Ofte stilte spørsmål (FAQ) om flymedisin

Flymedisin er et bredt fag som befatter seg med menneskets reaksjon, tilpasning, helse og funksjon under unormale eller ekstreme miljøfaktorer man eksponeres for i luftfart. Her finner du ofte stilte spørsmål omkring flymedisin som kan være til hjelp for flyleger, leger som har interesse for flymedisin og flygere.

Klikk på det eller de spørsmålene du vil vite mer om - klikk en gang til for å lukke.

For leger med interesse for flymedisin

Flymedisin er et bredt fag som befatter seg med menneskets reaksjon, tilpasning, helse og funksjon under unormale eller ekstreme miljøfaktorer man eksponeres for i luftfart. Hovedmålet er å fremme flysikkerhet og menneskelig effektivitet under påvirkning av stressfaktorer som lavt atmosfærisk trykk, stråling, vibrasjon, ekstreme temperaturer, oksygenmangel og akselerasjon/G-krefter. Andre sentrale fagområder innen flymedisin er seleksjonsmedisin, sanseapparatet, baromedisin og trykkfallsyke, forebyggende medisin, reisemedisin og hygiene, fysikk, fysiologi og psykologi. Den internasjonale betegnelsen for flymedisin er aerospace medicine, hvilket henspiller på at faget også inkluderer romfartsmedisin. I Norge er imidlertid fokuset satt på luftfart begrenset til troposfæren og stratosfæren.

Flymedisin vil i mange tilfeller involvere et tverrfaglig samarbeid mellom leger, psykologer, ingeniører, fysiologer og flere andre spesialister. Arbeidsområdet kan bestå av forskning i alt fra hypoksi og trykkfallsyke til fatigue og menneskelige faktorer, gjennomføring av kontrollert hypobar eksponering i lavtrykkskammer, flymedisinsk sertifisering eller seleksjon av piloter, transport av pasienter med luftambulanse, fly operativt arbeidsmiljø, rådgivning om marginer i relasjon til menneskelig ytelse og begrensninger, undervisning og trening i egne fysiologiske og psykologiske begrensninger, vurdering og rådgivning om utstyr og fly, samt medisinske problemstillinger som kan strekke seg fra enkle utlikningsproblemer hos en flypassasjer til utvikling av avansert medisinsk støtteutstyr for dem som flyr til ekstreme høyder.

Betegnelsen flylege brukes for en lege med spesialutdanning innen flymedisin. I enkelte land har flylege blitt opprettet som en egen godkjent legespesialitet, enten som en isolert spesialitet (for eksempel i USA) eller som en sub-spesialitet med forutsetning av at legen også har en hovedspesialitet i bunn (for eksempel i Singapore). I disse landene omtales en flylege som flight surgeon, aviation medicine physician eller aerospace physician. I EU/EØS-land brukes betegnelsen aeromedical examiner (AME) for en sivil flylege som utfører undersøkelser og seleksjonsmedisinske vurderinger av flygende personell og flygeledere. I Norge har man brukt fellesbetegnelsen flylege for følgende tre kategorier;
  • Militær flylege som arbeider i Forsvaret og har rett til å bære militær flylege-ving. Kravet er minimum 2 års flymedisinsk arbeidserfaring, grunnkurs i flymedisin og internasjonal flymedisinsk videreutdannelse. De fleste tar videreutdanningen på 2-6 måneder i England eller i USA. Det er ikke krav om annen medisinsk spesialitet. Militære flyleger arbeider blant annet med sertifisering og fly operativt arbeidsmiljø for flygende personell i Forsvaret.
  • Sivil flylege eller aeromedical examiner (AME) som gjennomfører undersøkelser og seleksjonsmedisinske vurderinger av yrkespiloter, privatpiloter og flygeledere. Minstekravene for å bli utnevnt AME inkluderer blant annet en godkjent medisinsk spesialistutdannelse i tillegg til videreutdanning innen flymedisin som varierer avhengig av hvilken klasse legeattester man er godkjent for. Kravene for AME er mer utfyllende beskrevet senere. Klasse 2 AME kan utstede klasse 2 og LAPL legeattest, samt legeattest for AFIS/HFIS og kabinpersonell. Klasse 1 AME kan i tillegg forlenge eller fornye legeattest klasse 1 og klasse 3. Førstegangsutstedelse av klasse 1 og klasse 3 legeattest kan bare gjøres av en flylege ved et flymedisinsk senter.
  • Dedikert flymedisiner med større faglig fordypning i flymedisin og med større bredde av flymedisinske arbeidsoppgaver, for eksempel på et flymedisinsk senter (som Flymedisinsk institutt) eller i luftfartsmyndighetene (Flymedisinsk seksjon av Luftfartstilsynet). En dedikert flymedisiner jobber i hovedsak med flymedisin og kan blant annet bidra med forskning og fagutvikling, administrasjon, tilsyn og som «bakvakt» eller rådgiver overfor andre flyleger.
Det stilles generelt strenge krav til sikkerhet i luftfarten. Dette inkluderer helsekrav for både yrkespiloter, privatpiloter og flygeledere. Etter at flylegene overtok et større ansvar med innføringen av EU forordning 1178/2011 Annex IV den 15.april 2013 har kravene for godkjenning som sivil flylege også blitt strengere. Samtidig har økt ansvar medført større faglig utfordring og muligheten for større bidrag i et spennende fagområde. Minstekravene for å bli oppnevnt som sivil flylege er beskrevet i forordningens subpart D til Annex IV. En lege som tilfredsstiller kravene kan søke Luftfartstilsynet om godkjenning som AME via søknadsskjema som finnes på Luftfartstilsynets nettside (LINK:http://www.luftfartstilsynet.no/incoming/S%C3%B8knad_om_AME_sertifikat.pdf/BINARY/S%C3%B8knad%20om%20AME%20sertifikat.pdf). Det kan søkes om AME klasse 2 (for utstedelse av klasse 2 eller LAPL legeattest) eller AME klasse 1 (for utstedelse av klasse 1 eller klasse 3 legeattest, førstegangsutstedelse må imidlertid skje ved et flymedisinsk senter). Før søknaden sendes bør legen sikre at minstekravene er oppfylt (se under).
  • For utstedelse av AME-sertifikat klasse 2 kreves:
    • norsk legeautorisasjon
    • medisinsk spesialistgodkjenning
    • gjennomgått et godkjent grunnkurs i flymedisin (AME basic training course). Kurset skal inneholde inkludert faglig innføring i atmosfære- og romfysikk, basal flyteori, flymedisinsk fysiologi, oftalmologi, kardiologi og indremedisin, nevrologi, fly psykologi og psykiatri, odontologi, flyhavari/hendelser, evakuering og overleving, medikamenter og flyging, regelverk/retningslinjer og undersøkelsesteknikk.
      • Flymedisinsk institutt på Blindern i Oslo arrangerer grunnkurs i flymedisin to ganger hvert år, og mer informasjon om kurset kan finnes på nettsiden: http://flymed.no/
      • Grunnkurs i flymedisin arrangeres også i utlandet, men det anbefales og først sikre at kurset er EASA-godkjent
    • dokumentert tilgang på adekvate fasiliteter, prosedyrer og funksjonelt utstyr for gjennomføring av flymedisinske undersøkelser
      • Medisinsk utstyr omfatter minimum stetoskop, otoskop, oftalmoskop, reflekshammer, BT apparat, Snellens synstavle, Ishiaras fargetavle, apparat for måling av Hb og lipider, EKG, spirometri og audiometri. N5/N14 synstavle kan fås utlevert av Luftfartstilsynet. Det bør sikres at teknisk utstyr er kalibrert etter retningslinjene.
      • Før førstegangs godkjenning skal Luftfartstilsynet godkjenne den flymedisinske praksisen gjennom et tilsynsbesøk.
    • gjennomgått administrasjonskurs i regi av Luftfartstilsynet.
  • For utstedelse av AME-sertifikat klasse 1 kreves:
    • godkjenning for AME-sertifikat klasse 2
    • minst 30 flymedisinske undersøkelser for utstedelse, forlengelse eller fornyelse av legeattest klasse 2 eller tilsvarende undersøkelser hos en søker av legeattest klasse 1 (under supervisjon)
    • gjennomgått ytterligere faglig fordypning innenfor følgende områder (dekkes av Advanced AME Training Course): arbeidsmiljø for piloter, luft- og romfartsfysiologi, oftalmologi, ØNH, kardiologi og generell indremedisin, nevrologi, fly psykologi og psykiatri, menneskelige faktorer i luftfart, tropemedisin, hygiene og romfartsmedisin
    • praktisk trening på et flymedisinsk senter og/eller tilstrekkelig erfaring fra flymedisinsk legenemd
  • For vedlikehold av AME-sertifikat kreves:
    • etterlevelse av vilkårene for AME som er beskrevet i vilkårsskjema som følger sertifikatet. Disse er per tiden sammenfattet i 15 punkter og inkluderer blant annet bevissthet på rollen som sakkyndig, kjennskap til gjeldende regelverk og retningslinjer, opplæring i bruk av det elektroniske sertifiseringssystemet EMPIC, adekvate seleksjonsmedisinske prosedyrer og tilfredsstillende fasiliteter for gjennomføring av flymedisinske undersøkelser
    • Et AME-sertifikat er gyldig i opptil 3 år, etter dette kan det søkes om fornyelse av sertifikatet. Det benyttes samme søknadsskjema som for førstegangsutstedelse, og kravene for forlengelse eller fornyelse er
      • flylegen har utført minst 10 flymedisinske undersøkelser per år
      • flylegen har gjennomgått minst 20 timer med godkjent oppfriskningskurs, vitenskapelige møter eller praktisk flymedisinsk trening i løpet av autorisasjonsperioden (beskrevet i forordningens GM1 MED.D.030)
      • eventuelt tilleggskrav til eksamen eller kurs for å sikre at flylegen har nødvendig kompetan
 

For sivile flyleger(AME)

I henhold til EU-forordning 1178/2011 er Luftfartstilsynet pliktig til å gjennomføre kontinuerlig tilsyn med flylegene. Målet er å sikre forsvarlig flymedisinsk praksis som er i tråd med kravene i forordningen og vilkårene for AME-sertifikat. Godkjente flyleger kan derfor forvente å motta varslet eller uvarslet besøk av Luftfartstilsynet, men det gjennomføres også løpende tilsyn gjennom stikkprøver av flymedisinske vurderingene i EMPIC. Luftfartstilsynet fører oversikt over flylegens avvik, og disse graderes etter alvorlighetsgrad:
  • Alvorlige avvik (level 1 findings) som kan medføre signifikant reduksjon i flysikkerhet vil som hovedregel medføre strakstiltak i form av suspensjon eller tilbakekall av AME-sertifikat.
  • Medium avvik (level 2 findings) som kan medføre en viss reduksjon i flysikkerhet vil medføre pålegg om tiltak for korreksjon innen en definert frist. Dersom myndighetene ikke finner tiltakene tilfredsstillende innen utløpt frist vurderes ytterligere pålegg eller tiltak i form av begrensninger, suspensjon eller tilbakekall av AME-sertifikat.
  • Anmerkninger (level 3 findings) har kun minimal betydning for flysikkerhet, men vil likevel medføre redusert kvalitet på flymedisinsk saksbehandling eller svekket tillit til kontroll av flysikkerhet hos befolkningen. Normalt utløser anmerkninger kun advarsel, men ved et større antall små avvik eller avvik som ikke korrigeres vil disse bli vurdert med høyere alvorlighetsgrad.
I tillegg til avvik og anmerkninger føres det en risikoprofil for de enkelte flylegene, hvor risiko for redusert flysikkerhet graderes med prikkbelastning etter definerte retningslinjer. Allerede påviste avvik med risiko for gjentakelse vil normalt medføre prikkbelastning, det samme gjelder manglende evne eller vilje til etterlevelse av EU-forordningen eller vilkårene for AME-sertifikat. Feil utstedelse av klasse 1 legeattest medfører høyere risiko enn feil utstedelse av klasse 2 eller LAPL legeattest.
Part-MED beskriver hvilke tilstander som flylegen kan vurdere selvstendig, hvilke som skal konfereres med luftfartsmyndighetene før utstedelse av attest/avslagsbrev og hvilke som skal henvises videre til luftfartsmyndighetene. Luftfartstilsynet har også utarbeidet en oversikt over disse tilstandene for å lette arbeidet til sivile flyleger. Dette er p.t. prosedyren for både henvisning av søknad og konferering med Luftfartstilsynet:
  1. Søknad om legeattest skal registreres i EMPIC samme dag som søker fremstiller for undersøkelse. Når all nødvendig dokumentasjon er innhentet av flylegen skal saken frigjøres for AMS i EMPIC uten unødvendige forsinkelser. Det forventes at flylegen kontrollerer følgende før søknaden frigjøres:
    1. Dersom kontakten gjelder interim assessment må flylegen sjekke at innehaveren allerede har en gyldig legeattest utstedt i EMPIC
    2. Alle punkter med avkrysset «ja» under søknadsskjemaets «medical history» skal være tilfredsstillende kommentert, og det legges inn dokumentasjon/epikriser der hvor dette kan være aktuelt (inkludert alle sykehusopphold siden forrige flymedisinske undersøkelse og eldre dokumenter som kan være av relevans og ikke tidligere er sendt inn)
    3. Flylegen har gjort en vurdering av helsemessig skikkethet der det foreligger tilstrekkelig grunnlag for en slik vurdering. Flylegen skal kontrollere om det finnes en relevant bestemmelse i Part-MED og AMC til Part-MED for flygere, alternativt EATM guidelines for flygeledere. Dersom kravene ikke framkommer tydelig i regelverket kan flylegen kontrollere nasjonale retningslinjer, deretter UK guidelines. Dersom det fortsatt er uklarheter er det rimelig å gjøre en vurdering basert på andre flymedisinske retningslinjer (eks JAA manual) kombinert med kritisk gjennomgang av publikasjoner.
  2. Flylegen sender henvisning til LT etter gjeldende retningslinjer henvisningsskjema
    1. Henvisningen skjer per tiden gjennom epost til flymedisin@caa.no
    2. For å sikre både effektiv saksbehandling og korrekt prioritering av hastesaker bør henvisningen inneholde spesifisert informasjon om bakgrunnen for henvisningen, aktuell hjemmel og eventuelt med begrunnelse av hastegraden.
  3. Luftfartstilsynet behandler søknaden
    1. Søknad om klasse 2 legeattest som skal vurderes i samråd med Luftfartstilsynet: flylegen vil normalt få returnert søknaden til sin work list i EMPIC og med påført kommentarer, slik at flylegen kan foreta utstedelse av legeattest/avslagsbrev
    2. Søknad om klasse 1 legeattest som skal henvises til luftfartsmyndighetene: dersom resultatet av saksbehandlingen medfører en endring i søkerens rettigheter eller plikter vil Luftfartstilsynet normalt sende et vedtaksbrev til søkeren med kopi til flylegen. Dersom det ikke foretas noen endringer i rettigheter eller plikter returneres søknaden med kommentarer til flylegens work list (f.eks. ved uendret status etter henvisning av interim assessment).
I noen tilfeller vil en pilot eller flygeleder komme tilbake med uendret problemstilling for eksempel ett år etter vedtaksbrev ble sendt fra Luftfartstilsynet. Dersom det ikke er gitt noen føringer i vedtaksbrevet om videre håndtering eller det er tvil om videre oppfølging skal søknaden da henvises på nytt.
Dersom en flylege har problemer med eller spørsmål til EMPIC forventes det at legen først leter etter svaret i brukermanualen som også finnes på hjelp-menyen i programmet. Dersom svaret ikke finnes her kan Flymedisinsk seksjon kontaktes for en forenklet brukerstøtte via epost flymedisin@caa.no eller tlf 23 19 61 10. Dersom henvendelsen er av teknisk art som tilkobling, pålogging eller feil med systemet kan Luftfartstilsynets IT-avdeling kontaktes (via sentralbord: tlf 75 58 50 00).
Dersom det er IT-problemer skal dette først forsøkes å løses, eventuelt etter kontakt med AMS (for normal brukerstøtte) eller Luftfartstilsynets IT-personell i Bodø (ved serverfeil eller teknisk svikt). Dersom problemet ikke lar seg løse innen rimelig tid kan du som flylege kun foreta utstedelse av håndskrevet legeattest etter avtale med Luftfartstilsynet, og det skal foreligge skriftlig dokumentasjon på avtalen fra Luftfartstilsynet (fortrinnsvis i EMPIC, alternativt som epost). Normalt forutsetter dette at utsatt undersøkelse medfører betydelige ulemper for søkeren, for eksempel ved lang reisevei. Det skal fortsatt følges normale prosedyrer for henvisning til eller konferering med AMS dersom dette er beskrevet i regelverket. Straks IT-problemet er løst skal den signerte egenerklæringen og resultatene av undersøkelsen legges inn i EMPIC uten unødvendige forsinkelser. Husk å endre til korrekt undersøkelsesdato i søknaden. Kopi av legeattesten og signert egenerklæring skal skannes inn som vedlegg i EMPIC.
 

For flygere

For trafikkflygere (klasse 1) og privatflygere (klasse 2 og LAPL) er en legeattest en nødvendig forutsetning og underlags-dokument for å kunne utøve privilegiene som et sertifikat for luftfartøy gir. De helsemessige kravene er like i hele EU/EØS-området og fremgår av EU forordning 1178/2011, annex IV Part-MED, med tilhørende akseptable samsvarsmåter (AMC) til Part-MED. Denne forordningen er tatt inn i norsk rett ved forskrift av 16. juli 2013 nr. 916. På Luftfartstilsynets hjemmeside kan du finne en link til regelverket. Førstegangsundersøkelse for utstedelse av klasse 1 legeattest skjer ved et flymedisinsk senter (i dag er Flymedisinsk institutt på Blindern i Oslo landets eneste flymedisinske senter). Utstedelse av klasse 2 eller LAPL legeattest, samt forlengelse av klasse 1 legeattest, kan gjøres enten ved et flymedisinsk senter eller hos en norsk godkjent flylege.

Bakgrunnen for helsekravene er å bidra til økt flysikkerhet. Dette vurderes normalt ut i fra funksjonsnivået til flygeren, men også ut i fra risiko for akutt hendelse som setter en ut av kraft til å utføre sine oppgaver.

Gjennom regelmessige helsekontroller vil man i noen tilfeller kunne avdekke sykdom på et tidligere stadium, og oppfølgingen vil på denne måten også kunne få en positiv effekt for den enkelte. Det er imidlertid viktig å være klar over at helsekontrollene primært er en kontrollfunksjon for om helsekrav forventes å være oppfylt i gyldighetsperioden. Flylegen bør utover denne funksjonen aktivt bidra med helsemessig rådgivning for et felles mål om best mulig helse.

En innehaver av legeattest skal som et utgangspunkt rådføre seg med flylege i alle tilfeller av sykdom eller skade, med unntak av forbigående forkjølelse/influensa eller urinveisinfeksjon.

Selv om en flyger er blitt vurdert som helsemessig skikket for flyging kan det oppstå en endring i helsen før neste intervallundersøkelse. Det følger av forordning 1178/2011 Part-MED punkt MED.A.020 at du som innehaver av flysertifikat plikter å ikke utøve privilegiene som følger sertifikatet dersom du blir kjent med helsemessige forhold som kan tenkes å redusere flysikkerheten. Flylegen er din nærmeste rådgiver dersom du er i tvil.

Videre plikter du å oppsøke flylege eller et flymedisinsk senter uten unødvendig opphold dersom du sykemeldes i en periode på 21 dager / 3 uker eller mer, etter gjennomgått kirurgisk behandling, oppstart av nytt medikament eller doseøkning, sykehusinnleggelse, påvist svangerskap eller oppstått betydelig skade eller sykdom som kan tenkes å påvirke flysikkerheten. Dersom det er minste tvil om forholdet er underlagt varselplikten anbefaler vi at du tar kontakt med en flylege, både for å kunne få gode råd og for å unngå oppfølging ved mistanke om brudd på varselplikten.

Det er kun flyleger (AME) godkjent av luftfartsmyndighetene i de respektive land som kan utstede legeattester, og som kan avgjøre om piloter kan returnere til flygende tjeneste etter sykdom. Andre leger, inkludert medisinske spesialister, som ikke er godkjente flyleger kan ikke avgjøre om du oppfyller slike krav. Dette har bakgrunn i at de færreste har kjennskap til hvilket regelverk som gjelder for deg som flyger, og at leger som ønsker å drive med flylegevirksomhet må gjennomgå både kurs/videreutdanning og en særskilt sertifiseringsprosess.

Du kan fritt velge hvilken flylege du ønsker å benytte innenfor EU/EØS- området under forutsetning at denne flylegen innehar godkjenning som flylege iht Part-MED fra en europeisk luftfartsmyndighet og at vedkommende innehar rettigheter for din klasse. Dersom du undersøkes utenfor Norge er den utenlandske flylegen pliktig til å sende dokumentasjonen til Luftfartstilsynet hvis du har norsk sertifikat.

Når du fremstiller deg for flylege med det formål å fornye en legeattest for flyging opptrer legen som sakkyndig. Legen er derfor ikke bundet av taushetsplikt overfor luftfartsmyndighetene når vedkommende utøver denne kontrollfunksjonen.

Oversikt over godkjente flyleger i Norge finnes på Luftfartstilsynets nettside: http://www.luftfartstilsynet.no/Flymedisin/flyleger/

Gyldighetsperioden for din aktuelle legeattest avgjør hyppigheten på kontrollundersøkelser. Ved kontrollundersøkelse skal du alltid:
  1. Vise legitimasjon dersom ikke flylegen kjenner deg
  2. Fremvise siste utstedte legeattest (unntak førstegangssøkere)
  3. Oppgi i egenerklæringen enhver tilstand eller kontakt med helsepersonell siden forrige undersøkelse eller gjennom hele livet dersom førstegangssøker
Ha gjerne med medisinsk dokumentasjon fra undersøkelser som er foretatt siden forrige kontrollundersøkelse slik at du unngår unødvendig forsinkelse i saksbehandlingen.

Flygere er pliktig til å opplyse om alle medisinske eller helsemessige forhold til flylegen, og systemet er i stor grad bygget på tillit. Selv små plager som kan virke ubetydelig for den enkelte kan ha betydning for medisinsk godkjenning. Du må derfor opplyse om alt fra små brudd eller operasjoner, medisiner (inkludert p-piller) og som et minimum alle tilstander som har ført til kontakt med helsetjenesten. Luftfartstilsynet ser svært alvorlig på tilfeller av tillitsbrudd og det avdekkes årlige flere slike saker hvor det vurderes oppfølging ved advarsel, tilbakekall av legeattest eller i grove tilfeller politianmeldelse dersom det foreligger grunnlag for dette.
En legeattest er et bevis på at du oppfyller gjeldende krav på undersøkelsestidspunktet og at man antar disse vil være oppfylt gjennom gyldighetsperioden. I de fleste tilfeller vil du fortsatt beholde legeattesten selv om du i gyldighetsperioden får en tilstand som medfører at helsekrav ikke er oppfylt for en gitt periode. Legeattesten i seg selv er derfor ikke et bevis på at du kan fly alle dager i godkjenningsperioden, og du har selv en plikt til å avstå fra å utøve rettighetene i ditt sertifikat dersom helsekrav ikke er oppfylt. Som nevnt over vil alle tilfeller av sykemelding være en klar indikasjon på at du ikke oppfyller helsekrav, og du har da alltid plikt til å avstå fra flyging med mindre tilstanden er vurdert av flylege.

Enhver flyger har et personlig ansvar for å være skikket til tjeneste ved utøvelse av privilegiene som følger flysertifikatet. Ved mangel på tilstrekkelig hvile eller ved andre forhold som kan medføre redusert oppmerksomhet eller flysikkerhet, plikter flygeren å avstå fra flygetjenesten. Det er også forventet at flyselskaper tar medansvar ved vurdering og oppfølging av piloter som ikke er skikket til tjeneste. Dersom flygeren rapporterer at han/hun er trett og uegnet til tjeneste skal operatøren umiddelbart frigjøre flygeren fra sine plikter uten at dette medfører andre sanksjoner eller konsekvenser.

Dersom du mener at du er helsemessig skikket til tross for at flylegen vurderer deg som ikke helsemessig skikket kan du kontakte luftfartsmyndighetene for å få saken overprøvd. For å sikre mest mulig effektiv saksbehandling må du sørge for at det foreligger mest mulig dokumentasjon før saken sendes til Luftfartstilsynet.

Flere medisinske tilstander krever at luftfartsmyndighetene tar stilling til saken og i slike tilfeller vil flylegen henvise din sak videre til Luftfartstilsynet. Hvilke tilstander dette gjelder er beskrevet i EU-forordning 1178/2011 Annex IV (Part-MED). Flylegen kan også henvise andre søknader dersom han/hun er i tvil i sin vurdering eller du ønsker å overprøve vurderingen.

 

Når søknader henvises til Luftfartstilsynet starter saksbehandlingen den dagen søknaden er komplett, slik at det normalt lønner seg å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon så tidlig som mulig. Søknader som er ukomplett blir returnert til flylegen med nærmere beskrivelse av hva som mangler.

Normalt vil saksbehandlingstiden være under 4 uker (20 virkedager), men noen tilfeller er mer komplisert slik at du må kunne påregne lengre behandlingstid. Vær derfor ute i god tid med neste kontrollundersøkelse før legeattesten utløper siden det kan foreligge forhold som må belyses nærmere før ny legeattest kan utstedes. Dersom det gjennomføres ny undersøkelse mer enn 45 dager før utløp av gjeldende legeattest vil gyldigheten bli definert fra den dagen du undersøkes og ikke fra utløpsdato for gjeldende attest.

Luftfartstilsynet fører tilsyn med at flyleger og innehavere av legeattester forholder seg til de regler som er gjeldende til enhver tid, og som ledd i denne oppgaven tas det rutinemessige stikkprøver av flymedisinske vurderinger og søknader i det elektroniske sertifiseringssystemet selv om disse ikke er blitt henvist. Dersom det blir oppdaget avvik i forbindelse med en slik kontroll kan du oppleve å motta brev fra Luftfartstilsynet med pålegg om ekstra undersøkelser eller retur av legeattest, selv om avvikene skyldes feil hos flylegen. Dette vil i så fall være hjemlet i regelverket og med formål om å sørge for at flysikkerheten er ivaretatt.

Dette er uproblematisk så lenge kontrollanten fungerer som fartøysjef under aktuell flyging. Det er kontrollanten som må vurdere og avgjøre om PC kan gjennomføres. Du må gå i dialog med den som skal gjennomføre prøven og du må forklarer bakgrunnen for din situasjon. Det er viktig at din medisinske tilstand ikke er av slik karakter at den kan sette flygingen i fare.