tilgjengelige navigasjonshjelpemidler gjøre det mulig å gjennomføre flygingen i henhold til instrumentflygereglene som angitt under punkt 1a. Et luftfartøy som benyttes til flyging i henhold til instrumentflygereglene (IFR) skal minimum være utrustet med hjelpemidler som gjør det mulig å navigere til et punkt hvor flyging kan fortsettes i henhold til de visuelle flygereglene (VFR). Dette utstyret skal være i stand til å gi veiledning inn til hver flyplass hvor landing er planlagt, inkludert alternative flyplasser.

Eier av luftfartøy som ønsker dispensasjon fra krav til ADF kan sende søknad til Luftfartstilsynet. Søknaden skal angi luftfartøyets registreringsmerke og en oversikt over montert navigasjonsutrustning.

En dispensasjon vil være gjeldende frem til nytt felleseuropeisk regelverk trer i kraft, 8 april 2012.

1Forordning 3922/91 kapittel III (EU-OPS), gjennomført i norsk rett ved forskrift av 21. februar 2008 nr. 189.

2AIP GEN 1.5 Instrumenter, utstyr og luftfartøydokumenter