Neppe ny askefast

Neste gang det skjer et vulkanutbrudd på Island, vet vi mer om hvor asken tar veien. Slik kan det norske luftrommet holdes åpent.

Var du blant dem som var askefast i 2010? En svært dramatisk situasjon, som for alltid har skrevet seg inn i luftfartens historie. Hele det europeiske luftrommet ble stengt, og tusenvis av flypassasjerer måtte ty til land- eller sjøtransport for å komme hjem.

Ny kunnskap

– Fremdeles er det slik at vi ikke kommer til å fly gjennom vulkansk aske, understreker Ira Schaug-Pettersen, som har hatt flymeteorologi som fagområde i Luftfartstilsynet siden 2009.

– Partiklene i asken kan skade flymotorer, noe som kan være både kostbart og risikabelt. Det nye er at vi har mye større kunnskap om hvilke deler av luftrommet det er risikabelt å fly i. Flyselskapene har dessuten lagt en betydelig innsats. Vi vil neppe få en ny situasjon der hele luftrommet stenges, slik som i 2010, sier hun.

Stengt luftrom

Utbruddet og den effekten det hadde på luftfarten, var en kraftig vekker. Spesielt siden mange livsviktige funksjoner blir ivaretatt gjennom lufttransport. Schaug-Pettersen nevner spesielt ambulanseflygninger i våre nordligste fylker og forteller at det er lagt ned et betydelig arbeid i å unngå en ny askefastsituasjon neste gang en islandsk vulkan rører på seg:

– Et tett og godt samarbeid mellom flyselskaper og europeiske luftfartsmyndigheter gjør at vi i dag står langt bedre rustet til å møte en tilsvarende situasjon, sier hun. Nye og oppdaterte systemer for å avdekke askepartikler i luften og forbedrede matematiske modeller som viser spredningsmønstre, er blant resultatene av arbeidet.

Norge utsatt

På grunn av den geografiske beliggenheten er Norge og Storbritannia mest utsatt når vulkansk aske slippes ut i atmosfæren over Island.

– Både geografisk nærhet og høydevindene fra vest spiller inn. Uansett er det Norge og Storbritannia som får problemet først, sier Schaug-Pettersen.

Norge har noen av verdens ledende fag-miljøer når det gjelder måling av luftkvalitet og meteorologi, og Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Meteorologisk institutt har vært involvert i arbeidet med å kartlegge mulige tiltak for å unngå en situasjon lik den i 2010. I 2011 ble det igangsatt et nasjonalt FoU-prosjekt av Samferdselsdepartementet, med de to institusjonene som deltakere, i tillegg til AVINOR og Luftfartstilsynet.

Presis risikovurdering

– Underveis har vi hatt tett dialog med flyselskapene, og arbeidet har resultert i en nasjonal infrastruktur for varsling og detektering av aske i luften, sier hun.

– Vi har fått et mye klarere bilde av askeutbredelse i norsk luftrom, og det er etablert både regelverk, prosedyrer og bedre varsling og måling ved en askesituasjon. Totalt bidrar dette til at flyselskapene kan foreta en mer presis risikovurdering. Samtidig gir det Luftfartstilsynet et mye bedre verktøy for å vurdere askeutbredelse, noe som gjør at vi unngår å stenge luftrommet, avslutter Ira Schaug-Pettersen.

 

Denne artikkelen var først publisert i Luftfartsmagasinet som bilag i Dagens Næringsliv 6. juli. Du kan også laste ned magasinet fra PDFen til høyre.